Ønsker du en hund å dele tilværelsen med? Valp er ofte førstevalget – samtidig lengter mange vakre omplasserings-hunder etter et hjem

Valp eller omplasseringshund – uansett er det et stort ansvar å få hund i husholdningen.

Vurderer du å skaffe hund, og lurer på hvordan du skal gå frem for å velge?

Dette innlegget handler ikke om utstyr, men om hundens behov og spørsmål det kan være greit å stille før man gjør et slikt valg.

Mange omplassseringshunder har dessverre ikke hatt det så greit, og  kan av den grunn ha ekstra behov som må hensyntas. Utover det kan en omplasseringshund bli en like fantastisk følgesvenn som en valp man har hatt fra den var liten.


Generelt

Valp eller omplasseringshund – alle hunder har behov for tid, kjærlighet og omsorg. Forberedelsen blir på mange måter den samme uavhengig av hva man ønsker seg: har du plass, rom (økonomi), anledning (tid), og ikke minst lyst og motivasjon til å gi en hund et trygt og godt hjem i mange år fremover? En hund er et sosialt vesen som trenger å være mye sammen med familien sin (deg), og ideelt sett ikke være mer enn maks 4-6 timer alene i strekk. Har du noen som kan være med hunden mens du er på skole/jobb? En hundepasser koster fort fem tusen i måneden for daglige lufteturer med hunden.

Tenk nøye gjennom tilværelsen og egen hverdagen, og vær ærlig vedrørende hva du har tid, lyst, ork og økonomi til. Kjenner du noen som kan avlaste eller hjelpe til hvis du blir syk, eller skal reise bort?

Det er forøvrig stadig flere arbeidsplasser som nå legger til rette for å ha med hund på jobb. Stephanie Rousseau utga nylig en bok om emnet, se bildet nedenfor. Boken er lettlest og har mange bra tips.

Med hund på arbeidsplassen

Nye omgivelser

Både valpen og omplasseringshunden flytter til nye og for dem ukjente omgivelser, og begge vil trenge et trygt sted å sove i sitt nye hjem (les gjerne mer i innlegget om Hundens seng). I tillegg må kanskje hus og hage «hundesikres (gjerde inn evnt. hage, fjerne ting hunden ikke kan (eller skal) bite på).

Valper er nysgjerrige og vil utforske og prøvesmake på det meste. Valpen skal dessuten ikke gå i trapper før skjelett og muskler er mer ferdige (les gjerne mer i innlegget Hunden har ulike behov for mat, søvn, og mosjon gjennom livsfasene).

Omplasseringhunden kan være usikker og stresset i sine nye omgivelser. Kanskje har den hatt opptil flere hjem før den kom til deg, og trenger tid før den slår seg til ro. Både valp og omplasseringshund trenger ro og forutsigbarhet, og man bør ha rikelig med tid og tålmodighet særlig i den første tiden.

Boken «På talefot med hunden» av Turid Rugaas beskriver hvordan hunden kommuniserer og kan være nyttig lesing for alle som omgås hund. Boken er rikelig illustrert, og lettlest.

Bilderesultat for på talefot med hunden

Utstyr?

Valpen har gjerne med seg halsbånd, en kort lenke, og et teppe eller noe som lukter kjent. Alt utover dette må man skaffe selv.

Omplasseringshunden har kanskje med seg noe utstyr fra forrige eier, men det betyr ikke at hunden dermed har alt den trenger. Vi har tatt i mot en omplasseringshund som ikke eide mer enn den kom og stod i (halsbånd og lenke). Vær derfor forberedt på å måtte skaffe en hel del til veie selv.

Som et minimum må hunden ha sele og leiebånd, og den må ha et egnet sted å ligge hvor den kan trekke seg tilbake når den ønsker ro. Den må ha mat, men en hund kan utmerket godt leve på middagsrester heller enn mat kjøpt i dyrebutikk. Les gjerne mer om mat her: Hundemat – hva skal man velge?

Hvis pelsen ikke har underull må hunden ha klær ved behov. Les gjerne mer om det her Vinteren er her – husk klær til hunden

VALP

En valp er som oftest ikke helt utlært når det gjelder renslighet, og sjelden vant med å være alene hjemme – hvertfall ikke over lengre tid. Den trenger sosialisering dvs en introduksjon til alt som er ukjent og nytt, og dette må gjøres på en trygg, rolig og vennlig måte. Videre skal den gjennom en tannfelling som gjør at den biter på alt mulig, og de melketennene er skarpe! Vaksineprogram må følges (inkl. ormkur) og ellers avsjekk hos veterinær i henhold til veiledende regler. Valpen skal leveres med chip, helsebok og ha fått veiledende vaksiner.

Hvis omplasseringshunden ikke har et slikt helsehefte, så ta hunden med til en veterinær for å diskutere hvordan dere bør forholde dere. Alle hunder bør som et minimum ha et veterinærbesøk i året.

Det koster litt å forsikre hunden, men det kan bli kostbart å ikke ha forsikring hvis uhellet er ute, eller hunden skulle bli syk.

Det å få valp kan gjerne sammenlignes med å få barn i huset. Valpen trenger mye tid sammen med den nye familien sin, og kan den første tiden ikke være særlig mye alene (hvis noe i det hele tatt). Alt skal læres og tilvennes, den må øves opp til å beherske å være alene – den trenger oppfølging, trygghet og tilstedeværelse.

Det er fantastisk å få valp, men samtidig er det mye jobb.

Boken «Valpen flytter hjemmefra» av Linn Palm er lettlest og dekker alle tema rundt det å få valp.

Bilderesultat for valpen flytter hjemmefra av linn palm

Det er relativt lett å få tak i valp, men noen raser kan ha lang ventetid. Still uansett krav til oppdretter/selger. Særlig må selger kunne redegjøre for valpens helse – hos både mor og barn (og hos noen raser kan det være nødvendig å også få informasjon om helsen hos besteforeldre). Les om den rasen du er interessert i og lær om eventuelle svakheter ved rasen.

Mange oppdrettere lar hunden flytte ved åtte ukers alder. Nedenfor er et utdrag fra Turid Rugaas nettside – hun sier dette om når valpen bør hentes:

Overtagelse når valpen er 6-7 uker?

Dette er den perioden da de har den sterkeste bindingen til sted og individer der de er født, og de burde derfor absolutt ikke flyttes i den alderen. Blir de tatt vekk fra sitt opprinnelige miljø kan resultatet bli store forstyrrelser, som kan gjøre dem alvorlig ustabile (Elliot& Scott 1961).

I den alderen kan forstyrrelser og stress føre til alvorlige forstyrrelser i
utviklingen, og fortsette å utvikle seg til atferdsproblemer. Å tas vekk fra sitt miljø i den alderen har en negativ effekt på valpens fysiske helse, og vil senere, som voksen, vise større grad av problemer som bjeffing, frykt og nervøsitet, lydsensitivitet, vokting, oppmerksomhetssøking og destruktiv
atferd (Pierantoni et al. 2011)

I den alderen har de ingen mulighet til å bli renslige. De vil gjøre fra seg der de er, uten hensyn til hvor de befinner seg, og har ingen fysisk mulighet for å velge.

Overtagelse når valpen er 8 uker?

Ved 8 uker har valpene en fryktperiode, og bør absolutt ikke bytte hjem akkurat da.
Det kan gi store traumer og samme negative effekter som nevnt ovenfor.
Etter 8 uker utvikler det seg betydelig mindre grad av de nevnte problemene, og ved 8,5 ukes alder er de fleste valper neuromuskulært klare til å velge hvor de vil gjøre fra seg.

Overtagelse når valpen er 8,5 – 12 uker?

8,5 – 12 uker er på alle mulige måter den beste alderen for å flytte til nye eiere.

Innen den aldersrammen vil det være individuelle forskjeller, slik at noen kan dra så tidlig som 8,5 til 10 uker, men de aller fleste vil være tjent med å vente til 10 – 12 uker. For en mental og fysisk sunn oppvekst med minst mulig problemer bør nye valpeeiere sørge for at de får valpen i denne alderen, og ikke lar seg lure til å hente valpen for tidlig.

Kilde: Turid Rugaas nettside: http://www.turid-rugaas.no/leveringstid—naringr-boslashr-valpen-hentes.html «når bør valpen hentes» – 2013

Besøk oppdretter og se hvordan hundene lever. Det skal være renslig der, og hundene skal fremstå som tillitsfulle og vennlige. Det er vesentlig at oppdretter sosialiserer valpene godt før de flytter, og ellers gir dem en trygg og god start på livet. Spør oppdretter om hvordan de går frem for å sosialisere valpene – be oppdretter være helt konkret. En seriøs oppdretter lar ikke besøkende forstyrre mor de aller første ukene.

Ikke vær redd for å stille krav – hunden får det mye enklere senere i livet når den første tiden har vært bra.

28580753_2025631487650124_856289703_o
Tre måneder gammel og stort behov for søvn. Inntil et familiemedlem er det trygt og godt å sove.

OMPLASSERINGSHUND

Det fins mange hunder (i alle aldersklasser) her i landet som av ulik årsak behøver et nytt hjem. Den kan ha mistet eier pga. sykdom eller død, eller forandring i livssituasjon har gjort det umulig for eier å fortsette med hund. Noen hunder kommer fra belastede hjem, og noen hunder har dessverre opplevd traumatiske ting. Disse hundene vil ofte ha ekstra behov for trygghet, ro og kjærlighet i sitt nye hjem. Er du godt voksen, lever et rolig liv og har tid så kan kanskje en omplasseringshund være noe for deg?

Flytting er en stor omveltning for en hund og stress kan føre til at hunden begynner å gjøre fra seg inne i en periode. Er hunden eldre enn seks måneder og har felt melketennene så klør den ikke lengre i tennene, men det betyr ikke nødvendigvis at den ikke biter på ting. En stresset hund kan også gnage på løse gjenstander og inventar. Legg bort det du er redd for, og tilby ting hunden kan gnage på – for eksempel gamle lærsko du ikke lenger bruker, eller tyggebein.

Å tygge er en aktivitet som roer ned hunden, så tilby gjerne noe å gnage på hver eneste dag.

Det fins flere aktører på markedet i Norge som jobber med å ta vare på hjemløse dyr. To av dem er Foreningen for omplassering av dyr (FOD), og Dyrebeskyttelsen Norge. Lenker til nettsidene er her:

  1. FOD
  2. Dyrebeskyttelsen

Omplasseringshunden er det ikke sikkert man får vite hele forhistorien til (den er kanskje ikke kjent), men en del informasjon får man. Hos FOD mener jeg det er rom for å besøke hunden så mange ganger man ønsker, og jeg regner med det samme er tilfelle hos Dyrebeskyttelsen og andre aktører. Det er utelukkende positivt og et krav at hund og menneske blir kjent før en eventuell flytting. De organisasjonene som arbeider med dette har regler som skal følges – det meste står på nettsidene deres.

En unghund og en gammel hund har ulike behov, og de ulike hunderasene har også forskjellige behov. Les og gjør deg kjent med hundens behov, slik at du føler deg trygg på at dette er noe du virkelig ønsker og kan håndtere. Det er en stor omveltning for en hund å flytte, så dette må ikke tas for lett på.

Hunder takler livet på kennel ulikt (FOD gården er en slik kennel), men for de fleste hunder er det stressende å leve slik. Jeg vil derfor oppfordre alle som vurdere skaffe hund å kontakte hvertfall én aktør, f.eks. FOD, for å se om en hund der kan være aktuelt. Kanskje blir du kjent med en hund som kan vise seg å bli en fantastisk følgesvenn for deg.

Som allerede nevnt kan hunden som bor på kennel ha opplevd vonde ting, og de fleste bærer nok preg av å bo på kennel – for det er stressende å bo slik. Mange av hundene kan derfor være rastløse og noen er redde. Vær tålmodig og rolig, tilby forutsigbarhet, ro, tid og kjærlighet. Ha en sjenerøs tidshorisont og skynde deg veldig langsomt.

En kort historie fra mitt liv

Vi overtok for noen år tilbake en unghund som vi trodde vi visste ganske mye om på forhånd. Etterhvert kom det frem at han hadde hatt det mye mer krevende enn vi var blitt fortalt, og han strevde i lang tid etter han flyttet til oss.

Selv om det var det trygt og forutsigbart hos oss så er det en stor omveltning for enhver hund å flytte. Chico hadde hatt lite forutsigbarhet i sine tidligere hjem, og han hadde behov for å lære nesten alt på nytt. Den første uken gikk han rastløst rundt i huset, og han markerte inne lenge. Når vi fikk besøk bjeffet han helt til besøket gikk igjen. Ute på tur gjorde han utfall mot andre hunder.

Det er ingen overdrivelse hvis jeg sier dette var en krevende situasjon – slitsomt for oss, men først og fremst veldig vondt og stressende for ham.

Her har han vært hos oss noen dager. Jeg sitter på huk og strekker forsiktig hånden frem for å stryke ham på brystet, men se hvordan bakbeina krøkes og han liksom kryper sammen fordi han er engstelig for hva som kanskje kommer. Tidligere eier løftet ham opp i tide og utide, og han hadde fått bestemme svært lite selv.

Som eneste hund i huset taklet ikke Chico å passe på alt alene, så vi stengte etterhvert av huset slik at det ble mye mindre for ham å passe på. Vi ble gjerrige med besøk inn i huset slik at han fikk ro, og ingen fikk hilse på ham med mindre han selv tok initiativ. Når vi skulle på tur dro vi til steder hvor det var lite folk. Chico trengte ro og få anledning til å bygge selvtillit slik at han kunne bli trygg.

Poenget med historien er at man må være forberedt på at en hund som har hatt det traumatisk kan streve og trenge ekstra oppfølging. Jeg forteller ikke min historie for å skremme noen fra å få en omplasseringshund i huset, tvert i mot – jeg gjør det gjerne igjen! Det er fantastisk å få lov til å hjelpe en hund til et bedre liv.

Jeg gir gratis råd hvis du har behov for å diskutere valg av hund, rase, alder mm. Ta gjerne kontakt via epost til cecilie@gladhundblogg.no

Spørsmål det kan være hensiktsmessig å stille

Eksempel på ting det kan være hensiktsmessig å vite noe om før man overtar en hund – gjelder generelt for hund uansett alder og situasjon (helt vilkårlig rekkefølge):

  • Hvordan er helsen – noen kjente sykdommer
  • Er anbefalt vaksinasjonsprogram fulgt
  • Når var hunden sist hos veterinær – sjekk helsebok
  • Er hunden chippet
  • Hvordan forholder hunden seg til kloklipp, stell av pelsen, å bli vasket
  • Er hunden redd for noe- og i såfall hva (f.eks. høye lyder, torden, fyrverkeri, sykler, barnevogner, hester, mv)
  • Er det noe den liker dårlig/ikke takler
  • Liker hunden vann
  • Hva liker den godt
  • Når trivs den aller best
  • Hvordan sover hunden, og hvor er den vant med å sove
  • Hva slags mat, og hvor mange måltider om dagen
  • Hvordan er avføringen
  • Når får hunden tur, og hvor lange turer er den vant med å få
  • Har hunden lært å gå pent i bånd (trekker den i båndet)
  • Hvordan er hunden i møte med andre hunder – og mennesker
  • Er hunden vant med barn
  • Går hunden løs – og hvordan arter det seg
  • Sele eller halsbånd
  • Hvordan takler hunden å være alene
Her har Chico vært hos oss en god stund og begynner å bli tryggere.

 

Har du hund fra før…

Hvis du har hund fra før er det vesentlig å sørge for at hundene går godt sammen FØR nummer to eventuelt flytter inn. Det er ikke gitt at hunder blir gode venner, og for at begge skal få et godt liv under samme tak så må de trives i hverandres selskap.

Be om en prøveperiode på noen uker (2-4) før nummer to eventuelt flytter permanent inn.


På bildet nedenfor er hundene (begge av rasen Chihuahua) hhv. tre måneder og ti år, og det ser tilforlatelig ut. Det var dessverre ikke helt slik. Bildet er en del av en liten filmsnutt, som viser en tispevalp som forsiktig nærmer seg en liten bit som ligger inntil den eldre hannhunden. I det valpen nærmer seg trekker han opp overleppen og viser tenner  – hvorpå valpen krøker seg sammen og raskt flytter seg tilbake igjen. Det er vanlig med ressursforsvar hos hunder, men i all hovedsak lever små valper på «valpelisens» dvs. større hunder tolererer veldig mye fra valpen. I dette tilfellet reagerte den eldste hunden negativt på det meste valpen foretok seg, og det ble ikke noen ok tilværelse for noen av dem. Så den eldste, som vi hadde hatt på prøve noen uker, flyttet tilbake til forrige eier. Her var det flere faktorer som spilte inn, men en av dem var nok den store aldersforskjellen (en tommelfingerregel er maksimum seks års forskjell) – det ble for krevende for den eldste hunden å ha en masete valp å forholde seg til hele tiden. I tillegg mener jeg i etterpåklokskapens ånd at den eldste hunden hadde behov for å være eneste hund i husholdningen, mens den yngste trengte være en del av en flokk.

Alle hunder har individuelle behov. Dette må vi forholde oss til, og hensynta.

IMG_4545

 


Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – Kjøtt av den høyeste kvaliteten

QualiPet- dyrenes behov for næringsstoffer

QualiPet logo

Hjelp – hunden bjeffer

Hunder har mange følelser, og bjeffing er en av hundens måter å uttrykke disse på. Det blir helt feil å straffe en hund for å vise følelser.

Samtidig har mange mennesker og hundeeiere lav toleranse for bjeffing. Det er liksom ikke akseptabelt at en hund bjeffer – og hvertfall ikke ute på tur.

Hunder har alltid bjeffet og kommer til å fortsette med det. Samtidig må man hensynta at noen faktisk blir redde når hunder bjeffer.



Bjeffing er uttrykk for følelser i alle varianter

Akkurat som oss mennesker blir hunder stresset, opprørte, glade, redde mm. Det blir helt urimelig å kjefte på en hund fordi den gir uttrykk for følelsene sine. Generelt mener jeg at mennesker må bli mer tolerante når det gjelder bjeffing, men det er alltid enklere å være forståelsesfull når man forstår hva som skjer. Det beste hundeeier kan gjøre er å unngå at situasjonen oppstår. Da må man kunne lese situasjonen tidlig – og vite hva man skal gjøre. Noen ganger er ikke situasjonen til å unngå, og da må vi vite hvordan håndtere det som skjer.

 

Hvordan møte hunder (som bjeffer)

Det er alltid best å passere en hund i rolig tempo, i god avstand og gjerne bevege seg i en liten bue i det man går forbi. Snu gjerne hodet en anelse bort fra hunden, og ikke se på hunden. Ikke nærme deg en hund du ikke kjenner uten å ha forhørt deg med eier på forhånd om det er ok å hilse.

Hvis/når man møter på en hund som bjeffer, eller er opprørt på en eller annen måte: reduser tempoet og gå rolig forbi halvveis vendt bort fra hunden. Eller stanse opp og stå stille til hunden har passert deg. Hvis du møter en hund som bjeffer og følger etter deg, så sakne farten, eller stans. Stå rolig med kroppen vendt halvveis bort fra hunden. Ignorere hunden helt, ikke se på den og ikke si noe. Dette vil roe ned de aller fleste hunder, eller de vil miste interessen og gå sin vei. Hvis hunden fortsetter å bjeffe, så fortsette med å gjøre absolutt ingenting. Det høres enkelt ut, men har man en bjeffende hund rett ved som virker skummel så kan det være utfordrende å ikke gjøre noe. Men det virker! Fordi hunder ikke gidder fortsette med noe som ikke virker. Hvis hunden får en reaksjon (at du ser på den, sier noe – hva som helst) så oppfatter hunden reaksjonen din dithen at det virker å bjeffe. Din reaksjon vil altså forsterke bjeffingen. Forholder man seg derimot helt passiv så vil hunden miste interessen. Hunder kommuniserer mye med kroppsspråk, og på «hundsk» betyr det å snu siden eller ryggen til at man ikke er interessert – det er et avvisende signal. Dette er noe hunder forstår godt, og de bruker det aktivt selv. Observere hunder du møter – en hund som ikke er interessert vil se en annen vei, vende ryggen til, eller bare gå sin vei.

Den samme oppskriften er virksom mot hunder som hopper opp på deg. Snu ryggen til og forhold deg helt passiv. For en hund er dette like avvisende som det er for oss mennesker, og den forstår hva det betyr.

I mange situasjoner er det beste rett og slett være å ikke gjøre noe som helst annet enn å vende ryggen til og holde munnen lukket.

«Hva er det som kommer der borte? Det ser litt skummelt ut – kanskje jeg må bjeffe litt?»

 

Bjeffing i ulike situasjoner

Her er noen eksempler med bjeffing, hva den kan bety, samt tips til hvordan håndtere situasjonen;

  • «voff voff, jeg er så glad for å se deg» – ren glede, varer som regel veldig kort.
    • La hunden få bjeffe og vise sin glede – den slutter gjerne helt av seg selv.
  • «voff voff voff, endelig skal vi på tur og jeg gleder meg veldig» – uttrykk for iver og glede og varer som regel kort.
    • La hunden få bjeffe – den slutter som regel av seg selv når dere er i gang. Ikke bruk for lang tid på å komme deg ut slik at hunden må vente for lenge før det skjer noe.
  • «voff voff der kommer det noe spennende, nå er jeg ivrig altså» – iver og spenning og kan vare littegrann avhengig av situasjonen.
    • På tur, eller når noen kommer på besøk hjemme, eller mens hunden venter i bilen: Varer bjeffingen veldig lenge, eller gir seg liksom aldri? Kanskje hunden er frustrert. Får hunden lov til å hilse på det den ønsker seg bort til? Sørg for slakt bånd og bevegelsesrom for hunden, samt mulighet for å hilse på dem som kommer. Hvis det ikke er rom for å hilse så gå videre – beveg deg bort fra situasjonen. Hjemme/inne: er hunden veldig ivrig når det kommer besøk så kan man instruere dem som kommer i forkant om å hilse vennlig, men vende ryggen til så snart hunden bjeffer eller hopper. Det kan også være en idè å  rett og slett ha hunden i bånd inne i stua sammen med en av dere. Først når  besøket har satt seg ned i stua får hunden hilse hvis den har lyst til det. Er du inne og hunden ser noe utenfor som den ikke kan få hilse på, så hjelp hunden å dirigere energien sin over på noe annet.
  • «VOFF! er du ferdig snart eller, jeg begynner bli veldig utålmodig her nå» – kan skyldes flere ting deriblant iver, stress, glede og kan vare en stund avhengig av situasjonen.
    • Kanskje du har stoppet opp for å prate med noen ute på gaten. Mange trekker da hunden inntil seg og har båndet helt stramt. Skynde deg å bli ferdig med det du holder på med og gå videre, og slakk på linen så hunden får mere spillerom. Hvis noen vil hilse på hunden din og den ikke ønsker det, så gå bort derfra. Det er faktisk helt ok å si NEI til folk som vil hilse. Tenk først og fremst på hunden din, og ikke vær redd for å stille krav til omgivelsene for å ivareta hundens behov.
  • «VOFF! VOFF! VOFF! Jeg vil gjerne hilse på (eller bort til) den som kommer der» (eller kanskje ble hunden veldig stresset av det den ser?) – avhengig av hunden og situasjonen kan bjeffingen være høylytt og intens.
    • Sitter du f.eks. på en benk og spiser is, mens hunden er på stram line inntil deg? De fleste hunder liker dårlig å bli holdt i kort line, for da har de intet bevegelsesrom. Gi hunden lengre line og la den få hilse på dem som passerer, eller beveg deg rolig bort fra situasjonen.
  • «VOFF! Båndet er kort og jeg har ingen bevegelsesrom her så nå begynner jeg å bli stresset» – kanskje iver, men mest sannsynlig stress.
    • Linen bør alltid smile dvs den bør være løs slik at hunden har rom for å røre på seg og få valgmuligheter. På tur er det mange hunder som bjeffer rett og slett fordi linen er for stram. Dessuten er det ikke behagelig for en hund å gå med veldig kort bånd. Jeg har opplevd eiere som er helt fortvilte og stresset fordi hunden deres bjeffer så mye i bånd på tur – hvor  årsaken til bjeffingen utelukkende har vært at hunden hadde alt for kort bånd. Kjøp lengre bånd (3-5 meter) og gi hunden mulighet for å bevege seg friere.
  • «VoffVoffVoffVoffVOFFFFF!!! Hvem er du, du er alt for nærme, du ser skummel ut – vennligst gå litt lengre unna meg» – stress, redsel, frustrasjon.
    • Kanskje takler ikke hunden din situasjonen, og det beste du kan gjøre er å gå rolig lengre unna. Kanskje trenger hunden din mer avstand, og det eneste du behøver å gjøre er å gå på den andre siden av veien slik at det blir avstand til det hunden reagerer på?
  • «VOFFVOFFVOFFVOFFFF! Det er noe kjempeskummelt der og jeg takler absolutt ikke å ha det så tett innpå» – stress, redsel.
    • Gå rolig videre, lag avstand.
  • «VOFF, VOFF, VOFF, VOFF; VOFF, VOFF – kom deg unna med en gang, dette takler jeg ikke» – redsel, stress.
    • Forsøk å unngå slike situasjoner ved å konsekvent holde god nok avstand. Avstanden er stor nok når hunden din slapper av og ikke reagerer. Noen ganger er det ikke lett å få til avstand, men kanskje dere kan gå ut i grøften, eller over på den andre siden av veien? Man kan også stille seg fysisk mellom hunden og det som stresser den.
  • «VOFFVOFFVOFFVOFF – jeg skal passe på her, men området er alt for stort for meg og jeg takler det ikke» – stress.
    • Har du kanskje hage hvor hunden går løs, eller kanskje en hytte hvor det stadig passerer andre levende vesener? Mange hunder blir stresset av dette, og takler ikke situasjonen – det blir for mye rett og slett. Da må du hjelpe hunden din ved å la den få slippe, ved for eksempel å ikke la den være alene i hagen/ute.

Vær tolerant – men forsøke også finne ut hvorfor

Syntes du hunden bjeffer, og at det virker som om bjeffingen varer en evighet? Hvor lenge varer bjeffingen egentlig – har du tatt tiden? Kanskje varer den ikke så lenge som du trodde. Hvis du observerer hva som skjer over litt tid så lærer du hvorfor hunden bjeffer, og kan gjøre noe med det.

Vær oppmerksom mot hunden og lær å lese situasjonen. Er for eksempel hunden din stresset, så hjelp den ut av situasjonen på en vennlig og rolig måte. Veldig ofte innebærer det noe så enkelt som å gi hunden nok spillerom (lang nok line), la hunden få lov og anledning til å undersøke/snuse på den/de som kommer, eller la hunden få den avstanden den behøver for å beherske situasjonen.

Hjelp – hunden min bjeffer også

Vokte ved hytta

I fjor sommer var vi mye på hytta. Tomten er ikke inngjerdet, den ligger langt fra bilvei – dermed er det fristende å la hunden gå løs. Vår da ettårige Chihuahua tispe elsket å hilse på hunder og mennesker. I bånd bjeffet hun nesten aldri, men løs bjeffet hun ofte mye og energisk mot alt som nærmet seg. Hvordan ville hun oppleve å være løs på hytta? Hun taklet det faktisk ikke.

Selv om hun var på den andre siden av hytta, så været hun liksom når noen nærmet seg og stormet bjeffende rundt hytta og rett mot dem som passerte. Vi kjenner alle som bor rundt oss og dermed tenkte jeg at denne bjeffingen kan vi jobbe med – dette kan vi løse. Men slik gikk det ikke. Hunden vår fortsatte å bjeffe hver dag på de samme familiene som passerte, og hun fortsatte å løpe etter dem og bjeffe lenge etter de hadde passert oss.

Jeg forklarte dem situasjonen – fortalte hvorfor hun bjeffet (hun passet på oss) – og spurte om de kunne tenke seg å hjelpe oss slik at hun lærte å beherske situasjonen. Jeg ba dem sakke farten når hun kom bjeffende, de måtte ikke se på henne, ikke snakke til henne – men bare gå sakte videre.  Alle ga uttrykk for at de gjerne ville hjelpe til, men nesten ingen klarte forholde seg helt passiv. Det er en naturlig refleks hos oss mennesker å se på hunden, sette seg ned på huk og kanskje strekke ut hånden – og gjerne si noen ord.

Det ble veldig stressende for hunden vår å bjeffe på alt som passerte – hun var på vakt hele tiden. Det ble ikke hyggelig for naboene våre, og stressende for oss.

Løsningen måtte bli å hjelpe hunden ut av situasjonen ved å unngå at den oppstod – hun måtte få slippe å vokte. Hun kunne ikke være alene ute, og når vi var ute var hun i bånd. Det fins langliner på ti meter slik at hunden får litt spillerom. Ikke noe hyggelig å måtte være i bånd ute på hytta kanskje, men det var eneste rette å gjøre i denne situasjonen – både for hunden, naboene og oss.

Bjeffingen forsvant – for nå slapp hun å passe på hele tiden.

På tur over heia med søppel

En dag vi gikk for å kaste søppel kom det en syklist på grusveien i høy fart og rett mot oss. Det skremte vettet av hunden vår, som satte i å bjeffe alt hun hadde. Mannen sakket ikke farten, men raste rett forbi før han hoppet av sykkelen noen meter unna. Deretter kom han, med hendene fulle av bæreposer, strenende rett mot tispen vår – som nå bjeffet høyt og skjærende. Da mannen skulle inn på stien som fører mot hyttene så glefset hunden vår til og med mot ham. Alt skjedde i så raskt tempo at jeg ikke fikk summet meg før ting hadde eskalert. Mannen ble rasende og kjeftet meg huden full, noe jeg godt kan forstå. Selv om hunden ikke veide mer enn snaue fire kilo er det slettes ikke noe hyggelig med en hund som bjeffer frenetisk – og en hund som glefser er ikke ok i det hele tatt. Jeg tror mannen ble redd og opplevde situasjonen som meget ubehagelig – og det samme syntes jeg.

Jeg håndterte situasjonen håpløst dårlig. Først og fremst burde jeg sørget for at situasjonen aldri oppstod – jeg visste at hunden ikke taklet folk som kom strenende i full fart rett mot henne (og enda skumlere hvis det var en stor person og som attpåtil bar mye i hendene), OG jeg visste at sykler var skumle. Men jeg gikk i mine egne tanker, det kom ikke så ofte noen på den øde veien vi var på, og jeg var i søppelhuset da han plutselig kom. Fordi jeg kom til å være borte fra hunden et øyeblikk mens hun var løs burde jeg tatt henne med inn for å kaste søppel, men jeg verken hørte eller så sykkelen før jeg gikk inn. Når jeg likevel hadde hunden løs og situasjonen oppstod, så burde jeg bedt mannen sakke farten og gå av sykkelen sin. Jeg burde ha forklart ham at hunden min ble redd for sykkelen, at hun bjeffet fordi hun ble stresset og ikke taklet situasjonen. Videre burde jeg ha fortalt ham at det på hundsk er meget uhøflig (faktisk truende) å komme rett mot og det attpåtil i stor fart, og at hunden bjeffet fordi hun ikke taklet det som skjedde og ble redd. Situasjonen ble så truende for henne at hun glefset. Jeg kunne jo ikke kjefte på hunden fordi hun var stresset og redd, mens jeg antar mannen tenkte jeg var helt håpløs som ikke gjorde nettopp det. Videre tenkte han antagelig at jeg hadde en hund jeg slettes ikke hadde kontroll på. Han fortalte meg hvertfall i klare ordelag at han syntes den bjeffingen var helt ufordragelig. Fordi vi er hyttenaboer ble jeg så befippet over å bli skjelt ut at jeg bare stod der uten å si annet enn at han hadde oppført seg truende i hundens øyne. Helt håpløst upedagogisk naturligvis – og mannen ble da også svært irritert.

Samtidig var det altså ikke bjeffingen som var utfordringen her. Jeg hadde rett og slett en hund som var livredd og veldig stresset. Og er hunden det så er det ikke lett å få kontakt. En Chihuahua er bitteliten og lynrask, så å få tak i henne visste jeg ikke ville nytte. Jeg forsøkte avlede oppmerksomheten hennes ved å lokke henne med meg i en annen retning, men det var fånyttes – hun var så stresset at hun ikke hørte på noe som helst. Det eneste som kunne avhjelpe situasjonen var om det hun opplevde som truende ville fjerne seg, eller stod stille. Og det burde jeg ha fortalt mannen, eller i det minste forsøkt fortelle ham – enda han åpenbart hadde dårlig tid og var irritert. Det er fullt og holdent eiers ansvar å håndtere situasjonen, selv om det innebærer at man ikke får gjort annet enn å be om hjelp av dem man møter.

Jeg burde hatt hunden i bånd – men når jeg ikke hadde det skulle jeg ikke ha nølt med å forklare ham vi møtte hva som skjedde – og jeg burde ha bedt ham om hjelp til å håndtere situasjonen ved å stanse helt opp til hunden ikke lenger opplevde situasjonen som truende.

Hvis du møter en hund som bjeffer og virker truende – stans helt opp, snu ryggen til, og ikke si noe. Hunden er antagelig mye reddere enn deg, og den takler ikke situasjonen. Du hjelper den å komme ut av situasjonen ved å forholde deg helt passiv og fremstå som uintressert.

 

Hvordan passere fremmede når det er liten plass

Er man f.eks. på en smal sti i skogen hvor det ikke er plass til mer enn en i bredden, så kan mange hunder oppleve det som krevende å passere fremmede her. Det skjedde oss i fjor sommer – da møtte vi et ungt par som kom gående mot oss på en trang sti. Jeg fortalte dem at hunden vår opplevde det som skummelt at de kom for nære her hvor det var så trangt, og at det var derfor hun bjeffet på dem. Jeg spurte dem om de kunne være hjelpe hunden vår ved å ignorere henne fullstendig, sakke farten og passere oss i svært rolig tempo. De hadde god tid og stanset i stedet helt opp. De sto stille mens de så til siden – og umiddelbart sluttet hunden vår å bjeffe. For dette språket forstod hun raskt: her var  ingenting skummelt og hun kunne slappe av og gå rolig videre.

Hunder kan ikke få for mye selvtillit

Hunder trenger å få lov til å ta ansvar selv. De trenger å øve seg, samle gode opplevelser og bygge selvtillit.

For hver eneste situasjon som blir mestret får hunden litt mer selvtillit, og sakte men sikkert blir hunden litt tryggere på situasjonen, og mestrer litt mer. Samtidig vet man aldri hvor lang tid hunden trenger for å mestre en situasjon dere øver på, så det kan være lurt å ha en generøs tidshorisont.  Hunden takler situasjonen når den er klar. Så enkelt, og så komplisert er det. Hvis du tror hunden har lært det, men så viser det seg at den likevel ikke behersker situasjonen – ikke bli sint! Da må dere rett og slett øve mer helt til hunen har lært det.

Les gjerne mer om bjeffing i mitt tidligere blogginnlegg her: Hunden bjeffer – skal jeg gjøre noe?

«Her er det mye jeg må passe på»

 


Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – Kjøtt av den høyeste kvaliteten

QualiPet- dyrenes behov for næringsstoffer

QualiPet logo

Kan (bør) hunden være med på skitur?

Det er veldig hyggelig å gjøre ting sammen med hunden, men husk å tilpasse enhver tur slik at den foregår på hundens premisser. En hund greier ikke begrense seg slik et menneske gjør, og vil løpe til den stuper for å holde følge med oss.



Det er nå mye snø mange steder her i landet, og mange lokkes ut på skitur. Da er det naturligvis fristende å ha med hunden, og veldig mange gjør nettopp det. Sørg for at det blir en trivelig tur også for den firbeinte, ved å tilpasse turen slik at den blir på hundens premissser også – og ikke bare våre.

Er det trivelig for hunden å være med på skitur? Hunden trenger å få være ute, den har behov for å bevege seg – og den liker å være sammen med oss. Men skitur kan jeg ikke med hånden på hjertet si så mye positivt om. En jeg kjenner og som har jobbet med hund i flere tiår uttalte at «det eneste som passer når man skal gå tur med hund i snø, det er truger». Altså en meget rolig tur. Det er fryktelig krevende for en hund å løpe i skisporet, eller løssnø – og hardt føre kan i tilegg skrape opp potene. Vi kan suse avgårde, mens hunden må gjøre alt selv. Der vi kan ta hvilepauser fordi skiene gjør jobben for oss både bortover og nedover, må hunden bruke beina sine hele veien. Hunden kan heller ikke snakke og si fra når den er sliten, eller trenger en pustepause.

Vil du ha med hund på skitur så sørg for at turen er tilpasset hundens alder og form, legg inn nok av rolige partier og tilstrekkelig med pustepauser. Ikke skli så fort at hunden mister deg av syne, gå på rolige steder hvor det ikke er så mange mennesker, og oppsøk steder hvor det er brede spor og rom i masssevis for en hund.

Vurdere dessuten potebeskyttelse, og vit at hunder kan ha behov for klær om vinteren (særlig de rasene som ikke har underull) – les mer om behov for klær i innlegget Vinteren er her – husk klær til hunden. Hunden kan også bli kald hvis dere stanser for å hvile (eller raste), og litt næring (mat, eller bare drikke) etter å ha brukt mye energi kan også være nødvendig.

Gjensidige oppsummerer godt på sin nettside med en sjekkliste før skitur sammen med hund – les mer på https://www.godtforberedt.no/ma-tenke-pa-nar-pa-skitur-hund/.

En tur bør alltid også inneholde helt rolige partier – uansett hvor trent og ivrig hunden er.

Her er vi på tur i snøen. Vi kom ikke like langt som om vi hadde gått på ski, men med bra tempo til fots får man både kondisjon, frisk luft og anledning til å prate. Kan anbefales!

IMG_5005

Hundemat – hva skal man velge?

Utvalget av hundemat er stort, både i dagligvare – og dyrebutikk. Her er noen generelle råd og tips om hva hunden trenger – og kan spise.




 

Hva trenger hunden?

Det avhenger av dyret, og det fins ingen generell oppskrift på den ideelle diett for ditt dyr.

Hunder trenger å få spise til de får metthetsfølelse, og maten bør oppleves som god (for hunden) – og gi gjerne hunden variasjon. En voksen frisk hund har godt av mat to ganger daglig. Den overlever på ett måltid om dagen, men skal den ha det godt trenger den to – og noen trenger kanskje enda fler.

Har hunden mye avføring så nyttegjør den seg ikke av maten. Bytt da gjerne fôr.

Tørrfôr har ofte vært gjennom mye syntetisk behandling, og da går næringsinnhold ned. Noen ernæringsspesialister hevder at denne typen fôr rett og slett ikke er mat. Tørrfôr er enkelt å servere, og kan være praktisk i mange situasjoner – men supplere gjerne med våtmat, råmat, eller kanskje har du noen middagsrester?

Det fins foreløpig lite tilgjengelig publisert forskning om hundemat, så for å bedre kunne vurdere hva du skal gi hunden kan det være nyttig å vite noe om hundens fordøyelsessystem.

Kort om hundens fordøyelsessystem

En hund er primært en kjøtteter, men kan selv bygge opp proteiner fra andre energikilder. Det vil si at en hund kan være vegetarianer, men det betyr ikke at dette er ideelt. En hund kan overleve på mange typer mat og kan leve på «junkfood», men lever bedre på sunn og variert mat med høy ernæringsmessig kvalitet. Man må altså skille mellom det å gi hunden mat slik at den kun får dekket sine helt grunnleggende behov og dermed ikke blir direkte syk – og en hund som får en type mat som gir optimal motstandskraft og energinivå.

En hund har kjøttspiserens tannsett og korte fordøyelseskanal og er bedre egnet til å fordøye kjøtt enn karbohydrat.

Karbohydrater er hardere for hunder og katter å fordøye, men det er billigere for matprodusentene.

Kilde: «Giv din hund og kat et sundt liv» av veterniær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Visste du at:

  • Mage-tarmsystemet hos hunden kan fordøye det meste
  • Hunden har et høyt nivå med magesyre slik at de kan fordøye store biter med mat og drepe bakterier hvis maten er fordervet
  • Har evnen til å gulpe opp mat som er ufordøyd, eller mat som av en eller annen grunn ikke går gjennom magesekken (dette er årsaken til at friske hunder noen ganger gulper opp maten, eller kaster opp, for så å spise maten igjen)
  • Magesekken er større enn hos planteeteren, fordi måltidene er færre og større
  • En hund kan klare seg uten mat i flere dager, men de MÅ ha væske (gjelder voksen sunn hund)
  • Anatomien er et rovdyrs, med tenner designet for å drepe dyr og rive i stykker maten
  • Hunder tygger ikke maten slik mennesker gjør, kjeve går bare opp og ned
  • Fordi de ikke tygger maten trenger de f.eks. tyggebein for å «rense» tennene for tannstein (dette eliminierer ikke behov for ettersyn av tenner hos veterinær)
  • Hunden har ingen fordøyelsesenzymer i munnen slik vi har
  • Tynntarmen er kortere enn hos mennesket, så maten går raskere gjennom systemet (ca. 6-8 timer for voksen hund)
  • Avføringen skal være fast og ha en brunlig farge
  • Et av de vanligste utfordringene hos hund er overvekt

Det er alltid fornuftig å oppsøke veterinær hvis hunden legger på seg, går ned i vekt, har uvanig håravfall – eller viser andre tegn på sykdom. Akkurat som mennesket kan hunder også ha feil i stoffskiftet.

Hunders smakssans er dårlig utviklet…

Samtidig er luktesansen meget velutviklet. Det er derfor ikke så sannsynlig at hunden ikke liker smaken hvis den ikke vil ha maten. Det er sannsynligvis lukten den ikke liker.

Det fins generelt sett tre typer hundemat, som alle hunder fint kan spise:

  1. Fabrikkfremstilt fullfôr (tørr- og våtmat)
  2. Råfôr
  3. Hjemmelaget mat

Fabrikkfremstilt fullfôr

Ferdigmat til hunden i form av våtmat på boks, eller tørrfôr i pose, er tilgjengelig i både dagligvare- og hundebutikker. Mye er bra, veldig mye er sånn passe – noe er direkte dårlig. Maten skal helst inneholde mest mulig protein fra kjøtt og fisk.

Mange av studiene gjort rundt hundemat er tradisjonelt sponset av firmaer som produserer hundemat. Leter man etter nøytrale artikler rundt hundemat så er det lite å finne. Det er dessverre slik at veldig mye av den ferdigmaten som er å få kjøpt på markedet i dag, både tørrfôr og våtmat, er varmebehandlet og har gjennomgått prosesser som har fjernet mye av næringsstoffene – og varmeprosessert mat inneholder gjerne en type protein og sukker som inneholder såkalte AGE (advanced glycation end-products). Mengden AGE hoper seg opp i kroppen over tid hos både mennesker og dyr som spiser mye ferdig prosessert mat – og dette kan føre til nedsatt almenntilstand og føre til sykdom.

The heating and processing causes sugars to «glycate» or stick onto the proteins – this reaction changes protein structures.

The pools of AGEs in our body are increased by our intake of dietary AGEs found in heat-prosessed foods. This increase of AGEs in our bodies from eating processsed foods has been associated with advanced aging and chronic disease states.

We may like the flavors dietary AGEs give processed foods, but their accumulation in our bodies have been linked with aging, cancer, inflammatory diseases such as arthritis, kidney disease, cardiovascular disease, and others.

You can see advanced glycated end-products as part of the whole processing of pet foods. They tend to be higher in canned food because they’re heat processed for a longer period of time than the dry foods.

You can feed pets conveniently or you can feed pets healthfully, but you can’t do both. If you’re looking to optimize health, you’re going to have to sacrifice convenience.

Kilde: What’s wrong with feeding fresh food to your pet? av Dr. Karen Becker (Healthy Pets by healthypets.mercola.com)

Velger du denne typen mat til hunden så les innholdsfortegnelsen og sjekk hvertfall at det ikke inneholder mye fyllstoff i form av f.eks. korn, poteter og ris. Det er ikke heldig for hunden med for mye karbohydrater.

thumbnail_img_42751.jpg
Først i innholdsfortegnelsen står korn, og det står ikke hvor mye korn fôret inneholder – eller hvor mye det er av de ulike ingrediensene.

no_1

mat3.jpg
Her er det ikke tvil om hva innholdet er: 80% laks + 20% frukt/grønt.

ok

 

 

 

 

 

Noen hundebutikker jeg har vært i er blitt veldig bevisste på innhold i fôret, men ikke alle. Det er de senere årene kommet flere produsenter på markedet som overhodet ikke har korn i hundematen, men 80-100% kjøtt. Eksempler på slike er: Orijen, Acana, og Vigor & Sage.

Mye av det som selges i dagligvarebutikker inneholder korn og fyllstoff som ikke er fra kjøtt eller fisk. Eksempler er Frolic og Pedigree. Det er ikke alle produsenter som har tydelig innholdsfortegnelse på maten, slik at man ikke vet hvor mye som kommer fra kjøtt/fisk – og hvor mye som er korn, mel, poteter, mais. Jeg har også sett våtmat hvor innholdsfortegnelsen er så uklar at man faktisk ikke vet hva som egentlig er inni der.

Hunden kan altså spise alle disse typene mat, men det er optimalt med mest mulig kjøtt – alt annet er stort sett fyll. Og det kan stilles spørsmålstegn ved sunnheten til mange av de ferdigproduserte produktene, selv om hunden tilsynelatende lever ok på dem.

Råfôr

BARF – Bones and Raw Food – er blitt godt tilgjengelig i Norge, og selges nå i mange dyreforretninger. Selv om hunden ikke lever vilt i naturen i Norge har den stadig fordøyelsessystemet til et rovdyr. Hunden har levet på rått kjøtt i tusenvis av år, mens tørrfôr til hunder faktisk bare har vært tilgjengelig i ca. 50 år.

Vom og Hundemat er stor på råfôr og er å få kjøpt i mange dyreforretninger. Denne maten selges i frossen tilstand, bl.a. i «pølser» som på bildet under, og må oppbevares i fryser.

IMG_4272
Råfôr fra Vom og Hundemat Fins til både ung – og voksenhund. Man får kjøpt både kjøtt og fisk.

Man kan også fint lage sin egen råmat hjemme. Det er en fordel om hunden noen ganger kan få med knokler og muskler i naturlig forhold. Rå kyllinglår, eller vinger, er utmerket.

Når man serverer råmat kan man ta utgangspunkt i ca. 500 gram kjøtt om dagen til en voksen hund på 25 kilo. Noen dyrleger mener bestemt at det ikke er nødvendig å måle opp porsjoner til hunden sin, men at hunden får riktig mengde mat når den

  • spiser opp alt
  • har stabil kroppsvekt som passer til rasen

Dette passer ikke for alle, så du må prøve deg frem – og stole på din egen dømmekraft.

Ph i magen er så surt hos en hund at svært få bakterier overlever, så hunder er motstandsdyktige overfor salmonella og campylobacter.

De tilfeller av sykdom forårsaket av organismer som salmonella eller campylobacter jeg har møtt hos hund i mine mange år som dyrlege, har uten unntak vært hos hunder som har spist tørrfôr.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Men – salmonella og og campylobacter er infeksjoner som kan smitte fra dyr til mennesker. Råfôring krever derfor at man har god hygiene mest av hennsyn til oss mennesker!

Og en annen ting: Svin og hare MÅ IKKE serveres rått. Denne typen kjøtt kan inneholde parasitter, og må derfor alltid varmebehandles før servering.

En fordel ved å servere råmat med bein og knokler er at hunden bruker litt tid på å spise maten. Døgnet har mange timer, og vi mennesker bruker gjerne litt tid ved måltidene. Som jeg har skrevet om tidligere er det beroligende for hunder å gnage – og gnager hunden din på møbler eller annet som du helst så den ikke spiste på – så kanskje et rått bein er noe å forsøke? En annen fordel ved denne type mat (gnage på rått bein) er at det er sunt for tenner og tannkjøtt. Og denne typen fôr gir hardere avføring, som kan være fordelaktig for analkjertlene.

Mange hevder at man gjerne ibant kan tilsette grønnsaker hvis hunden utelukkende får råmat. Da bør disse dampes og moses, eller blendes før servering. Dette for å bryte ned plantecelleveggen som er ufordøyelig for hunder, og gjøre næringsstoffene tilgjengelige. De fleste BARF forhandlere anbefaler kun grønnsaker som kilde til karbohydrater.

Gi gjerne hunden råfôr for det er mange fordeler ved denne typen mat. Men husk på god hygiene fordi det alltid er en mulighet for at rå mat inneholder sykdomsfremkallende bakterier. Maten bør derfor ikke stå fremme i timevis før den serveres, råmat bør holdes adskilt fra annen mat, vask hendene etter at du har håndtert rått kjøtt, og vask matskålen godt etter hvert måltid.

De fleste hunder liker råfôr veldig godt, men er den ikke vant til det så kan det ta litt tid for hunden å venne seg til dette. Innfør alltid nytt fôr gradvis, slik at magen får henge med.

Kan hunden få kjøttbein?

Ja – gi gjerne hunden bein. Så lenge beinet er rått (husk hygien ved håndtering av rått kjøtt). Kokt eller stekt bein kan splintres, mens rå knoker generelt fordøyes uten problemer:

Så lenge knoklene er rå, og alminnelig hygiene overholdes, har jeg aldri opplevd problemer. Teoretisk sett vil risikoen ved råforing bestå enten av å få kjøttbein i halsen, eller i å få infeksjoner fra det råe kjøttet. Naturligvis kan uhell skje. Men jeg har også hørt om hunder som har fått tørrfôr i halsen.

Knokler som har vært i ovnen, eller er kokt eller stekt, kan splintres som nåler. Varmebehandlete okse- og kalveknoker tolereres av noen hunder, men alle andre typer varmebehandlete knokler bør være bannlyst. Derfor skal skjelettet fra lørdagskyllingen i søppelbøtten! Rå knokler opptas helt annerledes, og selv rå kylling fordøyes som regel helt uten problemer.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Hjemmelaget mat

Hunden kan gjerne få rester av menneskemat – i mange land lever hunder hovedsakelig av dette. Det som er viktig å passe på hvis du utelukkende gir hunden rester av egen mat, er at hunden får i seg nok kjøtt. De fleste kan spise både poteter, ris og grønnsaker (kokte, ref. ovenfor) – men minst 50% av maten bør være kjøtt. Og pass på at varmebehandlete knoker, eller bein, er fjernet fordi de kan splintres opp. Har du tørrfôr som hovedingrediens så gi gjerne familiens rester som supplement – de fleste hunder tåler det meste inklusive salat, men bruk sunn fornuft og fjerne for eksempel svor fra ribben. De er belastende for bukspyttkjertelen, og dessuten usunt, å fortære mye fett. Hunden skal ikke fungere som søppelkasse, men kan ha stor glede av mye menneskemat.

Dette må hunden IKKE få – det er giftig for hunden

  • Sjokolade og kakao
  • Noen typer nøtter, særlig makadamianøtter
  • Druer og rosiner
  • Løk og hvitløk i store mengder
  • Det kunstige søtningsstoffet xylitol (E967)
  • Alkohol
  • Kaffe og te
  • Avocado
  • Melk

Kontakt veterinær så fort du skjønner at hunden har fått i seg noe av dette, før du eventuelt behandler – symptomer trenger ikke komme umiddelbart men kan komme på et senere tidspunkt og kanskje bli fatalt!

Du kan også ringe Giftsentralen som har døgnåpent – nummeret dit er 22 59 13 00.

Myten om brød med leverpostei

La meg skyte inn at leverpostei lukter veldig mye, og  og mange hunder er derfor veldig begeistret for leverpostei. Men den inneholder mye fett, selv om den også er rik på jern og proteiner – og på en brødskive som hovedsakelig består av karbohydrater så utgjør ikke brød med leverpostei noen god diett annet enn i små mengder.

Hvis du vil gi en brødskive til frokost, så gi en tynn skive med brød og smør på en god mengde leverpostei. Men varsko for hunder som sliter med overvekt- der må an være gjerrig med leverposteien og gjerne droppe smøret.

Det er ikke nødvendig å legge til for eksempel ølgjær og egg til hundematen slik man gjorde før – noen ga også valper beinmel. Omega-3 i form av fiske-, sel – eller krillolje er den eneste form for kosttilskudd jeg anbefaler, da kommersielle hundefôr inneholder små mengder. Dette er bra for pels, ledd og hjernens utvikling i en vekstfase.

Kilde: «Dyrlegens håndbok – hund» av veterinær Trude Mostue (Kagge Forlag AS, 2016)

Godbiter

Hundebutikker bugner av godbiter, og dette er også tilgjengelig i noen matvarebutikker. Også her fins det mye bra å få kjøpt, i den forstand at det er rent og inneholder lite fett – les innholdsfortegnelsen. Country Line fra Dr. Clauder’s på bildet er bare ett eksempel på godbiter som er av rent kjøtt, men man kan også fint lage denne typen mat selv ved å tørke mat i ovnen på lav varme.

thumbnail_img_4274-e1495174545699.jpg

Når det gjelder tyggebein, så kjøp gjerne i løs vekt slik at hunden får variasjon – og gjerne rå mat. Veldig mange dyrebutikker selger tørkete muskler, ører mv. i løs vekt. Kanskje syntes ikke hunden de godbitene du gir er så gode, og da er det ergerlig om man har kjøpt en stor pakke – eller mange like. Hunden blir ikke bortskjemt om den får noe å gnage på hver dag, kanskje når den skal være alene hjemme – eller om kvelden for å roe seg ned. Det å få valgmuligheter styrker selvtilliten hos hunder, og en hund kan ikke få for mye selvtillit. Legg derfor gjerne frem et lite utvalg som hunden kan få velge mellom, la den få velge èn ting som den tar med seg – og fjern resten.

Noen spesielle hensyn: valp – unghund – voksen hund – senior?

Valp og unghund vokser fort, og skal bygge muskler, knokler og hjerne. De trenger derfor mye kvalitetsprotein, mer fett og mindre karbohydrater enn voksenfôr, samt vitaminer og mineraler. Frem til hunden er utvokst, det vil si frem til den er cirka et par år, trenger den høyprotein og høyfettfôr. Hunden danner fettceller når den er valp, og blir den fet når den er liten forblir fettcellene der resten av livet. Valper skal IKKE slankes, så pass på at valpen får riktig mengde mat uten for mye fett.

Når hunden er voksen må mengden fôr tilpasses aktivitetsnivå. En overvektig hund er ingen lykkelig hund, den vil alltid strebe etter å følge med – men vil pese og slite. Fôr for voksen hund skal generelt inneholde litt lavere proteinnivå, og mindre fett, men samme innhold mineraler og vitaminer. Det er hovedsakelig fettinnholdet som nå skal varieres alt ettersom hvilken livvsstil man har (aktiv/normal aktiv/lite aktiv).

Når er hunden gammel? Fra cirka 7-8 års alder, avhengig av rase og hva slags type liv hunden har levd. En senior hund har litt lavere forbrenning, kanskje noe lavere aktivitet, muligens slitasje i ledd. Fôret bør derfor inneholde lavere nivå av proteiner sammenlignet med unghund, men kvaliteten skal ikke være dårligere. Fettnivået bør reduseres for å unngå fedme og overbelastning av ledd og hjerte. Og tilsett gjerne Omega-3 som er bra for leddene.

Tegn på feil foring kan være (men kan også skyldes sykdom):

  • Blasse og sløve øyne
  • Sprukken og tørr snute
  • Sprukne og tørre poter
  • Matt og blass pels
  • Kløe i pelsen
  • Rødlig tørt flass
  • Ustabilt eller lavt energinivå
  • Tynn eller overvektig kropp
  • Løs eller variabel avføring

Med riktig fôr skal hunden være kvikk og årvåken, ha klare, kvikke og blanke øyne, en pels som er blank – den skal være aktiv og ivrig etter å komme ut på tur. Avføringen skal være fast, og kroppen skal ha god muskelmasse.

Hvordan vet jeg om hunden får riktig mat?

Er hunden årvåken og energisk, pelsen er blank, avføringen fast og fin og brunlig i fargen, og vekten er passe (ikke tykk, og ikke tynn) – så får sannsynligvis hunden din det den trenger.

Samtidig – hvis du ikke allerede gir variert kost – så håper jeg du er blitt inspirert til å la hunden få variasjon i matveien. Det er ikke så mye som skal til, og det er mye lettere å få til enn man kanskje skulle tro.

Og husk alltid at en slank hund er en lykkelig hund. Hundefutter

 

 


Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – Kjøtt av den høyeste kvaliteten

QualiPet- dyrenes behov for næringsstoffer

QualiPet logo

Tur – innhold, hvor lang, og hvor mange pr. dag

Vi mennesker bruker utemiljøet til mye forskjellig – i tillegg til spaserturer så gjør vi for eksempel ærender og trener. For hunden er turen først og fremst for å snuse på verden – litt som når vi leser avisen. Samtidig er det forskjell på rasene når det gjelder tempo, lengde og utholdenhet.

Bildet over er tatt på en av hundetrenersamlingene i 2016. Vi spaserer i rolig tempo, og koser oss i det flotte landskapet som er fullt av spennende lukter og lyder.



 Vi er lovpålagt å mosjonere hunden vår

Loven stiller følgende krav til hundeeier:

  • hunden skal ha aktivisering som passer til rasen
  • hunder skal mosjoneres og aktiveres daglig
  • hunden skal luftes minimum tre ganger daglig for å gjøre fra seg
  • hundeeier må sørge for at hunden ikke blir utsatt for negative påkjenninger og belastninger som påvirker dyret negativt – herunder manglende beskyttelse mot vær og vind

Hva trenger en hund av mosjon?

Det finnes det ikke noe entydig svar på, for det kommer an på flere ting: hvor gammel er hunden, hva slags rase er det, har hunden spesielle behov osv.

Generelt har alle hunder behov for å røre på seg, og aktivitetsnivå må tilpasses alder og type hund. En voksen frisk hund trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav den ene turen bør ha litt lengde (fem kvarter). Les alltid om din rase og finn ut hva din hund trenger.

Se også blogginnlegg om hundens behov for mat, søvn, og morsjon.

Mattilsynet skriver følgende på sine nettsider:

Hunden må luftes minst tre ganger om dagen. I tillegg til å gjøre fra seg, trenger den også å bruke både kroppen og hodet for å få tilfredsstilt sine behov. De ulike hundetypene er avlet frem for ulike «jobber» og trenger derfor ulik form for aktivitet for å være fornøyde og veltilpasset.»

Kilde: Mattilsynets «Veiledning om hold av hund«

I tillegg til mosjon trenger alle hunder også annen aktivitet, som for eksempel å oppleve nye miljøer sammen med eier, bruke nesen sin (sporøvelser ute eller inne – f.eks. søke etter godbiter eller kosedyr), eller være sammen med andre hunder. Det forebygger både adferds- og helseproblemer når man gir hunden aktivitet og mosjon som passer den enkelte hunden.

Her er noen ytterligere tips rundt mosjon:

  • Valpen skal ikke gå tur, ei heller i trapper. En valp skal rusle litt rundt, ikke for langt og ikke for fort – den har behov for å snuse.
  • 3 mnd gammel: er fremdeles veldig liten, og trenger kun ti minutters tur. Deretter kan man øke turen med fem minutter pr. måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet til en valp, enn å gå tur.
  • Frem til hunden er 2 år: skal ikke ha mosjon. Gå heller på langgrunne, i ulendt terreng, og gå sakte. Da bygges kjernemuskulatur. For mye tur som unghund kan gjøre at hunden utvikler for mye muskler, som blir harde og trekker seg sammen.
  • Voksen hund dvs. fra 2-3 år og til den blir gammel ved 8-9 års alder, trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav én av turene bør være på fem kvarter (altså litt lengde).
  • Når hunden blir eldre kan ledd bli stive og lange turer bli for slitsomt. Vurdér hundens form, og ta hensyn. Ha gjerne flere korte økter og én hyggelig aktivitet pr. dag.

 

En hund velger seg ikke en joggetur, hvis den fikk velge

Får hunden velge, så er sakte fart øverst på listen – og nok av ting å snuse på, eller undersøke. Bare i rolig tempo er det rom for å snuse på det som passeres og møtes. Så når hunden stopper, så stopp gjerne selv også – for stanser hunden så er det gjerne en grunn til det.

DSC04119

Hvis du ikke har forsøkt, kan du gjøre et eksperiment. Har du forsøkt å slippe løs hunden din når dere er på en rolig plass, uten andre i nærheten, for så bare å observere hunden? Først vil den kanskje løpe litt rundt, men etter en liten stund vil den antagelig gå over til å rusle rundt og lukte og undersøke bakken der dere er. Og når den er fornøyd med snusingen så vil den sannsynligvis legge seg ned.

Her er det åpenbart også forskjell på rasene – noen hunder er avlet frem for å løpe mye. Det er likevel slik at alle hunderaser har behov for å snuse på verden.

Hva med å bytte ut sykkeltur, skitur, løpetur osv. med en snusetur?

Utover daglig tur, må hunden også få såkalt rasemessig tilpasset aktivitet jevnlig. Mosjons- og stimuleringsbehov avhenger av rase og hva hunden opprinnelig er avlet for. Jakt-, gjeter-, selskaps-, trekk- og vakthunder har ulike behov, og raser som er avlet for spesielle bruksområder kan vantrives når de ikke får utløp for naturlig atferd. For de fleste hunder vil det ikke være tilstrekkelig mosjon/aktivisering å bare slippes ut i hagen.

Kilde: Mattilsynets Tilsynsveileder for hund, side 9

Det er veldig hyggelig å gjøre ting sammen med hunden, men det må være på hundens premisser, og ikke våre.

De fleste som har hund har kanskje også hatt med hunden enten på joggetur, sykkeltur, skitur, til butikken – eller kanskje alt dette og mer til. Jeg mener ikke at hunden aldri skal være med på noe av dette, men det må være på hundens premisser og ikke våre.

Jeg syklet mye med min golden retriever da jeg var barn, og hele sykkelturen kunne til og med være på asfalt. Mens jeg trillet avgårde uten å bruke særlig mange krefter, løp hunden min lange strekk av gangen. Hunden kan ikke ta på seg joggesko med demping. Den kan ikke snakke og si at «nå trenger jeg å gå litt, for nå har jeg hold». Sykkeltur kan bli veldig monotont for hunden. Så kanskje hunden ikke trenger være med på den lange sykkelturen?

Det samme spørsmålet gjelder for skituren – er det trivelig for hunden å være med på skitur? Jeg tenker at ofte er svaret «nei». En jeg kjenner som har jobbet med hund i flere tiår uttalte at det eneste som passer når man skal gå tur med hund i snø, det er truger. Altså en meget rolig tur. Det er fryktelig krevende for en hund å løpe i skisporet, eller løssnø – og hardt føre kan skrape opp potene. Vi kan suse avgårde, mens hunden må gjøre alt selv. Jeg syntes det er fælt å se hunder som pesende og hylende spurter nedover en lang bakke, mens den speider etter eier som allerede er ute av syne.

En tur bør alltid også inneholde helt rolige partier.

dog-walking-1070076_960_720

Når turen har vært for mye – noen tegn

Hunden kan føle seg overveldet, og faktisk også stresset, når den kommer hjem fra tur – hvis turen har vært for lang, for slitsom, det har skjedd noe underveis som hunden er blitt redd for osv. Tegn på at det er blitt for mye for hunden kan være:

  • Hunden biter i båndet sitt
  • Hunden biter i buksebeinet ditt
  • Hunden setter seg ned og klør seg
  • Hunden rister seg uten at det ser ut til være noe i pelsen
  • Hunden fyker rundt i hagen, eller stua, når dere kommer hjem fra tur

Hvis dette er tilfellet, så må du finne ut hvorfor – og få bort årsaken. Gå gjennom turen, eller det dere har gjort, og tenk over hva det kan ha vært som ble for mye.

En hund som løper rundt som en propell er full av stresshormoner.

 

Når været er dårlig, eller man slettes ikke har lyst til å gå tur – hva da?

Noen ganger har man slett ikke lyst til å gå ut. Er været dårlig (f.eks. tordenvær, kraftig regn, vindfullt, kaldt, mye snø) er det hunder som ikke trives med tur. Og iblant er det ok å bare gjøre fra seg, for så å gå inn igjen. La hunden være med å bestemme. Det å trekke en hund etter båndet for å tvinge gjennom en tur i ruskevær har ingen hensikt.

Har ikke hunden lyst til å gå, så forsikre deg alltid om at det ikke skyldes smerter eller sykdom.

Det går an å stimulere hunden innendørs også. Alle hunder trives med å bruke hodet, og mange hunder kan med hell gjøre mer av akkurat det. Det er faktisk nødvendig at hunden blir stimulert så den slipper å kjede seg.

Det fins mange alternativ til aktiviteter ute og inne. Se innlegget om beriket miljø for eksempler på uteaktiviteter.

Det er faktisk ikke lov til å sette fra seg hunden utenfor en butikk

Det er kanskje godt kjent, men jeg tar det med likevel: det er ikke lov å sette fra seg hunden utenfor en butikk. Det er til og med straffbart og kan håndheves med fengsel i inntil seks måneder.

Hundeloven lyder slik:

§ 5.Forbud mot å gå fra bundet hund

Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser

Bundet utenfor en butikk risikerer man ikke bare at hunden kan bli stjålet, men setter dessuten hunden i en vanskelig situasjon. Hunden blir fratatt muligheten til å reagere naturlig hvis noen kommer bort for å hilse (den kan ikke bare gå vekk fra situasjonen). Og selv om det er mennesket som har presset hunden inn i situasjonen, så kan det få fatale følger for hunden. Så, hvis man gjerne vil ha med hunden til butikken, så kan jo én være ute sammen med hunden mens en annen er inne og handler?

Å forsvare en ressurs er naturlig for hunder

Ressursforvaltning er viktig for hunder. Noen forsvarer tingene sine, mens andre deler. De fleste hunder må trene på å dele.

Hunden på bildet over føler seg ikke trygg på at han får beholde det han gnager på, og ser vaktsomt opp på den som nærmer seg.



Det er et tillitsbrudd å stjele ting fra en hund

Når en hund har noe i munnen, betyr dette på «hundsk» at dette har jeg og dette eier jeg.

Det er uhøflig å ta noe fra et menneske, og det er like uhøflig å ta noe fra en hund.

Det er faktisk et dyptpløyende tillitsbrudd å stjele noe fra en hund.

Hvordan få hunden til å gi fra seg noe frivillig uten å stjele?

En god måte å få hunden til å gi fra seg ting på, er rett og slett å forhandle.

Finn frem noe du kan forhandle med. Kanskje en liten godbit, eller noe som hunden liker. Det må være attraktivt for hunden, ellers vil den ikke være interessert i å bytte.

Lag en lyd, for eksempel en smattelyd ( eller lignende – poenget er en lyd som gjør at du fanger hundens oppmerksomhet). Når hunden ser på deg og du har fått dens fulle oppmerksomhet, kan du tilby det du har i hånden. Når hunden tar det du tilbyr og er opptatt av det, løfter du rolig bort det du ikke vil den skal holde på med.

Et alternativ er selvsagt å vente til hunden holder opp med tingen. Gå da rolig bort og løft det utenfor hundens synsvidde.

Å gnage på noe virker beroligende

Når hunden gnager på noe i mer enn 3 minutter, så begynner kroppen å produsere endorfiner – som roer ned kroppen. Så det å gnage har en beroligende effekt. Det å ha noe å gnage på er derfor en fin aktivitet for hunden når den for eksempel skal være litt alene.

En kong kan fylles med noe godt, og gi beroligende hygge som varer en stund

En kong (se bildet under) er laget av  naturgummi, og er meget holdbar. Kong fins i 5 størrelser og mange farger, og koster noe over hundrelappen. Den er hul, og kan fylles med mat – gjerne noe seigt som for eksempel litt leverpostei. Eller man kan fylle kongen med litt god (hunde)mat, putte den i fryseren, og så la hunden bruke tid på å få ut den frosne maten. Løse godbiter faller raskere ut, men kan selvsagt også godt brukes.Fyll en kong med noe seigt som lukter godt (og som hunden tåler). Da får kongen virkning som en «endorfinpille».

Det fungerer også flott om man fyller f.eks. innsiden av en gammel sokk med noe godt.

Dog_enjoying_black_kong_toy
En kong fylt med noe godt kan være en fin og beroligende aktivitet.

Litt om hundens følelser og behov (søvn, mat, alene hjemme)

Vi har total makt over hunden. Vi bestemmer hvor den skal sove, når den får tur, hva den får spise, når den får mat, hvem den får hilse på, osv.

Alle hunder har en egenverdi, og et individuelt behov.



 Behandle hunden med respekt og kunnskap – de føler mye av det samme som oss

Det limbiske systemet er en samlebetegnelse på de utviklingshistoriske eldste delene av storhjernen, og av betydning for bl.a. emosjonelle reaksjoner som frykt og sinne. Dette er likt hos mennesker og dyr. Følelser er universelle, men selv om mennesker og hunder er utstyrt likt, vet man ikke hvordan hunden (eller andre mennesker for den saks skyld), føler – eller opplever – ting i forhold til en selv.

Hunder har egne behov. Alle hunder har en egen personlighet, ingen er like. Hunder trenger, akkurat som oss mennesker, å få dekket disse behovene for å ha et godt liv. Blant det viktigste er:

  • kjærlighet
  • samvær med familien sin
  • trygghet
  • å få lov til å være med å bestemme (la hunden for eksempel få velge hvilken vei dere skal gå på tur)
  • å bli sett og hørt
  • et kjærlig hjem der ingen truer dem og gjør dem redde
  • mosjon
  • søvn
  • mat og drikke
  • egen seng på et lunt og trygt sted (med god temperatur, og skikkelig ventilasjon)

 

Mat – trenger hunder variasjon?

Hunder tygger ikke maten slik vi gjør, og de har en mye dårligere utviklet smakssans enn oss. Samtidig så har de omkring en million ganger bedre luktesans enn mennesket. Luktesansen er særdeles godt utviklet hos hunden, selv om det kan være tildels store forskjeller mellom raser.

En hund som ikke liker lukten av noe, for eksempel mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det.

Noen hevder at hunder aldri går lei av en bestemt mat fordi de ikke smaker forskjell, og derfor kan spise den samme maten hele livet. Jeg har truffet på mange som sier at de serverer tørrfõr hver eneste dag til hunden, eller den samme maten dag ut og dag inn.

Hvis man ikke får servert noe annet enn det vanlige, og er skrubbsulten, så spiser man vel hva som helst?

Jeg har alltid variert kosten til de hundene jeg har hatt, og er ikke i tvil om at hunden setter pris på dette. Noe blir spist opp raskt, mens mat som ikke faller i smak blir liggende igjen i skålen. Det er ikke et holdbart argument at «hunden spiser jo opp maten, så den bryr seg ikke».

Vi ville syntes det er nitrist å spise det samme hver eneste dag – det samme mener jeg gjelder for hunden.

 

Hvis du har anledning, så gi hunden valgmuligheter

Har du forsøkt å legge frem 3 ulike tyggebein (eller noe annet godt – lag noe selv, eller kjøp i dyrebutikk ) foran hunden din, og så la den i ro og mak få velge selv? Hvis ikke du har det, foreslår jeg at du gjør det. Og hvis du har anledning, så gjør det gjerne hver eneste dag.

Jeg har sett en hund få dette valget for første gang, og det var en herlig opplevelse:

Hunden stod først og så på de tre tingene som lå på gulvet (med litt avstand mellom hver ting). Så gikk den forsiktig bort til de ulike tyggegodbitene, og snuste flere ganger lenge på hver eneste av dem – frem og tilbake mellom bitene. Etter en stund ble den utvalgte biten løftet forsiktig opp, og fraktet bort.

Hunder trenger valgmuligheter, og de har behov for å få velge selv. Det styrker selvfølelsen, og gjør dem tryggere på seg selv.

Animal Dog Chewing Bone Canine Chewing Bone Pup     dog trats

Det fins mange tyggebein å velge mellom i butikken. Kjøp gjerne bare én av hver – for å få variasjon, og også fordi det godt kan være at hunden ikke liker alle like godt. Eller lag noe selv, av eksempelvis middagsrester. Det smaker antagelig mye mer, og billigere er det også.

 

Hjemme alene – helst ikke mer enn 3-5 timer i strekk…

Det er mot en hunds natur å være alene. I dagens samfunn er det mange hunder som likevel tilbringer mye tid for seg selv. De aller fleste må på jobb mesteparten av dagen. Jo mer hunden er alene, desto større behov har den for stimuli resten av døgnet.

Har du noen som kan stikke innom hunden i løpet av dagen, holde den med litt selskap – kanskje lese avisen og ta en kopp kaffe? I dag fins det tilbud om hundelufting. Se om det kan være noe for deg og din hund?

Hunden trenger mye søvn – en voksen hund trenger 14-18 timer søvn. Men å la hunden være alene hele dagen mens vi er på jobb med tanke om at «hunden jo sover mesteparten av dagen likevel» er ikke godt for noen hunder.Så forsøk om du kan å unngå det.

Det ideelle er å ikke være mer enn 3-5 timer alene (gjelder voksen hund, som gradvis er blitt lært opp til å takle å være alene).

Hvis hunden er alene hele dagen – så la den hvertfall få sove sammen med deg

Hunder er sosiale sovere. Dette innebærer at hunden får best søvn når den ikke sover alene. Dette har å gjøre med overlevelse å gjøre, og fordi det regulerer kroppsvarmen. Hvis du ikke kan ha hunden i sengen din, så sett hundens seng inntil din seng. Blir dette vanskelig – hva med å la hunden sove i et tilstøtende rom med døren åpen slik at den har deg i nærheten. Hvis hunder må sove alene, så ligger de på vakt. Det er ikke naturlig å ligge alene – hunder bytter på å vokte over hverandre.

hund sover i seng

Les mer om søvn her: Hundens seng.

 

Hunden har ulike behov for mat, søvn, og morsjon gjennom livsfasene

En valp har spesielle behov, og  når hunden blir voksen og etterhvert gammel endrer behovene seg – akkurat som hos mennesket. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.



Hundens livsfaser

Vær oppmerksom på at de ulike behovene kan variere fra hunderase til hunderase. Les om rasen din. Dessuten er det slik at små raser generelt har lengre forventet levetid enn større raser, og små raser vil aldres langsomt. På den annen side vil store hunder bruke lenger tid på å nå voksen alder, og eldes fortere. Aldringsprosessen er langsom og gradvis. Generelt kan fasene i livsløpet inndeles slik:

  • Valp: frem til ca. 4.5 måned
  • Unghund: fra ca. 5 mnd.
  • Voksen: fra 2-3 år
  • Gammel: fra ca. 8 år

Valpen

zita-spiser-sko

Valpen trenger noen å være sammen med, ro, trygghet og mye søvn. La valpen være i fred når den trenger det. Den er nysgjerrig, og trenger å få lov til å utforske, i eget tempo, og i trygge omgivelser. Gi valpen egne ting den kan få lov til å herje med. På bildet er Zita (cocker spaniel-valpen vi hadde da jeg var ung) med en av sine leker. Hunder trenger ting å tygge på, og de trenger flere egne ting fordi det å ha valgmuligheter styrker selvtilliten. Hunder kan ikke få for mye selvtillit.

Frem til 16 uker dannes det viktigste grunnlaget for hvordan valpen forholder seg til verden rundt seg resten av livet, så bruk denne tiden godt. Vær rolig, introduser alt gradvis – la valpen få undersøke, snuse, høre lyder, smake (tygge på ting), – bestandig i sitt eget tempo. Veiled på en positiv måte – bruk aldri kjeft, eller straff.

Valpen – mat, søvn og morsjon

Gi i begynnelsen 4-5 måltider pr. dag. Husk at en valp rett og slett er en liten baby.

En valp sover i gjennomsnitt 16-20 timer i døgnet,  og da helst med mennesker rundt seg fordi hunder er sosiale sovere (en sosial sover er en som trenger å sove sammen med andre).

Det er lett å bli ivrig og overstimulere valpen. En valp skal ikke gå tur eller i trapper. Rusle litt rundt, ikke langt og ikke fort, så den får snust litt. Utvid valpens horisont gradvis. En hund på 3 måneder trenger kun 10 minutters tur. Øk deretter turen med 5 minutter pr. måned.  Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet enn å gå tur.

Det er alltid bedre å bevege seg for lite enn for mye i ung alder. Gjør man for mye som ung, litt for mye på asfalt – så kan dette påvirke skuldrene negativt. Skuldrene er et svakt punkt.

En ung hund har ikke rukket å bygge muskler. Å gå mye tur som ung gjør at hunden kan utvikle for mye muskler som blir harde og trekker seg sammen.

Unghunden

unghund-i-lek

Ungdomstiden varer frem til voksen alder. Unge hunder er som unge mennesker – de liker aksjon og bevegelse, kjeder seg lett når ingenting skjer, har ikke selvkontroll, og greier ikke styre seg når noe spennende foregår. De har dårlig konsentrasjonsevne, og husker kanskje ikke hva du nettopp ba om. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner. Ellers lærer de ikke å konsentrere seg, men går lei. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte – la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, hjelp den til å fortsette. Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre. La den få treffe andre, og heller enn å treffe mange hunder er gode regelmessige faste venner mye viktigere. Lange økter med terping på øvelser + korrigeringer ødelegger lærelyst. Lær hunden å takle ulike situasjoner i alle slags miljøer, i små porsjoner basert på mestring og  suksess. Hunder er som mennesker sosiale vesener som må lære kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll litt etter litt.

Både å jogge og sykle med hunden bør vente til hunden har passert 2 år. Dette for å unngå belastningsskader. På større raser bør man kanskje vente enda lenger.

Sykling og jogging bør også begrenses til et par dager i uken, og det skal alltid være i trav – fordi trav bygger muskler, mens galopp bryter ned.

Når hunden er voksen

Alle hunder har en helt egen personlighet, ingen er like og alle har sine særtrekk, interesser og behov. Kjenn hunden du har, og ikke den du ønsket deg, eller tror du har.

Gå gjerne tur tre ganger om dagen, hvorav en av turene har litt lengde (ca. fem kvarter). Gå tur i sakte fart, tur er for å snuse på verden. La hunden få bestemme – når den stopper så stopp selv også.

Både kroppen og hjernen trenger trim. Les om ting du kan finne på sammen med hunden din, for eksempel enkle søkeøvelser. La hunden få være sammen med deg, den trenger familien sin.

Server mat minst to ganger pr. dag, og varier gjerne hva du gir.  Hunden har veldig god luktesans, så det viktigste er at maten lukter godt.

Ikke la hunden være for mye alene hjemme, maks 3-5 timer i strekk.

Alderdom

Gamle hunder er mer engstelige, og får lavere toleranse for å være alene. Selv om hunden har mindre energi, trenger den stimulans. Flere korte økter er bedre enn få og lange turer. Legg gjerne inn en hyggelig aktivitet pr. dag. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.

zenta5-3
Her er min far og hans 12 år gamle Engelske setter. Hun er nettopp kommet for å prate litt. Da bøyer hun seg mot ham, legger hodet sitt inntil halsen hans, mens hun lukker øynene og «brummer».

Tegn på alderdom kan være:

  • Stive ledd: Hold hunden slank og gi omega 3 og fôr med lavt fettinnhold.
  • Hvis hunden unngår å tygge – sjekk tennene.
  • Søvn: juster forventningene, trapp ned på turgåingen, ta hensyn, la hunden få sove og hvile mer enn før.
  • Øyne: mange hunder får grå stær i linsen når de blir eldre, men akkurat som mennesker kan hunder klare seg med de andre sansene når synet svikter.
  • Kuler: eldre hunder kan få mange kuler, og de bør alltid sjekkes selv om fettkuler er vanlig.

Tegn på smerte kan være: pesing, at hunden er rastløs, piper, virker deprimert og stille, redusert matlyst. Noen søker mennesker når de har det vondt, andre trekker seg vekk. Oppsøk veterinær hvis du er det minste i tvil. Generelle tegn på en gammel og sliten hund: sover veldig mye, viser liten interesse og respons når du ønsker kontakt, vil ikke ut på tur, spiser lite, og viser lite livsglede.

Alle hunder har en egenverdi.

Du er hundens familie.

Vær en positiv forelder og omsorgsperson.

Uteaktivitet som ikke krever «tur» – lag et beriket miljø selv, eller oppsøk et nytt sted som stimulerer hundens sanser

Et beriket miljø er rett og slett et miljø tilført ting. Så lenge det ikke er giftig for hunder, eller kan skade dem på noen måte – kan nær sagt hva som helst brukes.



Stimulere hundens sanser

Hensikten med å lage et beriket miljø er å la hunden få bruke sansene sine, i et tempo som hunden velger selv. Hunden kan være i bånd, eller løs hvis området er gjerdet inn (eller dere er inne). Men vær alltid tilstede og hold øye med hunden.

La gjerne hunden få undersøke/oppleve ting som stimulerer alle sansene:

  • synet
  • smakssansen (surt, søtt, bittert)
  • luktesansen
  • hørsel
  • følesans/berøring/posisjon i rommet (trykk, berøring, hurtigheten, vibrasjon + temperaturfølsomhet kulde/varme)

Sansene er på linje med menneskets, men det er stor forskjell i kapasiteten for den enkelte sans. Mennesket har for eksempel mye bedre smakssans enn hunden – mens hunden lukter vesentlig bedre enn oss.

En ung hund trenger selvtillit. Å lukte, smake, undersøke nye ting – å tørre, og å mestre – det bygger selvtillit.

Legg frem ting som tåler å bli snust, smakt, balansert  og tråkket på. La hunden få bruke hodet og alle sansene ved å undersøke tingene i ro og mak. Gamle klær, en hanske, en presenning, en plastbeholder fylt med singel og som rasler når den blir flyttet på, pinner, kongler, mm.

Når hunden har fått nok (eller er stresset, eller sliten)  vil den bli rastløs og ikke greie konsentrere seg lenger. La hunden få bestemme varigheten. Å få lov til å velge bygger også selvtillit.

hundekurs-24-25-10-15-028
Her lukter Lissie (blanding av bordercollie, pitbull, og engelsk staff) på vann tilsatt bittelitt smak. Dypp for eksempel en tepose med urter oppi en liten stund, litt saft – eller noe som er nytt for hunden. Hunder har veldig god luktesans, og syntes dette er spennende.
hundekurs 24-25.10.15 059
Nova (golden retriever) undersøker en leke laget av tekstil. Kanskje er det lukten som gjør den spennende, utseendet – eller hva?
hundekurs 24-25.10.15 007
Alesso (schæfer) undersøker et skinn – det kan både luktes, smakes – og tråkkes (føles) på.
hundekurs 24-25.10.15 024
Lissie sjekker en gammel vannflaske. For hunden kan den være spennende både å se og å lukte på. Flyttes på kan den også. Fylt med noen kongler vil den lage lyd i tillegg.

Visste du at hunder er delvis fargeblinde?

Hunder ser ikke fargene rødt, oransje, eller gult. En rød ting som ikke lukter noe vil dermed ikke være lett for hunden å få øye på.

Sett opp en liste over steder hunden kan få være med og undersøke fritt

Å undersøke inne i garasjen, hjemme eller hos andre, er spennende. Eller hva med å la hunden få undersøke andres hage i fred og ro?

Man kan også oppsøke steder etter at andre er gått hjem, og la hunden utforske der (utenfor en butikk, eller andre steder hvor det har vært mange mennesker).

Sett opp en plan over steder hunden kan få være med og utforske.

Mange hunder har liten utholdenhet – og greier ikke konsentrere seg lenge av gangen. Vær tålmodig, bygg opp hundens selvtillit over tid. Gi hunden valgmuligheter som bygger selvtillit, og dermed også trygghet.

 

Logring betyr ikke bare at hunden er glad

Hunden kommuniserer hele tiden.

Her er noen tegn som kan være nyttig å lære. Ikke bare for å unngå uheldige situasjoner, men for å knytte et enda tettere og bedre bånd til hunden.



Hundens språk – hvordan tolke hundens signaler

Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Når vi forstår hva hunden forsøker å formidle kan uheldige situasjoner unngås. Når man kan lese hundens signaler, forstår dem – og kommuniserer dette tilbake til hunden – så slapper hunden mer av – og man får mer forutsigbarhet i samværet. Dette er positivt både for menneske og hund.

 

Logring med stive korte bevegelser er ikke et «gladtegn»

Hunden logrer raskt med halen og hele bakenden når den er glad og vennlig til sinns. Men hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning.

Noen situasjoner som hund leser annerledes enn menneske

  • Mennesket er kanskje redd for hunden, vil bort, og løper for å komme vekk. Hunden tror du vil leke – og løper derfor etter deg. Hvis du vil bort fra en hund, så snu deg og gå rolig vekk.
  • Du løper rett mot hunden, og stirrer samtidig kanskje rett på den. I hundeverdenen er det uhøflig å både gå, og løpe, rett mot noen. Det er i tillegg truende adferd. Hunder kan derfor bli redde når man løper, og går, rett mot dem – fordi de kan tolke dette som at du er farlig og vil sloss med den. Løp derfor i en bue, eller aller helst gå i stedet. Og da ikke rett mot hunden, men i en svak bue.
  • Mennesker krangler innimellom, noen ganger høylytt, og kan ha et ukontrollert kroppsspråk. Dette kan gjøre en hund usikker og stresset. En god vane er å alltid oppføre seg rolig, vennlig og lavmælt i nærheten av hunder.
  • Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker er det mange hunder som reagerer på. Noen hunder kan fort bli veldig ivrige hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Ro ned leken, eller vurdere å slutte.

Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden

Hunder har mange små tegn som ikke er intuitivt lett å lese for mennesker. Når en hund føler seg ukomfortabel kan den vise dette på mange ulike måter. Alt etter situasjonen – og stressnivået til hunden – vil hunden gi vage (f.eks. snu hodet såvidt til siden), eller sterke (f.eks. knurre) tegn.

Når det begynner å bli litt mye for hunden, trenger den noen ganger hjelp for å komme seg ut av situasjonen. Her er noen tegn hunder gir, som kan bety at hunden begynner å mistrives i situasjonen:

  • slikke seg på snuten
  • slikke seg rundt munnen
  • gjespe
  • klø seg
  • riste seg
  • snu hodet til siden (som en kvikk bevegelse, såvidt synlig, eller snudd overdrevent til siden)
  • snu hele kroppen
  • fryse i en posisjon (sittende, stående, eller liggende)
  • gå ned med frambena i en bukkende stilling (dette brukes også som en invitasjon til lek)
  • sette seg ned med ryggen til
  • legge seg ned på ryggen med beina i været. Dette er et av de sterkeste dempende signalene en hund kan gi, og blir ofte misforstått som underkastelse, eller at hunden vil klappes på magen. Hvis det ikke er din egen hund som helt åpenbart er i kosemodus, og en voksen er sammen med barnet – så GÅ VEKK hvis hunden legger seg på rygg på denne måten.
  • løfte labben (ikke så ofte brukt, men kan skje)
  • flytte seg unna

 

Hjelp hunden ut av situasjonen hvis den kommuniserer at den ikke liker seg. Dette kan eksempelvis innebære å:

  • gi hunden mer fysisk avstand (gå lenger unna)
  • ta bort det som gjør hunden stresset
  • fjerne hunden helt fra situasjonen/miljøet

Kanskje er hunden på et sted den ikke takler å være, fordi det blir for stressende?  Det å gå hjem, eller bort fra situasjonen, kan iblant være den beste løsningen. Det føles kanskje rart å si nei til folk som gjerne vil hilse, men hvis hunden er sliten – eller av en eller annen grunn ikke har lyst til å hilse, så er det lov å skjerme hunden. Alle trenger ikke få lov til å komme bort til hunden.

Enkle regler i omgang med hund

  • Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
  • La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
  • Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
  • Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
  • Hvis hunden hopper på deg, så reis deg opp og vend den ryggen. Da forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe, og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Les mer om hvordan lære en hund til å ikke hoppe i innlegget «Gode vaner i hverdagen – lær hunden å ikke hoppe opp når den skal hilse»
  • Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg. Den kan også bli stresset av for mye mas.
  • La hunden få spise i fred – man kan heller observere på litt avstand.
  • Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
  • Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres – vent til den våkner av seg selv.

 

dog-1771878_960_720