Måned: mai 2017

Hundemat – hva skal man velge?

gladhundblogg.no1 kommentar

Utvalget av hundemat er stort, både i dagligvare – og dyrebutikk. Her er noen generelle råd og tips om hva hunden trenger – og kan spise.

 

Hva trenger hunden?

Det avhenger av dyret, og det fins ingen generell oppskrift på den ideelle diett for ditt dyr.

Hunder trenger å få spise til de får metthetsfølelse, og maten bør oppleves som god (for hunden) – og gi gjerne hunden variasjon. En voksen frisk hund har godt av mat to ganger daglig. Den overlever på ett måltid om dagen, men skal den ha det godt trenger den to – og noen trenger kanskje enda fler.

Har hunden mye avføring så nyttegjør den seg ikke av maten. Bytt da gjerne fôr.

Tørrfôr har ofte vært gjennom mye syntetisk behandling, og da går næringsinnhold ned. Noen ernæringsspesialister hevder at denne typen fôr rett og slett ikke er mat. Tørrfôr er enkelt å servere, og kan være praktisk i mange situasjoner – men supplere gjerne med våtmat, råmat, eller kanskje har du noen middagsrester?

Det fins foreløpig lite tilgjengelig publisert forskning om hundemat, så for å bedre kunne vurdere hva du skal gi hunden kan det være nyttig å vite noe om hundens fordøyelsessystem.

Kort om hundens fordøyelsessystem

En hund er primært en kjøtteter, men kan selv bygge opp proteiner fra andre energikilder. Det vil si at en hund kan være vegetarianer, men det betyr ikke at dette er ideelt. En hund kan overleve på mange typer mat og kan leve på «junkfood», men lever bedre på sunn og variert mat med høy ernæringsmessig kvalitet. Man må altså skille mellom det å gi hunden mat slik at den kun får dekket sine helt grunnleggende behov og dermed ikke blir direkte syk – og en hund som får en type mat som gir optimal motstandskraft og energinivå.

En hund har kjøttspiserens tannsett og korte fordøyelseskanal og er bedre egnet til å fordøye kjøtt enn karbohydrat.

Karbohydrater er hardere for hunder og katter å fordøye, men det er billigere for matprodusentene.

Kilde: «Giv din hund og kat et sundt liv» av veterniær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Visste du at:

  • Mage-tarmsystemet hos hunden kan fordøye det meste
  • Hunden har et høyt nivå med magesyre slik at de kan fordøye store biter med mat og drepe bakterier hvis maten er fordervet
  • Har evnen til å gulpe opp mat som er ufordøyd, eller mat som av en eller annen grunn ikke går gjennom magesekken (dette er årsaken til at friske hunder noen ganger gulper opp maten, eller kaster opp, for så å spise maten igjen)
  • Magesekken er større enn hos planteeteren, fordi måltidene er færre og større
  • En hund kan klare seg uten mat i flere dager, men de MÅ ha væske (gjelder voksen sunn hund)
  • Anatomien er et rovdyrs, med tenner designet for å drepe dyr og rive i stykker maten
  • Hunder tygger ikke maten slik mennesker gjør, kjeve går bare opp og ned
  • Fordi de ikke tygger maten trenger de f.eks. tyggebein for å «rense» tennene for tannstein (dette eliminierer ikke behov for ettersyn av tenner hos veterinær)
  • Hunden har ingen fordøyelsesenzymer i munnen slik vi har
  • Tynntarmen er kortere enn hos mennesket, så maten går raskere gjennom systemet (ca. 6-8 timer for voksen hund)
  • Avføringen skal være fast og ha en brunlig farge
  • Et av de vanligste utfordringene hos hund er overvekt

Det er alltid fornuftig å oppsøke veterinær hvis hunden legger på seg, går ned i vekt, har uvanig håravfall – eller viser andre tegn på sykdom. Akkurat som mennesket kan hunder også ha feil i stoffskiftet.

Hunders smakssans er dårlig utviklet…

Samtidig er luktesansen meget velutviklet. Det er derfor ikke så sannsynlig at hunden ikke liker smaken hvis den ikke vil ha maten. Det er sannsynligvis lukten den ikke liker.

Det fins generelt sett tre typer hundemat, som alle hunder fint kan spise:

  1. Fabrikkfremstilt fullfôr (tørr- og våtmat)
  2. Råfôr
  3. Hjemmelaget mat

Fabrikkfremstilt fullfôr

Ferdigmat til hunden i form av våtmat på boks, eller tørrfôr i pose, er tilgjengelig i både dagligvare- og hundebutikker. Mye er bra, veldig mye er sånn passe – noe er direkte dårlig. Maten skal helst inneholde mest mulig protein fra kjøtt og fisk.

Mange av studiene gjort rundt hundemat er tradisjonelt sponset av firmaer som produserer hundemat. Leter man etter nøytrale artikler rundt hundemat så er det lite å finne. Det er dessverre slik at veldig mye av den ferdigmaten som er å få kjøpt på markedet i dag, både tørrfôr og våtmat, er varmebehandlet og har gjennomgått prosesser som har fjernet mye av næringsstoffene – og varmeprosessert mat inneholder gjerne en type protein og sukker som inneholder såkalte AGE (advanced glycation end-products). Mengden AGE hoper seg opp i kroppen over tid hos både mennesker og dyr som spiser mye ferdig prosessert mat – og dette kan føre til nedsatt almenntilstand og føre til sykdom.

The heating and processing causes sugars to «glycate» or stick onto the proteins – this reaction changes protein structures.

The pools of AGEs in our body are increased by our intake of dietary AGEs found in heat-prosessed foods. This increase of AGEs in our bodies from eating processsed foods has been associated with advanced aging and chronic disease states.

We may like the flavors dietary AGEs give processed foods, but their accumulation in our bodies have been linked with aging, cancer, inflammatory diseases such as arthritis, kidney disease, cardiovascular disease, and others.

You can see advanced glycated end-products as part of the whole processing of pet foods. They tend to be higher in canned food because they’re heat processed for a longer period of time than the dry foods.

You can feed pets conveniently or you can feed pets healthfully, but you can’t do both. If you’re looking to optimize health, you’re going to have to sacrifice convenience.

Kilde: What’s wrong with feeding fresh food to your pet? av Dr. Karen Becker (Healthy Pets by healthypets.mercola.com)

Velger du denne typen mat til hunden så les innholdsfortegnelsen og sjekk hvertfall at det ikke inneholder mye fyllstoff i form av f.eks. korn, poteter og ris. Det er ikke heldig for hunden med for mye karbohydrater.

thumbnail_img_42751.jpg
Først i innholdsfortegnelsen står korn, og det står ikke hvor mye korn fôret inneholder – eller hvor mye det er av de ulike ingrediensene.

no_1

mat3.jpg
Her er det ikke tvil om hva innholdet er: 80% laks + 20% frukt/grønt.

ok

 

 

 

 

 

Noen hundebutikker jeg har vært i er blitt veldig bevisste på innhold i fôret, men ikke alle. Det er de senere årene kommet flere produsenter på markedet som overhodet ikke har korn i hundematen, men 80-100% kjøtt. Eksempler på slike er: Orijen, Acana, og Vigor & Sage.

Mye av det som selges i dagligvarebutikker inneholder korn og fyllstoff som ikke er fra kjøtt eller fisk. Eksempler er Frolic og Pedigree. Det er ikke alle produsenter som har tydelig innholdsfortegnelse på maten, slik at man ikke vet hvor mye som kommer fra kjøtt/fisk – og hvor mye som er korn, mel, poteter, mais. Jeg har også sett våtmat hvor innholdsfortegnelsen er så uklar at man faktisk ikke vet hva som egentlig er inni der.

Hunden kan altså spise alle disse typene mat, men det er optimalt med mest mulig kjøtt – alt annet er stort sett fyll. Og det kan stilles spørsmålstegn ved sunnheten til mange av de ferdigproduserte produktene, selv om hunden tilsynelatende lever ok på dem.

Råfôr

BARF – Bones and Raw Food – er blitt godt tilgjengelig i Norge, og selges nå i mange dyreforretninger. Selv om hunden ikke lever vilt i naturen i Norge har den stadig fordøyelsessystemet til et rovdyr. Hunden har levet på rått kjøtt i tusenvis av år, mens tørrfôr til hunder faktisk bare har vært tilgjengelig i ca. 50 år.

Vom og Hundemat er stor på råfôr og er å få kjøpt i mange dyreforretninger. Denne maten selges i frossen tilstand, bl.a. i «pølser» som på bildet under, og må oppbevares i fryser.

IMG_4272
Råfôr fra Vom og Hundemat Fins til både ung – og voksenhund. Man får kjøpt både kjøtt og fisk.

Man kan også fint lage sin egen råmat hjemme. Det er en fordel om hunden noen ganger kan få med knokler og muskler i naturlig forhold. Rå kyllinglår, eller vinger, er utmerket.

Når man serverer råmat kan man ta utgangspunkt i ca. 500 gram kjøtt om dagen til en voksen hund på 25 kilo. Noen dyrleger mener bestemt at det ikke er nødvendig å måle opp porsjoner til hunden sin, men at hunden får riktig mengde mat når den

  • spiser opp alt
  • har stabil kroppsvekt som passer til rasen

Dette passer ikke for alle, så du må prøve deg frem – og stole på din egen dømmekraft.

Ph i magen er så surt hos en hund at svært få bakterier overlever, så hunder er motstandsdyktige overfor salmonella og campylobacter.

De tilfeller av sykdom forårsaket av organismer som salmonella eller campylobacter jeg har møtt hos hund i mine mange år som dyrlege, har uten unntak vært hos hunder som har spist tørrfôr.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Men – salmonella og og campylobacter er infeksjoner som kan smitte fra dyr til mennesker. Råfôring krever derfor at man har god hygiene mest av hennsyn til oss mennesker!

Og en annen ting: Svin og hare MÅ IKKE serveres rått. Denne typen kjøtt kan inneholde parasitter, og må derfor alltid varmebehandles før servering.

En fordel ved å servere råmat med bein og knokler er at hunden bruker litt tid på å spise maten. Døgnet har mange timer, og vi mennesker bruker gjerne litt tid ved måltidene. Som jeg har skrevet om tidligere er det beroligende for hunder å gnage – og gnager hunden din på møbler eller annet som du helst så den ikke spiste på – så kanskje et rått bein er noe å forsøke? En annen fordel ved denne type mat (gnage på rått bein) er at det er sunt for tenner og tannkjøtt. Og denne typen fôr gir hardere avføring, som kan være fordelaktig for analkjertlene.

Mange hevder at man gjerne ibant kan tilsette grønnsaker hvis hunden utelukkende får råmat. Da bør disse dampes og moses, eller blendes før servering. Dette for å bryte ned plantecelleveggen som er ufordøyelig for hunder, og gjøre næringsstoffene tilgjengelige. De fleste BARF forhandlere anbefaler kun grønnsaker som kilde til karbohydrater.

Gi gjerne hunden råfôr for det er mange fordeler ved denne typen mat. Men husk på god hygiene fordi det alltid er en mulighet for at rå mat inneholder sykdomsfremkallende bakterier. Maten bør derfor ikke stå fremme i timevis før den serveres, råmat bør holdes adskilt fra annen mat, vask hendene etter at du har håndtert rått kjøtt, og vask matskålen godt etter hvert måltid.

De fleste hunder liker råfôr veldig godt, men er den ikke vant til det så kan det ta litt tid for hunden å venne seg til dette. Innfør alltid nytt fôr gradvis, slik at magen får henge med.

Kan hunden få kjøttbein?

Ja – gi gjerne hunden bein. Så lenge beinet er rått (husk hygien ved håndtering av rått kjøtt). Kokt eller stekt bein kan splintres, mens rå knoker generelt fordøyes uten problemer:

Så lenge knoklene er rå, og alminnelig hygiene overholdes, har jeg aldri opplevd problemer. Teoretisk sett vil risikoen ved råforing bestå enten av å få kjøttbein i halsen, eller i å få infeksjoner fra det råe kjøttet. Naturligvis kan uhell skje. Men jeg har også hørt om hunder som har fått tørrfôr i halsen.

Knokler som har vært i ovnen, eller er kokt eller stekt, kan splintres som nåler. Varmebehandlete okse- og kalveknoker tolereres av noen hunder, men alle andre typer varmebehandlete knokler bør være bannlyst. Derfor skal skjelettet fra lørdagskyllingen i søppelbøtten! Rå knokler opptas helt annerledes, og selv rå kylling fordøyes som regel helt uten problemer.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Hjemmelaget mat

Hunden kan gjerne få rester av menneskemat – i mange land lever hunder hovedsakelig av dette. Det som er viktig å passe på hvis du utelukkende gir hunden rester av egen mat, er at hunden får i seg nok kjøtt. De fleste kan spise både poteter, ris og grønnsaker (kokte, ref. ovenfor) – men minst 50% av maten bør være kjøtt. Og pass på at varmebehandlete knoker, eller bein, er fjernet fordi de kan splintres opp. Har du tørrfôr som hovedingrediens så gi gjerne familiens rester som supplement – de fleste hunder tåler det meste inklusive salat, men bruk sunn fornuft og fjerne for eksempel svor fra ribben. De er belastende for bukspyttkjertelen, og dessuten usunt, å fortære mye fett. Hunden skal ikke fungere som søppelkasse, men kan ha stor glede av mye menneskemat.

Dette må hunden IKKE få – det er giftig for hunden

  • Sjokolade og kakao
  • Noen typer nøtter, særlig makadamianøtter
  • Druer og rosiner
  • Løk og hvitløk i store mengder
  • Det kunstige søtningsstoffet xylitol (E967)
  • Alkohol
  • Kaffe og te
  • Avocado
  • Melk

Kontakt veterinær så fort du skjønner at hunden har fått i seg noe av dette, før du eventuelt behandler – symptomer trenger ikke komme umiddelbart men kan komme på et senere tidspunkt og kanskje bli fatalt!

Du kan også ringe Giftsentralen som har døgnåpent – nummeret dit er 22 59 13 00.

Myten om brød med leverpostei

La meg skyte inn at leverpostei lukter veldig mye, og  og mange hunder er derfor veldig begeistret for leverpostei. Men den inneholder mye fett, selv om den også er rik på jern og proteiner – og på en brødskive som hovedsakelig består av karbohydrater så utgjør ikke brød med leverpostei noen god diett annet enn i små mengder.

Hvis du vil gi en brødskive til frokost, så gi en tynn skive med brød og smør på en god mengde leverpostei. Men varsko for hunder som sliter med overvekt- der må an være gjerrig med leverposteien og gjerne droppe smøret.

Det er ikke nødvendig å legge til for eksempel ølgjær og egg til hundematen slik man gjorde før – noen ga også valper beinmel. Omega-3 i form av fiske-, sel – eller krillolje er den eneste form for kosttilskudd jeg anbefaler, da kommersielle hundefôr inneholder små mengder. Dette er bra for pels, ledd og hjernens utvikling i en vekstfase.

Kilde: «Dyrlegens håndbok – hund» av veterinær Trude Mostue (Kagge Forlag AS, 2016)

Godbiter

Hundebutikker bugner av godbiter, og dette er også tilgjengelig i noen matvarebutikker. Også her fins det mye bra å få kjøpt, i den forstand at det er rent og inneholder lite fett – les innholdsfortegnelsen. Country Line fra Dr. Clauder’s på bildet er bare ett eksempel på godbiter som er av rent kjøtt, men man kan også fint lage denne typen mat selv ved å tørke mat i ovnen på lav varme.

thumbnail_img_4274-e1495174545699.jpg

Når det gjelder tyggebein, så kjøp gjerne i løs vekt slik at hunden får variasjon – og gjerne rå mat. Veldig mange dyrebutikker selger tørkete muskler, ører mv. i løs vekt. Kanskje syntes ikke hunden de godbitene du gir er så gode, og da er det ergerlig om man har kjøpt en stor pakke – eller mange like. Hunden blir ikke bortskjemt om den får noe å gnage på hver dag, kanskje når den skal være alene hjemme – eller om kvelden for å roe seg ned. Det å få valgmuligheter styrker selvtilliten hos hunder, og en hund kan ikke få for mye selvtillit. Legg derfor gjerne frem et lite utvalg som hunden kan få velge mellom, la den få velge èn ting som den tar med seg – og fjern resten.

Noen spesielle hensyn: valp – unghund – voksen hund – senior?

Valp og unghund vokser fort, og skal bygge muskler, knokler og hjerne. De trenger derfor mye kvalitetsprotein, mer fett og mindre karbohydrater enn voksenfôr, samt vitaminer og mineraler. Frem til hunden er utvokst, det vil si frem til den er cirka et par år, trenger den høyprotein og høyfettfôr. Hunden danner fettceller når den er valp, og blir den fet når den er liten forblir fettcellene der resten av livet. Valper skal IKKE slankes, så pass på at valpen får riktig mengde mat uten for mye fett.

Når hunden er voksen må mengden fôr tilpasses aktivitetsnivå. En overvektig hund er ingen lykkelig hund, den vil alltid strebe etter å følge med – men vil pese og slite. Fôr for voksen hund skal generelt inneholde litt lavere proteinnivå, og mindre fett, men samme innhold mineraler og vitaminer. Det er hovedsakelig fettinnholdet som nå skal varieres alt ettersom hvilken livvsstil man har (aktiv/normal aktiv/lite aktiv).

Når er hunden gammel? Fra cirka 7-8 års alder, avhengig av rase og hva slags type liv hunden har levd. En senior hund har litt lavere forbrenning, kanskje noe lavere aktivitet, muligens slitasje i ledd. Fôret bør derfor inneholde lavere nivå av proteiner sammenlignet med unghund, men kvaliteten skal ikke være dårligere. Fettnivået bør reduseres for å unngå fedme og overbelastning av ledd og hjerte. Og tilsett gjerne Omega-3 som er bra for leddene.

Tegn på feil foring kan være (men kan også skyldes sykdom):

  • Blasse og sløve øyne
  • Sprukken og tørr snute
  • Sprukne og tørre poter
  • Matt og blass pels
  • Kløe i pelsen
  • Rødlig tørt flass
  • Ustabilt eller lavt energinivå
  • Tynn eller overvektig kropp
  • Løs eller variabel avføring

Med riktig fôr skal hunden være kvikk og årvåken, ha klare, kvikke og blanke øyne, en pels som er blank – den skal være aktiv og ivrig etter å komme ut på tur. Avføringen skal være fast, og kroppen skal ha god muskelmasse.

Hvordan vet jeg om hunden får riktig mat?

Er hunden årvåken og energisk, pelsen er blank, avføringen fast og fin og brunlig i fargen, og vekten er passe (ikke tykk, og ikke tynn) – så får sannsynligvis hunden din det den trenger.

Samtidig – hvis du ikke allerede gir variert kost – så håper jeg du er blitt inspirert til å la hunden få variasjon i matveien. Det er ikke så mye som skal til, og det er mye lettere å få til enn man kanskje skulle tro.

Og husk alltid at en slank hund er en lykkelig hund. Hundefutter

 

 

 

Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – om oss

Les også her om hvorfor QualiPets godbiter er utelukkende sunne for hunden

QualiPet logo

Tur – innhold, hvor lang, og hvor mange pr. dag

gladhundblogg.no6 kommentarer

Vi mennesker bruker utemiljøet til mye forskjellig – i tillegg til spaserturer så gjør vi for eksempel ærender og trener. For hunden er turen først og fremst for å snuse på verden – litt som når vi leser avisen. Samtidig er det forskjell på rasene når det gjelder tempo, lengde og utholdenhet.

Bildet over er tatt på en av hundetrenersamlingene i 2016. Vi spaserer i rolig tempo, og koser oss i det flotte landskapet som er fullt av spennende lukter og lyder.

 Vi er lovpålagt å mosjonere hunden vår

Loven stiller følgende krav til hundeeier:

  • hunden skal ha aktivisering som passer til rasen
  • hunder skal mosjoneres og aktiveres daglig
  • hunden skal luftes minimum tre ganger daglig for å gjøre fra seg
  • hundeeier må sørge for at hunden ikke blir utsatt for negative påkjenninger og belastninger som påvirker dyret negativt – herunder manglende beskyttelse mot vær og vind

Hva trenger en hund av mosjon?

Det finnes det ikke noe entydig svar på, for det kommer an på flere ting: hvor gammel er hunden, hva slags rase er det, har hunden spesielle behov osv.

Generelt har alle hunder behov for å røre på seg, og aktivitetsnivå må tilpasses alder og type hund. En voksen frisk hund trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav den ene turen bør ha litt lengde (fem kvarter). Les alltid om din rase og finn ut hva din hund trenger.

Se også blogginnlegg om hundens behov for mat, søvn, og morsjon.

Mattilsynet skriver følgende på sine nettsider:

Hunden må luftes minst tre ganger om dagen. I tillegg til å gjøre fra seg, trenger den også å bruke både kroppen og hodet for å få tilfredsstilt sine behov. De ulike hundetypene er avlet frem for ulike «jobber» og trenger derfor ulik form for aktivitet for å være fornøyde og veltilpasset.»

Kilde: Mattilsynets «Veiledning om hold av hund«

I tillegg til mosjon trenger alle hunder også annen aktivitet, som for eksempel å oppleve nye miljøer sammen med eier, bruke nesen sin (sporøvelser ute eller inne – f.eks. søke etter godbiter eller kosedyr), eller være sammen med andre hunder. Det forebygger både adferds- og helseproblemer når man gir hunden aktivitet og mosjon som passer den enkelte hunden.

Her er noen ytterligere tips rundt mosjon:

  • Valpen skal ikke gå tur, ei heller i trapper. En valp skal rusle litt rundt, ikke for langt og ikke for fort – den har behov for å snuse.
  • 3 mnd gammel: er fremdeles veldig liten, og trenger kun ti minutters tur. Deretter kan man øke turen med fem minutter pr. måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet til en valp, enn å gå tur.
  • Frem til hunden er 2 år: skal ikke ha mosjon. Gå heller på langgrunne, i ulendt terreng, og gå sakte. Da bygges kjernemuskulatur. For mye tur som unghund kan gjøre at hunden utvikler for mye muskler, som blir harde og trekker seg sammen.
  • Voksen hund dvs. fra 2-3 år og til den blir gammel ved 8-9 års alder, trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav én av turene bør være på fem kvarter (altså litt lengde).
  • Når hunden blir eldre kan ledd bli stive og lange turer bli for slitsomt. Vurdér hundens form, og ta hensyn. Ha gjerne flere korte økter og én hyggelig aktivitet pr. dag.

 

En hund velger seg ikke en joggetur, hvis den fikk velge

Får hunden velge, så er sakte fart øverst på listen – og nok av ting å snuse på, eller undersøke. Bare i rolig tempo er det rom for å snuse på det som passeres og møtes. Så når hunden stopper, så stopp gjerne selv også – for stanser hunden så er det gjerne en grunn til det.

DSC04119

Hvis du ikke har forsøkt, kan du gjøre et eksperiment. Har du forsøkt å slippe løs hunden din når dere er på en rolig plass, uten andre i nærheten, for så bare å observere hunden? Først vil den kanskje løpe litt rundt, men etter en liten stund vil den antagelig gå over til å rusle rundt og lukte og undersøke bakken der dere er. Og når den er fornøyd med snusingen så vil den sannsynligvis legge seg ned.

Her er det åpenbart også forskjell på rasene – noen hunder er avlet frem for å løpe mye. Det er likevel slik at alle hunderaser har behov for å snuse på verden.

Hva med å bytte ut sykkeltur, skitur, løpetur osv. med en snusetur?

Utover daglig tur, må hunden også få såkalt rasemessig tilpasset aktivitet jevnlig. Mosjons- og stimuleringsbehov avhenger av rase og hva hunden opprinnelig er avlet for. Jakt-, gjeter-, selskaps-, trekk- og vakthunder har ulike behov, og raser som er avlet for spesielle bruksområder kan vantrives når de ikke får utløp for naturlig atferd. For de fleste hunder vil det ikke være tilstrekkelig mosjon/aktivisering å bare slippes ut i hagen.

Kilde: Mattilsynets Tilsynsveileder for hund, side 9

Det er veldig hyggelig å gjøre ting sammen med hunden, men det må være på hundens premisser, og ikke våre.

De fleste som har hund har kanskje også hatt med hunden enten på joggetur, sykkeltur, skitur, til butikken – eller kanskje alt dette og mer til. Jeg mener ikke at hunden aldri skal være med på noe av dette, men det må være på hundens premisser og ikke våre.

Jeg syklet mye med min golden retriever da jeg var barn, og hele sykkelturen kunne til og med være på asfalt. Mens jeg trillet avgårde uten å bruke særlig mange krefter, løp hunden min lange strekk av gangen. Hunden kan ikke ta på seg joggesko med demping. Den kan ikke snakke og si at «nå trenger jeg å gå litt, for nå har jeg hold». Sykkeltur kan bli veldig monotont for hunden. Så kanskje hunden ikke trenger være med på den lange sykkelturen?

Det samme spørsmålet gjelder for skituren – er det trivelig for hunden å være med på skitur? Jeg tenker at ofte er svaret «nei». En jeg kjenner som har jobbet med hund i flere tiår uttalte at det eneste som passer når man skal gå tur med hund i snø, det er truger. Altså en meget rolig tur. Det er fryktelig krevende for en hund å løpe i skisporet, eller løssnø – og hardt føre kan skrape opp potene. Vi kan suse avgårde, mens hunden må gjøre alt selv. Jeg syntes det er fælt å se hunder som pesende og hylende spurter nedover en lang bakke, mens den speider etter eier som allerede er ute av syne.

En tur bør alltid også inneholde helt rolige partier.

dog-walking-1070076_960_720

Når turen har vært for mye – noen tegn

Hunden kan føle seg overveldet, og faktisk også stresset, når den kommer hjem fra tur – hvis turen har vært for lang, for slitsom, det har skjedd noe underveis som hunden er blitt redd for osv. Tegn på at det er blitt for mye for hunden kan være:

  • Hunden biter i båndet sitt
  • Hunden biter i buksebeinet ditt
  • Hunden setter seg ned og klør seg
  • Hunden rister seg uten at det ser ut til være noe i pelsen
  • Hunden fyker rundt i hagen, eller stua, når dere kommer hjem fra tur

Hvis dette er tilfellet, så må du finne ut hvorfor – og få bort årsaken. Gå gjennom turen, eller det dere har gjort, og tenk over hva det kan ha vært som ble for mye.

En hund som løper rundt som en propell er full av stresshormoner.

 

Når været er dårlig, eller man slettes ikke har lyst til å gå tur – hva da?

Noen ganger har man slett ikke lyst til å gå ut. Er været dårlig (f.eks. tordenvær, kraftig regn, vindfullt, kaldt, mye snø) er det hunder som ikke trives med tur. Og iblant er det ok å bare gjøre fra seg, for så å gå inn igjen. La hunden være med å bestemme. Det å trekke en hund etter båndet for å tvinge gjennom en tur i ruskevær har ingen hensikt.

Har ikke hunden lyst til å gå, så forsikre deg alltid om at det ikke skyldes smerter eller sykdom.

Det går an å stimulere hunden innendørs også. Alle hunder trives med å bruke hodet, og mange hunder kan med hell gjøre mer av akkurat det. Det er faktisk nødvendig at hunden blir stimulert så den slipper å kjede seg.

Det fins mange alternativ til aktiviteter ute og inne. Se innlegget om beriket miljø for eksempler på uteaktiviteter.

Det er faktisk forbud mot å gå fra bundet hund rett ved inngangen til en butikk

Det er kanskje godt kjent, men jeg tar det med likevel: det er ikke lov å sette fra seg hunden utenfor en butikk. Det er til og med straffbart og kan håndheves med fengsel i inntil seks måneder.

Dette er for å hindre at mennesker passerer rett forbi/tett oppi hunden.

Hundeloven lyder slik:

§ 5 Forbud mot å gå fra bundet hund

Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser

Bundet utenfor en butikk risikerer man ikke bare at hunden kan bli stjålet, men setter dessuten hunden i en vanskelig situasjon. Hunden blir fratatt muligheten til å reagere naturlig hvis noen kommer bort for å hilse (den kan ikke bare gå vekk fra situasjonen). Og selv om det er mennesket som har presset hunden inn i situasjonen, så kan det få fatale følger for hunden. Så, hvis man gjerne vil ha med hunden til butikken, så kan jo én være ute sammen med hunden mens en annen er inne og handler?