Kan (bør) hunden være med på skitur?

Det er veldig hyggelig å gjøre ting sammen med hunden, men husk å tilpasse enhver tur slik at den foregår på hundens premisser. En hund greier ikke begrense seg slik et menneske gjør, og vil løpe til den stuper for å holde følge med oss.



Det er nå mye snø mange steder her i landet, og mange lokkes ut på skitur. Da er det naturligvis fristende å ha med hunden, og veldig mange gjør nettopp det. Sørg for at det blir en trivelig tur også for den firbeinte, ved å tilpasse turen slik at den blir på hundens premissser også – og ikke bare våre.

Er det trivelig for hunden å være med på skitur? Hunden trenger å få være ute, den har behov for å bevege seg – og den liker å være sammen med oss. Men skitur kan jeg ikke med hånden på hjertet si så mye positivt om. En jeg kjenner og som har jobbet med hund i flere tiår uttalte at «det eneste som passer når man skal gå tur med hund i snø, det er truger». Altså en meget rolig tur. Det er fryktelig krevende for en hund å løpe i skisporet, eller løssnø – og hardt føre kan i tilegg skrape opp potene. Vi kan suse avgårde, mens hunden må gjøre alt selv. Der vi kan ta hvilepauser fordi skiene gjør jobben for oss både bortover og nedover, må hunden bruke beina sine hele veien. Hunden kan heller ikke snakke og si fra når den er sliten, eller trenger en pustepause.

Vil du ha med hund på skitur så sørg for at turen er tilpasset hundens alder og form, legg inn nok av rolige partier og tilstrekkelig med pustepauser. Ikke skli så fort at hunden mister deg av syne, gå på rolige steder hvor det ikke er så mange mennesker, og oppsøk steder hvor det er brede spor og rom i masssevis for en hund.

Vurdere dessuten potebeskyttelse, og vit at hunder kan ha behov for klær om vinteren (særlig de rasene som ikke har underull) – les mer om behov for klær i innlegget Vinteren er her – husk klær til hunden. Hunden kan også bli kald hvis dere stanser for å hvile (eller raste), og litt næring (mat, eller bare drikke) etter å ha brukt mye energi kan også være nødvendig.

Gjensidige oppsummerer godt på sin nettside med en sjekkliste før skitur sammen med hund – les mer på https://www.godtforberedt.no/ma-tenke-pa-nar-pa-skitur-hund/.

En tur bør alltid også inneholde helt rolige partier – uansett hvor trent og ivrig hunden er.

Her er vi på tur i snøen. Vi kom ikke like langt som om vi hadde gått på ski, men med bra tempo til fots får man både kondisjon, frisk luft og anledning til å prate. Kan anbefales!

IMG_5005

Hundemat – hva skal man velge?

Utvalget av hundemat er stort, både i dagligvare – og dyrebutikk. Her er noen generelle råd og tips om hva hunden trenger – og kan spise.




 

Hva trenger hunden?

Det avhenger av dyret, og det fins ingen generell oppskrift på den ideelle diett for ditt dyr.

Hunder trenger å få spise til de får metthetsfølelse, og maten bør oppleves som god (for hunden) – og gi gjerne hunden variasjon. En voksen frisk hund har godt av mat to ganger daglig. Den overlever på ett måltid om dagen, men skal den ha det godt trenger den to – og noen trenger kanskje enda fler.

Har hunden mye avføring så nyttegjør den seg ikke av maten. Bytt da gjerne fôr.

Tørrfôr har ofte vært gjennom mye syntetisk behandling, og da går næringsinnhold ned. Noen ernæringsspesialister hevder at denne typen fôr rett og slett ikke er mat. Tørrfôr er enkelt å servere, og kan være praktisk i mange situasjoner – men supplere gjerne med våtmat, råmat, eller kanskje har du noen middagsrester?

Det fins foreløpig lite tilgjengelig publisert forskning om hundemat, så for å bedre kunne vurdere hva du skal gi hunden kan det være nyttig å vite noe om hundens fordøyelsessystem.

Kort om hundens fordøyelsessystem

En hund er primært en kjøtteter, men kan selv bygge opp proteiner fra andre energikilder. Det vil si at en hund kan være vegetarianer, men det betyr ikke at dette er ideelt. En hund kan overleve på mange typer mat og kan leve på «junkfood», men lever bedre på sunn og variert mat med høy ernæringsmessig kvalitet. Man må altså skille mellom det å gi hunden mat slik at den kun får dekket sine helt grunnleggende behov og dermed ikke blir direkte syk – og en hund som får en type mat som gir optimal motstandskraft og energinivå.

En hund har kjøttspiserens tannsett og korte fordøyelseskanal og er bedre egnet til å fordøye kjøtt enn karbohydrat.

Karbohydrater er hardere for hunder og katter å fordøye, men det er billigere for matprodusentene.

Kilde: «Giv din hund og kat et sundt liv» av veterniær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Visste du at:

  • Mage-tarmsystemet hos hunden kan fordøye det meste
  • Hunden har et høyt nivå med magesyre slik at de kan fordøye store biter med mat og drepe bakterier hvis maten er fordervet
  • Har evnen til å gulpe opp mat som er ufordøyd, eller mat som av en eller annen grunn ikke går gjennom magesekken (dette er årsaken til at friske hunder noen ganger gulper opp maten, eller kaster opp, for så å spise maten igjen)
  • Magesekken er større enn hos planteeteren, fordi måltidene er færre og større
  • En hund kan klare seg uten mat i flere dager, men de MÅ ha væske (gjelder voksen sunn hund)
  • Anatomien er et rovdyrs, med tenner designet for å drepe dyr og rive i stykker maten
  • Hunder tygger ikke maten slik mennesker gjør, kjeve går bare opp og ned
  • Fordi de ikke tygger maten trenger de f.eks. tyggebein for å «rense» tennene for tannstein (dette eliminierer ikke behov for ettersyn av tenner hos veterinær)
  • Hunden har ingen fordøyelsesenzymer i munnen slik vi har
  • Tynntarmen er kortere enn hos mennesket, så maten går raskere gjennom systemet (ca. 6-8 timer for voksen hund)
  • Avføringen skal være fast og ha en brunlig farge
  • Et av de vanligste utfordringene hos hund er overvekt

Det er alltid fornuftig å oppsøke veterinær hvis hunden legger på seg, går ned i vekt, har uvanig håravfall – eller viser andre tegn på sykdom. Akkurat som mennesket kan hunder også ha feil i stoffskiftet.

Hunders smakssans er dårlig utviklet…

Samtidig er luktesansen meget velutviklet. Det er derfor ikke så sannsynlig at hunden ikke liker smaken hvis den ikke vil ha maten. Det er sannsynligvis lukten den ikke liker.

Det fins generelt sett tre typer hundemat, som alle hunder fint kan spise:

  1. Fabrikkfremstilt fullfôr (tørr- og våtmat)
  2. Råfôr
  3. Hjemmelaget mat

Fabrikkfremstilt fullfôr

Ferdigmat til hunden i form av våtmat på boks, eller tørrfôr i pose, er tilgjengelig i både dagligvare- og hundebutikker. Mye er bra, veldig mye er sånn passe – noe er direkte dårlig. Maten skal helst inneholde mest mulig protein fra kjøtt og fisk.

Mange av studiene gjort rundt hundemat er tradisjonelt sponset av firmaer som produserer hundemat. Leter man etter nøytrale artikler rundt hundemat så er det lite å finne. Det er dessverre slik at veldig mye av den ferdigmaten som er å få kjøpt på markedet i dag, både tørrfôr og våtmat, er varmebehandlet og har gjennomgått prosesser som har fjernet mye av næringsstoffene – og varmeprosessert mat inneholder gjerne en type protein og sukker som inneholder såkalte AGE (advanced glycation end-products). Mengden AGE hoper seg opp i kroppen over tid hos både mennesker og dyr som spiser mye ferdig prosessert mat – og dette kan føre til nedsatt almenntilstand og føre til sykdom.

The heating and processing causes sugars to «glycate» or stick onto the proteins – this reaction changes protein structures.

The pools of AGEs in our body are increased by our intake of dietary AGEs found in heat-prosessed foods. This increase of AGEs in our bodies from eating processsed foods has been associated with advanced aging and chronic disease states.

We may like the flavors dietary AGEs give processed foods, but their accumulation in our bodies have been linked with aging, cancer, inflammatory diseases such as arthritis, kidney disease, cardiovascular disease, and others.

You can see advanced glycated end-products as part of the whole processing of pet foods. They tend to be higher in canned food because they’re heat processed for a longer period of time than the dry foods.

You can feed pets conveniently or you can feed pets healthfully, but you can’t do both. If you’re looking to optimize health, you’re going to have to sacrifice convenience.

Kilde: What’s wrong with feeding fresh food to your pet? av Dr. Karen Becker (Healthy Pets by healthypets.mercola.com)

Velger du denne typen mat til hunden så les innholdsfortegnelsen og sjekk hvertfall at det ikke inneholder mye fyllstoff i form av f.eks. korn, poteter og ris. Det er ikke heldig for hunden med for mye karbohydrater.

thumbnail_img_42751.jpg
Først i innholdsfortegnelsen står korn, og det står ikke hvor mye korn fôret inneholder – eller hvor mye det er av de ulike ingrediensene.

no_1

mat3.jpg
Her er det ikke tvil om hva innholdet er: 80% laks + 20% frukt/grønt.

ok

 

 

 

 

 

Noen hundebutikker jeg har vært i er blitt veldig bevisste på innhold i fôret, men ikke alle. Det er de senere årene kommet flere produsenter på markedet som overhodet ikke har korn i hundematen, men 80-100% kjøtt. Eksempler på slike er: Orijen, Acana, og Vigor & Sage.

Mye av det som selges i dagligvarebutikker inneholder korn og fyllstoff som ikke er fra kjøtt eller fisk. Eksempler er Frolic og Pedigree. Det er ikke alle produsenter som har tydelig innholdsfortegnelse på maten, slik at man ikke vet hvor mye som kommer fra kjøtt/fisk – og hvor mye som er korn, mel, poteter, mais. Jeg har også sett våtmat hvor innholdsfortegnelsen er så uklar at man faktisk ikke vet hva som egentlig er inni der.

Hunden kan altså spise alle disse typene mat, men det er optimalt med mest mulig kjøtt – alt annet er stort sett fyll. Og det kan stilles spørsmålstegn ved sunnheten til mange av de ferdigproduserte produktene, selv om hunden tilsynelatende lever ok på dem.

Råfôr

BARF – Bones and Raw Food – er blitt godt tilgjengelig i Norge, og selges nå i mange dyreforretninger. Selv om hunden ikke lever vilt i naturen i Norge har den stadig fordøyelsessystemet til et rovdyr. Hunden har levet på rått kjøtt i tusenvis av år, mens tørrfôr til hunder faktisk bare har vært tilgjengelig i ca. 50 år.

Vom og Hundemat er stor på råfôr og er å få kjøpt i mange dyreforretninger. Denne maten selges i frossen tilstand, bl.a. i «pølser» som på bildet under, og må oppbevares i fryser.

IMG_4272
Råfôr fra Vom og Hundemat Fins til både ung – og voksenhund. Man får kjøpt både kjøtt og fisk.

Man kan også fint lage sin egen råmat hjemme. Det er en fordel om hunden noen ganger kan få med knokler og muskler i naturlig forhold. Rå kyllinglår, eller vinger, er utmerket.

Når man serverer råmat kan man ta utgangspunkt i ca. 500 gram kjøtt om dagen til en voksen hund på 25 kilo. Noen dyrleger mener bestemt at det ikke er nødvendig å måle opp porsjoner til hunden sin, men at hunden får riktig mengde mat når den

  • spiser opp alt
  • har stabil kroppsvekt som passer til rasen

Dette passer ikke for alle, så du må prøve deg frem – og stole på din egen dømmekraft.

Ph i magen er så surt hos en hund at svært få bakterier overlever, så hunder er motstandsdyktige overfor salmonella og campylobacter.

De tilfeller av sykdom forårsaket av organismer som salmonella eller campylobacter jeg har møtt hos hund i mine mange år som dyrlege, har uten unntak vært hos hunder som har spist tørrfôr.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Men – salmonella og og campylobacter er infeksjoner som kan smitte fra dyr til mennesker. Råfôring krever derfor at man har god hygiene mest av hennsyn til oss mennesker!

Og en annen ting: Svin og hare MÅ IKKE serveres rått. Denne typen kjøtt kan inneholde parasitter, og må derfor alltid varmebehandles før servering.

En fordel ved å servere råmat med bein og knokler er at hunden bruker litt tid på å spise maten. Døgnet har mange timer, og vi mennesker bruker gjerne litt tid ved måltidene. Som jeg har skrevet om tidligere er det beroligende for hunder å gnage – og gnager hunden din på møbler eller annet som du helst så den ikke spiste på – så kanskje et rått bein er noe å forsøke? En annen fordel ved denne type mat (gnage på rått bein) er at det er sunt for tenner og tannkjøtt. Og denne typen fôr gir hardere avføring, som kan være fordelaktig for analkjertlene.

Mange hevder at man gjerne ibant kan tilsette grønnsaker hvis hunden utelukkende får råmat. Da bør disse dampes og moses, eller blendes før servering. Dette for å bryte ned plantecelleveggen som er ufordøyelig for hunder, og gjøre næringsstoffene tilgjengelige. De fleste BARF forhandlere anbefaler kun grønnsaker som kilde til karbohydrater.

Gi gjerne hunden råfôr for det er mange fordeler ved denne typen mat. Men husk på god hygiene fordi det alltid er en mulighet for at rå mat inneholder sykdomsfremkallende bakterier. Maten bør derfor ikke stå fremme i timevis før den serveres, råmat bør holdes adskilt fra annen mat, vask hendene etter at du har håndtert rått kjøtt, og vask matskålen godt etter hvert måltid.

De fleste hunder liker råfôr veldig godt, men er den ikke vant til det så kan det ta litt tid for hunden å venne seg til dette. Innfør alltid nytt fôr gradvis, slik at magen får henge med.

Kan hunden få kjøttbein?

Ja – gi gjerne hunden bein. Så lenge beinet er rått (husk hygien ved håndtering av rått kjøtt). Kokt eller stekt bein kan splintres, mens rå knoker generelt fordøyes uten problemer:

Så lenge knoklene er rå, og alminnelig hygiene overholdes, har jeg aldri opplevd problemer. Teoretisk sett vil risikoen ved råforing bestå enten av å få kjøttbein i halsen, eller i å få infeksjoner fra det råe kjøttet. Naturligvis kan uhell skje. Men jeg har også hørt om hunder som har fått tørrfôr i halsen.

Knokler som har vært i ovnen, eller er kokt eller stekt, kan splintres som nåler. Varmebehandlete okse- og kalveknoker tolereres av noen hunder, men alle andre typer varmebehandlete knokler bør være bannlyst. Derfor skal skjelettet fra lørdagskyllingen i søppelbøtten! Rå knokler opptas helt annerledes, og selv rå kylling fordøyes som regel helt uten problemer.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Hjemmelaget mat

Hunden kan gjerne få rester av menneskemat – i mange land lever hunder hovedsakelig av dette. Det som er viktig å passe på hvis du utelukkende gir hunden rester av egen mat, er at hunden får i seg nok kjøtt. De fleste kan spise både poteter, ris og grønnsaker (kokte, ref. ovenfor) – men minst 50% av maten bør være kjøtt. Og pass på at varmebehandlete knoker, eller bein, er fjernet fordi de kan splintres opp. Har du tørrfôr som hovedingrediens så gi gjerne familiens rester som supplement – de fleste hunder tåler det meste inklusive salat, men bruk sunn fornuft og fjerne for eksempel svor fra ribben. De er belastende for bukspyttkjertelen, og dessuten usunt, å fortære mye fett. Hunden skal ikke fungere som søppelkasse, men kan ha stor glede av mye menneskemat.

Dette må hunden IKKE få – det er giftig for hunden

  • Sjokolade og kakao
  • Noen typer nøtter, særlig makadamianøtter
  • Druer og rosiner
  • Løk og hvitløk i store mengder
  • Det kunstige søtningsstoffet xylitol (E967)
  • Alkohol
  • Kaffe og te
  • Avocado
  • Melk

Kontakt veterinær så fort du skjønner at hunden har fått i seg noe av dette, før du eventuelt behandler – symptomer trenger ikke komme umiddelbart men kan komme på et senere tidspunkt og kanskje bli fatalt!

Du kan også ringe Giftsentralen som har døgnåpent – nummeret dit er 22 59 13 00.

Myten om brød med leverpostei

La meg skyte inn at leverpostei lukter veldig mye, og  og mange hunder er derfor veldig begeistret for leverpostei. Men den inneholder mye fett, selv om den også er rik på jern og proteiner – og på en brødskive som hovedsakelig består av karbohydrater så utgjør ikke brød med leverpostei noen god diett annet enn i små mengder.

Hvis du vil gi en brødskive til frokost, så gi en tynn skive med brød og smør på en god mengde leverpostei. Men varsko for hunder som sliter med overvekt- der må an være gjerrig med leverposteien og gjerne droppe smøret.

Det er ikke nødvendig å legge til for eksempel ølgjær og egg til hundematen slik man gjorde før – noen ga også valper beinmel. Omega-3 i form av fiske-, sel – eller krillolje er den eneste form for kosttilskudd jeg anbefaler, da kommersielle hundefôr inneholder små mengder. Dette er bra for pels, ledd og hjernens utvikling i en vekstfase.

Kilde: «Dyrlegens håndbok – hund» av veterinær Trude Mostue (Kagge Forlag AS, 2016)

Godbiter

Hundebutikker bugner av godbiter, og dette er også tilgjengelig i noen matvarebutikker. Også her fins det mye bra å få kjøpt, i den forstand at det er rent og inneholder lite fett – les innholdsfortegnelsen. Country Line fra Dr. Clauder’s på bildet er bare ett eksempel på godbiter som er av rent kjøtt, men man kan også fint lage denne typen mat selv ved å tørke mat i ovnen på lav varme.

thumbnail_img_4274-e1495174545699.jpg

Når det gjelder tyggebein, så kjøp gjerne i løs vekt slik at hunden får variasjon – og gjerne rå mat. Veldig mange dyrebutikker selger tørkete muskler, ører mv. i løs vekt. Kanskje syntes ikke hunden de godbitene du gir er så gode, og da er det ergerlig om man har kjøpt en stor pakke – eller mange like. Hunden blir ikke bortskjemt om den får noe å gnage på hver dag, kanskje når den skal være alene hjemme – eller om kvelden for å roe seg ned. Det å få valgmuligheter styrker selvtilliten hos hunder, og en hund kan ikke få for mye selvtillit. Legg derfor gjerne frem et lite utvalg som hunden kan få velge mellom, la den få velge èn ting som den tar med seg – og fjern resten.

Noen spesielle hensyn: valp – unghund – voksen hund – senior?

Valp og unghund vokser fort, og skal bygge muskler, knokler og hjerne. De trenger derfor mye kvalitetsprotein, mer fett og mindre karbohydrater enn voksenfôr, samt vitaminer og mineraler. Frem til hunden er utvokst, det vil si frem til den er cirka et par år, trenger den høyprotein og høyfettfôr. Hunden danner fettceller når den er valp, og blir den fet når den er liten forblir fettcellene der resten av livet. Valper skal IKKE slankes, så pass på at valpen får riktig mengde mat uten for mye fett.

Når hunden er voksen må mengden fôr tilpasses aktivitetsnivå. En overvektig hund er ingen lykkelig hund, den vil alltid strebe etter å følge med – men vil pese og slite. Fôr for voksen hund skal generelt inneholde litt lavere proteinnivå, og mindre fett, men samme innhold mineraler og vitaminer. Det er hovedsakelig fettinnholdet som nå skal varieres alt ettersom hvilken livvsstil man har (aktiv/normal aktiv/lite aktiv).

Når er hunden gammel? Fra cirka 7-8 års alder, avhengig av rase og hva slags type liv hunden har levd. En senior hund har litt lavere forbrenning, kanskje noe lavere aktivitet, muligens slitasje i ledd. Fôret bør derfor inneholde lavere nivå av proteiner sammenlignet med unghund, men kvaliteten skal ikke være dårligere. Fettnivået bør reduseres for å unngå fedme og overbelastning av ledd og hjerte. Og tilsett gjerne Omega-3 som er bra for leddene.

Tegn på feil foring kan være (men kan også skyldes sykdom):

  • Blasse og sløve øyne
  • Sprukken og tørr snute
  • Sprukne og tørre poter
  • Matt og blass pels
  • Kløe i pelsen
  • Rødlig tørt flass
  • Ustabilt eller lavt energinivå
  • Tynn eller overvektig kropp
  • Løs eller variabel avføring

Med riktig fôr skal hunden være kvikk og årvåken, ha klare, kvikke og blanke øyne, en pels som er blank – den skal være aktiv og ivrig etter å komme ut på tur. Avføringen skal være fast, og kroppen skal ha god muskelmasse.

Hvordan vet jeg om hunden får riktig mat?

Er hunden årvåken og energisk, pelsen er blank, avføringen fast og fin og brunlig i fargen, og vekten er passe (ikke tykk, og ikke tynn) – så får sannsynligvis hunden din det den trenger.

Samtidig – hvis du ikke allerede gir variert kost – så håper jeg du er blitt inspirert til å la hunden få variasjon i matveien. Det er ikke så mye som skal til, og det er mye lettere å få til enn man kanskje skulle tro.

Og husk alltid at en slank hund er en lykkelig hund. Hundefutter

Tur – innhold, hvor lang, og hvor mange pr. dag

Vi mennesker bruker utemiljøet til mye forskjellig – i tillegg til spaserturer så gjør vi for eksempel ærender og trener. For hunden er turen først og fremst for å snuse på verden – litt som når vi leser avisen. Samtidig er det forskjell på rasene når det gjelder tempo, lengde og utholdenhet.

Bildet over er tatt på en av hundetrenersamlingene i 2016. Vi spaserer i rolig tempo, og koser oss i det flotte landskapet som er fullt av spennende lukter og lyder.



 Vi er lovpålagt å mosjonere hunden vår

Loven stiller følgende krav til hundeeier:

  • hunden skal ha aktivisering som passer til rasen
  • hunder skal mosjoneres og aktiveres daglig
  • hunden skal luftes minimum tre ganger daglig for å gjøre fra seg
  • hundeeier må sørge for at hunden ikke blir utsatt for negative påkjenninger og belastninger som påvirker dyret negativt – herunder manglende beskyttelse mot vær og vind

Hva trenger en hund av mosjon?

Det finnes det ikke noe entydig svar på, for det kommer an på flere ting: hvor gammel er hunden, hva slags rase er det, har hunden spesielle behov osv.

Generelt har alle hunder behov for å røre på seg, og aktivitetsnivå må tilpasses alder og type hund. En voksen frisk hund trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav den ene turen bør ha litt lengde (fem kvarter). Les alltid om din rase og finn ut hva din hund trenger.

Se også blogginnlegg om hundens behov for mat, søvn, og morsjon.

Mattilsynet skriver følgende på sine nettsider:

Hunden må luftes minst tre ganger om dagen. I tillegg til å gjøre fra seg, trenger den også å bruke både kroppen og hodet for å få tilfredsstilt sine behov. De ulike hundetypene er avlet frem for ulike «jobber» og trenger derfor ulik form for aktivitet for å være fornøyde og veltilpasset.»

Kilde: Mattilsynets «Veiledning om hold av hund«

I tillegg til mosjon trenger alle hunder også annen aktivitet, som for eksempel å oppleve nye miljøer sammen med eier, bruke nesen sin (sporøvelser ute eller inne – f.eks. søke etter godbiter eller kosedyr), eller være sammen med andre hunder. Det forebygger både adferds- og helseproblemer når man gir hunden aktivitet og mosjon som passer den enkelte hunden.

Her er noen ytterligere tips rundt mosjon:

  • Valpen skal ikke gå tur, ei heller i trapper. En valp skal rusle litt rundt, ikke for langt og ikke for fort – den har behov for å snuse.
  • 3 mnd gammel: er fremdeles veldig liten, og trenger kun ti minutters tur. Deretter kan man øke turen med fem minutter pr. måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet til en valp, enn å gå tur.
  • Frem til hunden er 2 år: skal ikke ha mosjon. Gå heller på langgrunne, i ulendt terreng, og gå sakte. Da bygges kjernemuskulatur. For mye tur som unghund kan gjøre at hunden utvikler for mye muskler, som blir harde og trekker seg sammen.
  • Voksen hund dvs. fra 2-3 år og til den blir gammel ved 8-9 års alder, trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav én av turene bør være på fem kvarter (altså litt lengde).
  • Når hunden blir eldre kan ledd bli stive og lange turer bli for slitsomt. Vurdér hundens form, og ta hensyn. Ha gjerne flere korte økter og én hyggelig aktivitet pr. dag.

 

En hund velger seg ikke en joggetur, hvis den fikk velge

Får hunden velge, så er sakte fart øverst på listen – og nok av ting å snuse på, eller undersøke. Bare i rolig tempo er det rom for å snuse på det som passeres og møtes. Så når hunden stopper, så stopp gjerne selv også – for stanser hunden så er det gjerne en grunn til det.

DSC04119

Hvis du ikke har forsøkt, kan du gjøre et eksperiment. Har du forsøkt å slippe løs hunden din når dere er på en rolig plass, uten andre i nærheten, for så bare å observere hunden? Først vil den kanskje løpe litt rundt, men etter en liten stund vil den antagelig gå over til å rusle rundt og lukte og undersøke bakken der dere er. Og når den er fornøyd med snusingen så vil den sannsynligvis legge seg ned.

Her er det åpenbart også forskjell på rasene – noen hunder er avlet frem for å løpe mye. Det er likevel slik at alle hunderaser har behov for å snuse på verden.

Hva med å bytte ut sykkeltur, skitur, løpetur osv. med en snusetur?

Utover daglig tur, må hunden også få såkalt rasemessig tilpasset aktivitet jevnlig. Mosjons- og stimuleringsbehov avhenger av rase og hva hunden opprinnelig er avlet for. Jakt-, gjeter-, selskaps-, trekk- og vakthunder har ulike behov, og raser som er avlet for spesielle bruksområder kan vantrives når de ikke får utløp for naturlig atferd. For de fleste hunder vil det ikke være tilstrekkelig mosjon/aktivisering å bare slippes ut i hagen.

Kilde: Mattilsynets Tilsynsveileder for hund, side 9

Det er veldig hyggelig å gjøre ting sammen med hunden, men det må være på hundens premisser, og ikke våre.

De fleste som har hund har kanskje også hatt med hunden enten på joggetur, sykkeltur, skitur, til butikken – eller kanskje alt dette og mer til. Jeg mener ikke at hunden aldri skal være med på noe av dette, men det må være på hundens premisser og ikke våre.

Jeg syklet mye med min golden retriever da jeg var barn, og hele sykkelturen kunne til og med være på asfalt. Mens jeg trillet avgårde uten å bruke særlig mange krefter, løp hunden min lange strekk av gangen. Hunden kan ikke ta på seg joggesko med demping. Den kan ikke snakke og si at «nå trenger jeg å gå litt, for nå har jeg hold». Sykkeltur kan bli veldig monotont for hunden. Så kanskje hunden ikke trenger være med på den lange sykkelturen?

Det samme spørsmålet gjelder for skituren – er det trivelig for hunden å være med på skitur? Jeg tenker at ofte er svaret «nei». En jeg kjenner som har jobbet med hund i flere tiår uttalte at det eneste som passer når man skal gå tur med hund i snø, det er truger. Altså en meget rolig tur. Det er fryktelig krevende for en hund å løpe i skisporet, eller løssnø – og hardt føre kan skrape opp potene. Vi kan suse avgårde, mens hunden må gjøre alt selv. Jeg syntes det er fælt å se hunder som pesende og hylende spurter nedover en lang bakke, mens den speider etter eier som allerede er ute av syne.

En tur bør alltid også inneholde helt rolige partier.

dog-walking-1070076_960_720

Når turen har vært for mye – noen tegn

Hunden kan føle seg overveldet, og faktisk også stresset, når den kommer hjem fra tur – hvis turen har vært for lang, for slitsom, det har skjedd noe underveis som hunden er blitt redd for osv. Tegn på at det er blitt for mye for hunden kan være:

  • Hunden biter i båndet sitt
  • Hunden biter i buksebeinet ditt
  • Hunden setter seg ned og klør seg
  • Hunden rister seg uten at det ser ut til være noe i pelsen
  • Hunden fyker rundt i hagen, eller stua, når dere kommer hjem fra tur

Hvis dette er tilfellet, så må du finne ut hvorfor – og få bort årsaken. Gå gjennom turen, eller det dere har gjort, og tenk over hva det kan ha vært som ble for mye.

En hund som løper rundt som en propell er full av stresshormoner.

 

Når været er dårlig, eller man slettes ikke har lyst til å gå tur – hva da?

Noen ganger har man slett ikke lyst til å gå ut. Er været dårlig (f.eks. tordenvær, kraftig regn, vindfullt, kaldt, mye snø) er det hunder som ikke trives med tur. Og iblant er det ok å bare gjøre fra seg, for så å gå inn igjen. La hunden være med å bestemme. Det å trekke en hund etter båndet for å tvinge gjennom en tur i ruskevær har ingen hensikt.

Har ikke hunden lyst til å gå, så forsikre deg alltid om at det ikke skyldes smerter eller sykdom.

Det går an å stimulere hunden innendørs også. Alle hunder trives med å bruke hodet, og mange hunder kan med hell gjøre mer av akkurat det. Det er faktisk nødvendig at hunden blir stimulert så den slipper å kjede seg.

Det fins mange alternativ til aktiviteter ute og inne. Se innlegget om beriket miljø for eksempler på uteaktiviteter.

Det er faktisk ikke lov til å sette fra seg hunden utenfor en butikk

Det er kanskje godt kjent, men jeg tar det med likevel: det er ikke lov å sette fra seg hunden utenfor en butikk. Det er til og med straffbart og kan håndheves med fengsel i inntil seks måneder.

Hundeloven lyder slik:

§ 5.Forbud mot å gå fra bundet hund

Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser

Bundet utenfor en butikk risikerer man ikke bare at hunden kan bli stjålet, men setter dessuten hunden i en vanskelig situasjon. Hunden blir fratatt muligheten til å reagere naturlig hvis noen kommer bort for å hilse (den kan ikke bare gå vekk fra situasjonen). Og selv om det er mennesket som har presset hunden inn i situasjonen, så kan det få fatale følger for hunden. Så, hvis man gjerne vil ha med hunden til butikken, så kan jo én være ute sammen med hunden mens en annen er inne og handler?

Å forsvare en ressurs er naturlig for hunder

Ressursforvaltning er viktig for hunder. Noen forsvarer tingene sine, mens andre deler. De fleste hunder må trene på å dele.

Hunden på bildet over føler seg ikke trygg på at han får beholde det han gnager på, og ser vaktsomt opp på den som nærmer seg.



Det er et tillitsbrudd å stjele ting fra en hund

Når en hund har noe i munnen, betyr dette på «hundsk» at dette har jeg og dette eier jeg.

Det er uhøflig å ta noe fra et menneske, og det er like uhøflig å ta noe fra en hund.

Det er faktisk et dyptpløyende tillitsbrudd å stjele noe fra en hund.

Hvordan få hunden til å gi fra seg noe frivillig uten å stjele?

En god måte å få hunden til å gi fra seg ting på, er rett og slett å forhandle.

Finn frem noe du kan forhandle med. Kanskje en liten godbit, eller noe som hunden liker. Det må være attraktivt for hunden, ellers vil den ikke være interessert i å bytte.

Lag en lyd, for eksempel en smattelyd ( eller lignende – poenget er en lyd som gjør at du fanger hundens oppmerksomhet). Når hunden ser på deg og du har fått dens fulle oppmerksomhet, kan du tilby det du har i hånden. Når hunden tar det du tilbyr og er opptatt av det, løfter du rolig bort det du ikke vil den skal holde på med.

Et alternativ er selvsagt å vente til hunden holder opp med tingen. Gå da rolig bort og løft det utenfor hundens synsvidde.

Å gnage på noe virker beroligende

Når hunden gnager på noe i mer enn 3 minutter, så begynner kroppen å produsere endorfiner – som roer ned kroppen. Så det å gnage har en beroligende effekt. Det å ha noe å gnage på er derfor en fin aktivitet for hunden når den for eksempel skal være litt alene.

En kong kan fylles med noe godt, og gi beroligende hygge som varer en stund

En kong (se bildet under) er laget av  naturgummi, og er meget holdbar. Kong fins i 5 størrelser og mange farger, og koster noe over hundrelappen. Den er hul, og kan fylles med mat – gjerne noe seigt som for eksempel litt leverpostei. Eller man kan fylle kongen med litt god (hunde)mat, putte den i fryseren, og så la hunden bruke tid på å få ut den frosne maten. Løse godbiter faller raskere ut, men kan selvsagt også godt brukes.Fyll en kong med noe seigt som lukter godt (og som hunden tåler). Da får kongen virkning som en «endorfinpille».

Det fungerer også flott om man fyller f.eks. innsiden av en gammel sokk med noe godt.

Dog_enjoying_black_kong_toy
En kong fylt med noe godt kan være en fin og beroligende aktivitet.

Litt om hundens følelser og behov (søvn, mat, alene hjemme)

Vi har total makt over hunden. Vi bestemmer hvor den skal sove, når den får tur, hva den får spise, når den får mat, hvem den får hilse på, osv.

Alle hunder har en egenverdi, og et individuelt behov.



 Behandle hunden med respekt og kunnskap – de føler mye av det samme som oss

Det limbiske systemet er en samlebetegnelse på de utviklingshistoriske eldste delene av storhjernen, og av betydning for bl.a. emosjonelle reaksjoner som frykt og sinne. Dette er likt hos mennesker og dyr. Følelser er universelle, men selv om mennesker og hunder er utstyrt likt, vet man ikke hvordan hunden (eller andre mennesker for den saks skyld), føler – eller opplever – ting i forhold til en selv.

Hunder har egne behov. Alle hunder har en egen personlighet, ingen er like. Hunder trenger, akkurat som oss mennesker, å få dekket disse behovene for å ha et godt liv. Blant det viktigste er:

  • kjærlighet
  • samvær med familien sin
  • trygghet
  • å få lov til å være med å bestemme (la hunden for eksempel få velge hvilken vei dere skal gå på tur)
  • å bli sett og hørt
  • et kjærlig hjem der ingen truer dem og gjør dem redde
  • mosjon
  • søvn
  • mat og drikke
  • egen seng på et lunt og trygt sted (med god temperatur, og skikkelig ventilasjon)

 

Mat – trenger hunder variasjon?

Hunder tygger ikke maten slik vi gjør, og de har en mye dårligere utviklet smakssans enn oss. Samtidig så har de omkring en million ganger bedre luktesans enn mennesket. Luktesansen er særdeles godt utviklet hos hunden, selv om det kan være tildels store forskjeller mellom raser.

En hund som ikke liker lukten av noe, for eksempel mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det.

Noen hevder at hunder aldri går lei av en bestemt mat fordi de ikke smaker forskjell, og derfor kan spise den samme maten hele livet. Jeg har truffet på mange som sier at de serverer tørrfõr hver eneste dag til hunden, eller den samme maten dag ut og dag inn.

Hvis man ikke får servert noe annet enn det vanlige, og er skrubbsulten, så spiser man vel hva som helst?

Jeg har alltid variert kosten til de hundene jeg har hatt, og er ikke i tvil om at hunden setter pris på dette. Noe blir spist opp raskt, mens mat som ikke faller i smak blir liggende igjen i skålen. Det er ikke et holdbart argument at «hunden spiser jo opp maten, så den bryr seg ikke».

Vi ville syntes det er nitrist å spise det samme hver eneste dag – det samme mener jeg gjelder for hunden.

 

Hvis du har anledning, så gi hunden valgmuligheter

Har du forsøkt å legge frem 3 ulike tyggebein (eller noe annet godt – lag noe selv, eller kjøp i dyrebutikk ) foran hunden din, og så la den i ro og mak få velge selv? Hvis ikke du har det, foreslår jeg at du gjør det. Og hvis du har anledning, så gjør det gjerne hver eneste dag.

Jeg har sett en hund få dette valget for første gang, og det var en herlig opplevelse:

Hunden stod først og så på de tre tingene som lå på gulvet (med litt avstand mellom hver ting). Så gikk den forsiktig bort til de ulike tyggegodbitene, og snuste flere ganger lenge på hver eneste av dem – frem og tilbake mellom bitene. Etter en stund ble den utvalgte biten løftet forsiktig opp, og fraktet bort.

Hunder trenger valgmuligheter, og de har behov for å få velge selv. Det styrker selvfølelsen, og gjør dem tryggere på seg selv.

Animal Dog Chewing Bone Canine Chewing Bone Pup     dog trats

Det fins mange tyggebein å velge mellom i butikken. Kjøp gjerne bare én av hver – for å få variasjon, og også fordi det godt kan være at hunden ikke liker alle like godt. Eller lag noe selv, av eksempelvis middagsrester. Det smaker antagelig mye mer, og billigere er det også.

 

Hjemme alene – helst ikke mer enn 3-5 timer i strekk…

Det er mot en hunds natur å være alene. I dagens samfunn er det mange hunder som likevel tilbringer mye tid for seg selv. De aller fleste må på jobb mesteparten av dagen. Jo mer hunden er alene, desto større behov har den for stimuli resten av døgnet.

Har du noen som kan stikke innom hunden i løpet av dagen, holde den med litt selskap – kanskje lese avisen og ta en kopp kaffe? I dag fins det tilbud om hundelufting. Se om det kan være noe for deg og din hund?

Hunden trenger mye søvn – en voksen hund trenger 14-18 timer søvn. Men å la hunden være alene hele dagen mens vi er på jobb med tanke om at «hunden jo sover mesteparten av dagen likevel» er ikke godt for noen hunder.Så forsøk om du kan å unngå det.

Det ideelle er å ikke være mer enn 3-5 timer alene (gjelder voksen hund, som gradvis er blitt lært opp til å takle å være alene).

Hvis hunden er alene hele dagen – så la den hvertfall få sove sammen med deg

Hunder er sosiale sovere. Dette innebærer at hunden får best søvn når den ikke sover alene. Dette har å gjøre med overlevelse å gjøre, og fordi det regulerer kroppsvarmen. Hvis du ikke kan ha hunden i sengen din, så sett hundens seng inntil din seng. Blir dette vanskelig – hva med å la hunden sove i et tilstøtende rom med døren åpen slik at den har deg i nærheten. Hvis hunder må sove alene, så ligger de på vakt. Det er ikke naturlig å ligge alene – hunder bytter på å vokte over hverandre.

hund sover i seng

Les mer om søvn her: Hundens seng.

 

Hunden har ulike behov for mat, søvn, og morsjon gjennom livsfasene

En valp har spesielle behov, og  når hunden blir voksen og etterhvert gammel endrer behovene seg – akkurat som hos mennesket. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.



Hundens livsfaser

Vær oppmerksom på at de ulike behovene kan variere fra hunderase til hunderase. Les om rasen din. Dessuten er det slik at små raser generelt har lengre forventet levetid enn større raser, og små raser vil aldres langsomt. På den annen side vil store hunder bruke lenger tid på å nå voksen alder, og eldes fortere. Aldringsprosessen er langsom og gradvis. Generelt kan fasene i livsløpet inndeles slik:

  • Valp: frem til ca. 4.5 måned
  • Unghund: fra ca. 5 mnd.
  • Voksen: fra 2-3 år
  • Gammel: fra ca. 8 år

Valpen

zita-spiser-sko

Valpen trenger noen å være sammen med, ro, trygghet og mye søvn. La valpen være i fred når den trenger det. Den er nysgjerrig, og trenger å få lov til å utforske, i eget tempo, og i trygge omgivelser. Gi valpen egne ting den kan få lov til å herje med. På bildet er Zita (cocker spaniel-valpen vi hadde da jeg var ung) med en av sine leker. Hunder trenger ting å tygge på, og de trenger flere egne ting fordi det å ha valgmuligheter styrker selvtilliten. Hunder kan ikke få for mye selvtillit.

Frem til 16 uker dannes det viktigste grunnlaget for hvordan valpen forholder seg til verden rundt seg resten av livet, så bruk denne tiden godt. Vær rolig, introduser alt gradvis – la valpen få undersøke, snuse, høre lyder, smake (tygge på ting), – bestandig i sitt eget tempo. Veiled på en positiv måte – bruk aldri kjeft, eller straff.

Valpen – mat, søvn og morsjon

Gi i begynnelsen 4-5 måltider pr. dag. Husk at en valp rett og slett er en liten baby.

En valp sover i gjennomsnitt 16-20 timer i døgnet,  og da helst med mennesker rundt seg fordi hunder er sosiale sovere (en sosial sover er en som trenger å sove sammen med andre).

Det er lett å bli ivrig og overstimulere valpen. En valp skal ikke gå tur eller i trapper. Rusle litt rundt, ikke langt og ikke fort, så den får snust litt. Utvid valpens horisont gradvis. En hund på 3 måneder trenger kun 10 minutters tur. Øk deretter turen med 5 minutter pr. måned.  Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet enn å gå tur.

Det er alltid bedre å bevege seg for lite enn for mye i ung alder. Gjør man for mye som ung, litt for mye på asfalt – så kan dette påvirke skuldrene negativt. Skuldrene er et svakt punkt.

En ung hund har ikke rukket å bygge muskler. Å gå mye tur som ung gjør at hunden kan utvikle for mye muskler som blir harde og trekker seg sammen.

Unghunden

unghund-i-lek

Ungdomstiden varer frem til voksen alder. Unge hunder er som unge mennesker – de liker aksjon og bevegelse, kjeder seg lett når ingenting skjer, har ikke selvkontroll, og greier ikke styre seg når noe spennende foregår. De har dårlig konsentrasjonsevne, og husker kanskje ikke hva du nettopp ba om. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner. Ellers lærer de ikke å konsentrere seg, men går lei. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte – la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, hjelp den til å fortsette. Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre. La den få treffe andre, og heller enn å treffe mange hunder er gode regelmessige faste venner mye viktigere. Lange økter med terping på øvelser + korrigeringer ødelegger lærelyst. Lær hunden å takle ulike situasjoner i alle slags miljøer, i små porsjoner basert på mestring og  suksess. Hunder er som mennesker sosiale vesener som må lære kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll litt etter litt.

Både å jogge og sykle med hunden bør vente til hunden har passert 2 år. Dette for å unngå belastningsskader. På større raser bør man kanskje vente enda lenger.

Sykling og jogging bør også begrenses til et par dager i uken, og det skal alltid være i trav – fordi trav bygger muskler, mens galopp bryter ned.

Når hunden er voksen

Alle hunder har en helt egen personlighet, ingen er like og alle har sine særtrekk, interesser og behov. Kjenn hunden du har, og ikke den du ønsket deg, eller tror du har.

Gå gjerne tur tre ganger om dagen, hvorav en av turene har litt lengde (ca. fem kvarter). Gå tur i sakte fart, tur er for å snuse på verden. La hunden få bestemme – når den stopper så stopp selv også.

Både kroppen og hjernen trenger trim. Les om ting du kan finne på sammen med hunden din, for eksempel enkle søkeøvelser. La hunden få være sammen med deg, den trenger familien sin.

Server mat minst to ganger pr. dag, og varier gjerne hva du gir.  Hunden har veldig god luktesans, så det viktigste er at maten lukter godt.

Ikke la hunden være for mye alene hjemme, maks 3-5 timer i strekk.

Alderdom

Gamle hunder er mer engstelige, og får lavere toleranse for å være alene. Selv om hunden har mindre energi, trenger den stimulans. Flere korte økter er bedre enn få og lange turer. Legg gjerne inn en hyggelig aktivitet pr. dag. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.

zenta5-3
Her er min far og hans 12 år gamle Engelske setter. Hun er nettopp kommet for å prate litt. Da bøyer hun seg mot ham, legger hodet sitt inntil halsen hans, mens hun lukker øynene og «brummer».

Tegn på alderdom kan være:

  • Stive ledd: Hold hunden slank og gi omega 3 og fôr med lavt fettinnhold.
  • Hvis hunden unngår å tygge – sjekk tennene.
  • Søvn: juster forventningene, trapp ned på turgåingen, ta hensyn, la hunden få sove og hvile mer enn før.
  • Øyne: mange hunder får grå stær i linsen når de blir eldre, men akkurat som mennesker kan hunder klare seg med de andre sansene når synet svikter.
  • Kuler: eldre hunder kan få mange kuler, og de bør alltid sjekkes selv om fettkuler er vanlig.

Tegn på smerte kan være: pesing, at hunden er rastløs, piper, virker deprimert og stille, redusert matlyst. Noen søker mennesker når de har det vondt, andre trekker seg vekk. Oppsøk veterinær hvis du er det minste i tvil. Generelle tegn på en gammel og sliten hund: sover veldig mye, viser liten interesse og respons når du ønsker kontakt, vil ikke ut på tur, spiser lite, og viser lite livsglede.

Alle hunder har en egenverdi.

Du er hundens familie.

Vær en positiv forelder og omsorgsperson.

Uteaktivitet som ikke krever «tur» – lag et beriket miljø selv, eller oppsøk et nytt sted som stimulerer hundens sanser

Et beriket miljø er rett og slett et miljø tilført ting. Så lenge det ikke er giftig for hunder, eller kan skade dem på noen måte – kan nær sagt hva som helst brukes.



Stimulere hundens sanser

Hensikten med å lage et beriket miljø er å la hunden få bruke sansene sine, i et tempo som hunden velger selv. Hunden kan være i bånd, eller løs hvis området er gjerdet inn (eller dere er inne). Men vær alltid tilstede og hold øye med hunden.

La gjerne hunden få undersøke/oppleve ting som stimulerer alle sansene:

  • synet
  • smakssansen (surt, søtt, bittert)
  • luktesansen
  • hørsel
  • følesans/berøring/posisjon i rommet (trykk, berøring, hurtigheten, vibrasjon + temperaturfølsomhet kulde/varme)

Sansene er på linje med menneskets, men det er stor forskjell i kapasiteten for den enkelte sans. Mennesket har for eksempel mye bedre smakssans enn hunden – mens hunden lukter vesentlig bedre enn oss.

En ung hund trenger selvtillit. Å lukte, smake, undersøke nye ting – å tørre, og å mestre – det bygger selvtillit.

Legg frem ting som tåler å bli snust, smakt, balansert  og tråkket på. La hunden få bruke hodet og alle sansene ved å undersøke tingene i ro og mak. Gamle klær, en hanske, en presenning, en plastbeholder fylt med singel og som rasler når den blir flyttet på, pinner, kongler, mm.

Når hunden har fått nok (eller er stresset, eller sliten)  vil den bli rastløs og ikke greie konsentrere seg lenger. La hunden få bestemme varigheten. Å få lov til å velge bygger også selvtillit.

hundekurs-24-25-10-15-028
Her lukter Lissie (blanding av bordercollie, pitbull, og engelsk staff) på vann tilsatt bittelitt smak. Dypp for eksempel en tepose med urter oppi en liten stund, litt saft – eller noe som er nytt for hunden. Hunder har veldig god luktesans, og syntes dette er spennende.
hundekurs 24-25.10.15 059
Nova (golden retriever) undersøker en leke laget av tekstil. Kanskje er det lukten som gjør den spennende, utseendet – eller hva?
hundekurs 24-25.10.15 007
Alesso (schæfer) undersøker et skinn – det kan både luktes, smakes – og tråkkes (føles) på.
hundekurs 24-25.10.15 024
Lissie sjekker en gammel vannflaske. For hunden kan den være spennende både å se og å lukte på. Flyttes på kan den også. Fylt med noen kongler vil den lage lyd i tillegg.

Visste du at hunder er delvis fargeblinde?

Hunder ser ikke fargene rødt, oransje, eller gult. En rød ting som ikke lukter noe vil dermed ikke være lett for hunden å få øye på.

Sett opp en liste over steder hunden kan få være med og undersøke fritt

Å undersøke inne i garasjen, hjemme eller hos andre, er spennende. Eller hva med å la hunden få undersøke andres hage i fred og ro?

Man kan også oppsøke steder etter at andre er gått hjem, og la hunden utforske der (utenfor en butikk, eller andre steder hvor det har vært mange mennesker).

Sett opp en plan over steder hunden kan få være med og utforske.

Mange hunder har liten utholdenhet – og greier ikke konsentrere seg lenge av gangen. Vær tålmodig, bygg opp hundens selvtillit over tid. Gi hunden valgmuligheter som bygger selvtillit, og dermed også trygghet.

 

Logring betyr ikke bare at hunden er glad

Hunden kommuniserer hele tiden.

Her er noen tegn som kan være nyttig å lære. Ikke bare for å unngå uheldige situasjoner, men for å knytte et enda tettere og bedre bånd til hunden.



Hundens språk – hvordan tolke hundens signaler

Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Når vi forstår hva hunden forsøker å formidle kan uheldige situasjoner unngås. Når man kan lese hundens signaler, forstår dem – og kommuniserer dette tilbake til hunden – så slapper hunden mer av – og man får mer forutsigbarhet i samværet. Dette er positivt både for menneske og hund.

 

Logring med stive korte bevegelser er ikke et «gladtegn»

Hunden logrer raskt med halen og hele bakenden når den er glad og vennlig til sinns. Men hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning.

Noen situasjoner som hund leser annerledes enn menneske

  • Mennesket er kanskje redd for hunden, vil bort, og løper for å komme vekk. Hunden tror du vil leke – og løper derfor etter deg. Hvis du vil bort fra en hund, så snu deg og gå rolig vekk.
  • Du løper rett mot hunden, og stirrer samtidig kanskje rett på den. I hundeverdenen er det uhøflig å både gå, og løpe, rett mot noen. Det er i tillegg truende adferd. Hunder kan derfor bli redde når man løper, og går, rett mot dem – fordi de kan tolke dette som at du er farlig og vil sloss med den. Løp derfor i en bue, eller aller helst gå i stedet. Og da ikke rett mot hunden, men i en svak bue.
  • Mennesker krangler innimellom, noen ganger høylytt, og kan ha et ukontrollert kroppsspråk. Dette kan gjøre en hund usikker og stresset. En god vane er å alltid oppføre seg rolig, vennlig og lavmælt i nærheten av hunder.
  • Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker er det mange hunder som reagerer på. Noen hunder kan fort bli veldig ivrige hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Ro ned leken, eller vurdere å slutte.

Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden

Hunder har mange små tegn som ikke er intuitivt lett å lese for mennesker. Når en hund føler seg ukomfortabel kan den vise dette på mange ulike måter. Alt etter situasjonen – og stressnivået til hunden – vil hunden gi vage (f.eks. snu hodet såvidt til siden), eller sterke (f.eks. knurre) tegn.

Når det begynner å bli litt mye for hunden, trenger den noen ganger hjelp for å komme seg ut av situasjonen. Her er noen tegn hunder gir, som kan bety at hunden begynner å mistrives i situasjonen:

  • slikke seg på snuten
  • slikke seg rundt munnen
  • gjespe
  • klø seg
  • riste seg
  • snu hodet til siden (som en kvikk bevegelse, såvidt synlig, eller snudd overdrevent til siden)
  • snu hele kroppen
  • fryse i en posisjon (sittende, stående, eller liggende)
  • gå ned med frambena i en bukkende stilling (dette brukes også som en invitasjon til lek)
  • sette seg ned med ryggen til
  • legge seg ned på ryggen med beina i været. Dette er et av de sterkeste dempende signalene en hund kan gi, og blir ofte misforstått som underkastelse, eller at hunden vil klappes på magen. Hvis det ikke er din egen hund som helt åpenbart er i kosemodus, og en voksen er sammen med barnet – så GÅ VEKK hvis hunden legger seg på rygg på denne måten.
  • løfte labben (ikke så ofte brukt, men kan skje)
  • flytte seg unna

 

Hjelp hunden ut av situasjonen hvis den kommuniserer at den ikke liker seg. Dette kan eksempelvis innebære å:

  • gi hunden mer fysisk avstand (gå lenger unna)
  • ta bort det som gjør hunden stresset
  • fjerne hunden helt fra situasjonen/miljøet

Kanskje er hunden på et sted den ikke takler å være, fordi det blir for stressende?  Det å gå hjem, eller bort fra situasjonen, kan iblant være den beste løsningen. Det føles kanskje rart å si nei til folk som gjerne vil hilse, men hvis hunden er sliten – eller av en eller annen grunn ikke har lyst til å hilse, så er det lov å skjerme hunden. Alle trenger ikke få lov til å komme bort til hunden.

Enkle regler i omgang med hund

  • Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
  • La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
  • Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
  • Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
  • Hvis hunden hopper på deg, så reis deg opp og vend den ryggen. Da forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe, og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Les mer om hvordan lære en hund til å ikke hoppe i innlegget «Gode vaner i hverdagen – lær hunden å ikke hoppe opp når den skal hilse»
  • Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg. Den kan også bli stresset av for mye mas.
  • La hunden få spise i fred – man kan heller observere på litt avstand.
  • Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
  • Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres – vent til den våkner av seg selv.

 

dog-1771878_960_720

Barn og hund – trygg omgang

Barn er som regel glad i hunder. Og barn og hund kan fungere strålende sammen. Men vi må lære barnet å forstå, og ta hensyn, til hunden.

Barnet har et impulsivt kroppsspråk som ikke hunden skjønner, og dette kan fremkalle forsvarsreaksjoner hos hunden. Hunden kan dermed føle seg truet, og uhell kan skje.

Så uansett hvor snill og tålmodig hunden er – ikke la hund og små barn være sammen uten oppsyn.



Ta vekk muligheten – unngå at situasjoner oppstår

Situasjoner kan raskt oppstå når barn og hund er sammen, fordi barn er impulsive og raske – og dessuten ikke greier å lese hundens kroppsspråk. Derfor bør ikke små barn være alene med hund.

Det er også vesentlig å huske at hvis hunder viser aggressiv adferd overfor barn, så kan det godt skyldes feil (eller ingen) oppdragelse:

«Ingen hund blir født som ideell barnehund, men alle hunder kan lære seg å like barn. Om hunden blir en kjærlig kamerat for barnet avhenger ikke så mye av rasen, men at den er vant til å omgås barn fra den er liten og at hunden i oppveksten ikke har hatt dårlige erfaringer med barn….. En hund som stadig må finne seg i alt mulig blir ikke barnekjær.»

Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)

drar-i-ansiktet

no_1

 

 

 

 

 

Her er en situasjon som kan oppstå når barn leker med hund: Barn skjønner ikke intuitivt at hunden kanskje får vondt av å bli dratt i munnen på denne måten. På et punkt får hunden nok, blir desperat etter å komme ut av situasjonen – og biter. Resultatet kan være katastrofalt for hunden: bli straffet for en naturlig reaksjon (hvis vi blir plaget så slår vi fra oss når vi blir desperate nok), gitt bort/ omplassert, eller i verste bli avlivet – med den begrunnelse at «hunden var aggressiv mot barn».

Vi har alle et ansvar for å påse at slike situasjoner ikke oppstår.

 

Barnet trenger å vite hvordan oppføre seg når hunder er i nærheten – noen enkle tips

Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Men hva er det hunden ønsker å fortelle? Lær gjerne barnet hundens signaler:

  • Hunden logrer, men det er ikke sikkert det er av glede. Hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning. Når den gjør det så trenger hunden mer avstand, eller at noen fjerner det som stresser hunden.
  • Hunden tror at barnet vil leke. Barnet vil kanskje bort, men hunden misforstår: Hvis barnet blir redd for hunden og løper sin vei, så kan hunden misforstå og tro at barnet vil leke – og dermed løpe etter barnet. Lær gjerne barnet å være rolig rundt hunder, og å gå istedet for å løpe.
  • Hunder kan bli redde når barn løper rett mot dem mens de stirrer. Hunden kan tolke dette som at barnet er farlig og vil sloss med den. Fortell barnet at det skal gå rolig mot hunden, og aller helst ikke rett mot den.
  • Barn som krangler kan ha ukontrollert kroppsspråk og snakke høyt. Dette kan gjøre en hund usikker. Lær barn å snakke lavt og vennlig rundt hunder – hunder har veldig god hørsel, og kan bli stresset av høye lyder.
  • Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker UTEN hundenHunden kan fort bli veldig ivrig hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Lek heller et stykke unna hunden.

Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden

Hvis det blir litt vel mye mas og lek, kan hunden kommunisere dette på flere måter. Når den gjør det betyr det at hunden trenger hjelp for å komme seg ut av (bort fra) situasjonen. Les mer om disse signalene her.

 

barn sitter på hund
Dette ser kanskje greit ut, men er ikke det. Hunder kan være veldig tålmodige, før det plutselig er nok. Hunden kan ikke snakke til barnet fra der den ligger, og be barnet flytte seg. Mest sannsynlig får hunden på et tidspunkt nok, i form av at det blir vondt å ha barnet der, hunden føler seg fanget, eller den bare vil opp. Det er ikke godt å vite om hunden bare vil reise seg, eller om den vil knurre og reise seg, eller om den vil knurre, bite og så reise seg. Spretter hunden opp kan også barnet falle og slå seg, eller bare bli redd. Ikke utsett hverken barn, eller hund for den risikoen – unngå heller at situasjonen oppstår. Ikke la barn klatre på hunder.

  no_1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

barn og baby
Hunden snur hodet til siden og forteller dermed at dette liker den ikke. Hjelp hunden ut av situasjonen.
barn klapper hund truende
Hunden ser svakt til siden, og er ikke komfortabel i situasjonen. Mange hunder misliker når man sitter tett inntil og lener seg mot/over dem. Hjelp hunden ut av situasjonen – gi den avstand.

no_1

 

 

 

no_1

 

 

 

Sea Dog Play Beach Boy
Her jobber barn og hund sammen. Det er litt avstand mellom dem, barnet lener seg ikke over hunden – som er komfortabel, ivrig og glad. En slik situasjon er god, og bygger positive bånd.

 

 

ok_1

 Lær gjerne barnet disse enkle reglene – og praktisere dem gjerne selv også…

  • Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
  • La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
  • Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
  • Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
  • Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg.
  • La hunden få spise i fred – barnet kan heller få observere på litt avstand.
  • Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
  • Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres. Ikke snakke til hunden før den våkner av seg selv.

 

Knurring og biting er hundens siste utvei – og kommer først når kommunikasjon via kroppsspråk ikke virker

Hunder kommuniserer mye gjennom kroppsspråk. Når mennesket ikke forstår denne kommunikasjonen og dermed ikke reagerer på den, må hunden bli mer tydelig for å bli hørt. Den tyr da til bjeffing, knurring, og kan også bite.

Når hunden tyr til aggresjon sier den «jeg ønsker at den/det jeg er redd for skal gå bort/fjerne seg».

Hvis hunden knurrer eller viser tenner mot barnet, så ikke kjeft – men gå rolig mellom og ta barnet bort.

«Ikke nekt hunden å knurre. Hvis du straffer den for å knurre risikerer du senere at den ikke gir flere advarsler, men biter når den føler seg truet. Hold øye med barn og hund og grip inn før hunden føler seg truet til å gi kraftigere signaler.»

Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)

Vi har alle et ansvar for å sørge for at hunden ikke blir så stresset at den behøver å ty til aggressjon overfor barn, eller noe annet vesen. Hvis aggresjon oppstår har vi allerede gjort noe feil.

 

 

Husk båndtvang i morgen 1. april

Fra 1. april til og med 20 august er det båndtvang over hele landet for alle hunder, selv på fjellet hvor det er snø og kanskje hverken mennesker eller dyr i mils omkrets.

Ordinær båndtvang er for å sikre at ikke hunder jager eller skader storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.



Dette sier loven om sikring av hunder

Hunder kan være løse når de:

  • Blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel. Husk at den som holder en hund i bånd skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.

hund-drar-i-bandet

 

no_1

 

  • Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.
  • Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.
  • Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet – og kan også gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder.

 

Din kommune kan ha egne lokale forskrifter

Reglene om båndtvang er fastsatt i hundeloven, men den enkelte kommune kan i tillegg gi egne forskrifter om båndtvang. Dette gjelder blant annet turstier og veier, skiløyper, idrettsanlegg og rasteplasser. Kommunen kan også gi forskrifter om hundehold av hensyn til alminnelig ro og orden og for å motvirke forsøpling.

Gå inn på Lokale forskrifter og søk opp din kommune.

Ikka ta unødvendige sjanser

Både hunden din og du vil fortvile dersom det skulle gå riktig ille og en ulykke oppstår fordi hunden f.eks. jager sauer.

Her kan du lese hele Loven om hunder

dog-1557956_960_720