Ressursforvaltning er viktig for hunder. Noen forsvarer tingene sine, mens andre deler. De fleste hunder må trene på å dele.
Hunden på bildet over føler seg ikke trygg på at han får beholde det han gnager på, og ser vaktsomt opp på den som nærmer seg.
Det er et tillitsbrudd å stjele ting fra en hund
Når en hund har noe i munnen, betyr dette på «hundsk» at dette har jeg og dette eier jeg.
Det er uhøflig å ta noe fra et menneske, og det er like uhøflig å ta noe fra en hund.
Det er faktisk et dyptpløyende tillitsbrudd å stjele noe fra en hund.
Hvordan få hunden til å gi fra seg noe frivillig uten å stjele?
En god måte å få hunden til å gi fra seg ting på, er rett og slett å forhandle.
Finn frem noe du kan forhandle med. Kanskje en liten godbit, eller noe som hunden liker. Det må være attraktivt for hunden, ellers vil den ikke være interessert i å bytte.
Lag en lyd, for eksempel en smattelyd ( eller lignende – poenget er en lyd som gjør at du fanger hundens oppmerksomhet). Når hunden ser på deg og du har fått dens fulle oppmerksomhet, kan du tilby det du har i hånden. Når hunden tar det du tilbyr og er opptatt av det, løfter du rolig bort det du ikke vil den skal holde på med.
Et alternativ er selvsagt å vente til hunden holder opp med tingen. Gå da rolig bort og løft det utenfor hundens synsvidde.
Å gnage på noe virker beroligende
Når hunden gnager på noe i mer enn 3 minutter, så begynner kroppen å produsere endorfiner – som roer ned kroppen. Så det å gnage har en beroligende effekt. Det å ha noe å gnage på er derfor en fin aktivitet for hunden når den for eksempel skal være litt alene.
En kong kan fylles med noe godt, og gi beroligende hygge som varer en stund
En kong (se bildet under) er laget av naturgummi, og er meget holdbar. Kong fins i 5 størrelser og mange farger, og koster noe over hundrelappen. Den er hul, og kan fylles med mat – gjerne noe seigt som for eksempel litt leverpostei. Eller man kan fylle kongen med litt god (hunde)mat, putte den i fryseren, og så la hunden bruke tid på å få ut den frosne maten. Løse godbiter faller raskere ut, men kan selvsagt også godt brukes.Fyll en kong med noe seigt som lukter godt (og som hunden tåler). Da får kongen virkning som en «endorfinpille».
Det fungerer også flott om man fyller f.eks. innsiden av en gammel sokk med noe godt.
En kong fylt med noe godt kan være en fin og beroligende aktivitet.
Vi har total makt over hunden. Vi bestemmer hvor den skal sove, når den får tur, hva den får spise, når den får mat, hvem den får hilse på, osv.
Alle hunder har en egenverdi, og et individuelt behov.
Behandle hunden med respekt og kunnskap – de føler mye av det samme som oss
Det limbiske systemet er en samlebetegnelse på de utviklingshistoriske eldste delene av storhjernen, og av betydning for bl.a. emosjonelle reaksjoner som frykt og sinne. Dette er likt hos mennesker og dyr. Følelser er universelle, men selv om mennesker og hunder er utstyrt likt, vet man ikke hvordan hunden (eller andre mennesker for den saks skyld), føler – eller opplever – ting i forhold til en selv.
Hunder har egne behov. Alle hunder har en egen personlighet, ingen er like. Hunder trenger, akkurat som oss mennesker, å få dekket disse behovene for å ha et godt liv. Blant det viktigste er:
kjærlighet
samvær med familien sin
trygghet
å få lov til å være med å bestemme (la hunden for eksempel få velge hvilken vei dere skal gå på tur)
å bli sett og hørt
et kjærlig hjem der ingen truer dem og gjør dem redde
mosjon
søvn
mat og drikke
egen seng på et lunt og trygt sted (med god temperatur, og skikkelig ventilasjon)
Mat – trenger hunder variasjon?
Hunder tygger ikke maten slik vi gjør, og de har en mye dårligere utviklet smakssans enn oss. Samtidig så har de omkring en million ganger bedre luktesans enn mennesket. Luktesansen er særdeles godt utviklet hos hunden, selv om det kan være tildels store forskjeller mellom raser.
En hund som ikke liker lukten av noe, for eksempel mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det.
Noen hevder at hunder aldri går lei av en bestemt mat fordi de ikke smaker forskjell, og derfor kan spise den samme maten hele livet. Jeg har truffet på mange som sier at de serverer tørrfõr hver eneste dag til hunden, eller den samme maten dag ut og dag inn.
Hvis man ikke får servert noe annet enn det vanlige, og er skrubbsulten, så spiser man vel hva som helst?
Jeg har alltid variert kosten til de hundene jeg har hatt, og er ikke i tvil om at hunden setter pris på dette. Noe blir spist opp raskt, mens mat som ikke faller i smak blir liggende igjen i skålen. Det er ikke et holdbart argument at «hunden spiser jo opp maten, så den bryr seg ikke».
Vi ville syntes det er nitrist å spise det samme hver eneste dag – det samme mener jeg gjelder for hunden.
Hvis du har anledning, så gi hunden valgmuligheter
Har du forsøkt å legge frem 3 ulike tyggebein (eller noe annet godt – lag noe selv, eller kjøp i dyrebutikk ) foran hunden din, og så la den i ro og mak få velge selv? Hvis ikke du har det, foreslår jeg at du gjør det. Og hvis du har anledning, så gjør det gjerne hver eneste dag.
Jeg har sett en hund få dette valget for første gang, og det var en herlig opplevelse:
Hunden stod først og så på de tre tingene som lå på gulvet (med litt avstand mellom hver ting). Så gikk den forsiktig bort til de ulike tyggegodbitene, og snuste flere ganger lenge på hver eneste av dem – frem og tilbake mellom bitene. Etter en stund ble den utvalgte biten løftet forsiktig opp, og fraktet bort.
Hunder trenger valgmuligheter, og de har behov for å få velge selv. Det styrker selvfølelsen, og gjør dem tryggere på seg selv.
Det fins mange tyggebein å velge mellom i butikken. Kjøp gjerne bare én av hver – for å få variasjon, og også fordi det godt kan være at hunden ikke liker alle like godt. Eller lag noe selv, av eksempelvis middagsrester. Det smaker antagelig mye mer, og billigere er det også.
Hjemme alene – helst ikke mer enn 3-5 timer i strekk…
Det er mot en hunds natur å være alene. I dagens samfunn er det mange hunder som likevel tilbringer mye tid for seg selv. De aller fleste må på jobb mesteparten av dagen. Jo mer hunden er alene, desto større behov har den for stimuli resten av døgnet.
Har du noen som kan stikke innom hunden i løpet av dagen, holde den med litt selskap – kanskje lese avisen og ta en kopp kaffe? I dag fins det tilbud om hundelufting. Se om det kan være noe for deg og din hund?
Hunden trenger mye søvn – en voksen hund trenger 14-18 timer søvn. Men å la hunden være alene hele dagen mens vi er på jobb med tanke om at «hunden jo sover mesteparten av dagen likevel» er ikke godt for noen hunder. Så forsøk om du kan å unngå det.
Det ideelle er å ikke være mer enn 3-5 timer alene (gjelder voksen hund, som gradvis er blitt lært opp til å takle å være alene).
Hvis hunden er alene hele dagen – så la den hvertfall få sove sammen med deg
Hunder er sosiale sovere. Dette innebærer at hunden får best søvn når den ikke sover alene. Dette har å gjøre med overlevelse å gjøre, og fordi det regulerer kroppsvarmen. Hvis du ikke kan ha hunden i sengen din, så sett hundens seng inntil din seng. Blir dette vanskelig – hva med å la hunden sove i et tilstøtende rom med døren åpen slik at den har deg i nærheten. Hvis hunder må sove alene, så ligger de på vakt. Det er ikke naturlig å ligge alene – hunder bytter på å vokte over hverandre.
En valp har spesielle behov, og når hunden blir voksen og etterhvert gammel endrer behovene seg – akkurat som hos mennesket. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.
Hundens livsfaser
Vær oppmerksom på at de ulike behovene kan variere fra hunderase til hunderase. Les om rasen din. Dessuten er det slik at små raser generelt har lengre forventet levetid enn større raser, og små raser vil aldres langsomt. På den annen side vil store hunder bruke lenger tid på å nå voksen alder, og eldes fortere. Aldringsprosessen er langsom og gradvis. Generelt kan fasene i livsløpet inndeles slik:
Valp: frem til ca. 4.5 måned
Unghund: fra ca. 5 mnd.
Voksen: fra 2-3 år
Gammel: fra ca. 8 år
Valpen
Valpen trenger noen å være sammen med, ro, trygghet og mye søvn. La valpen være i fred når den trenger det. Den er nysgjerrig, og trenger å få lov til å utforske, i eget tempo, og i trygge omgivelser. Gi valpen egne ting den kan få lov til å herje med. På bildet er Zita (cocker spaniel-valpen vi hadde da jeg var ung) med en av sine leker. Hunder trenger ting å tygge på, og de trenger flere egne ting fordi det å ha valgmuligheter styrker selvtilliten. Hunder kan ikke få for mye selvtillit.
Frem til 16 uker dannes det viktigste grunnlaget for hvordan valpen forholder seg til verden rundt seg resten av livet, så bruk denne tiden godt. Vær rolig, introduser alt gradvis – la valpen få undersøke, snuse, høre lyder, smake (tygge på ting), – bestandig i sitt eget tempo. Veiled på en positiv måte – bruk aldri kjeft, eller straff.
Valpen – mat, søvn og morsjon
Gi i begynnelsen 4-5 måltider pr. dag. Husk at en valp rett og slett er en liten baby.
En valp sover i gjennomsnitt 16-20 timer i døgnet, og da helst med mennesker rundt seg fordi hunder er sosiale sovere (en sosial sover er en som trenger å sove sammen med andre).
Det er lett å bli ivrig og overstimulere valpen. En valp skal ikke gå tur eller i trapper. Rusle litt rundt, ikke langt og ikke fort, så den får snust litt. Utvid valpens horisont gradvis. En hund på 3 måneder trenger kun 10 minutters tur. Øk deretter turen med 5 minutter pr. måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet enn å gå tur.
Det er alltid bedre å bevege seg for lite enn for mye i ung alder. Gjør man for mye som ung, litt for mye på asfalt – så kan dette påvirke skuldrene negativt. Skuldrene er et svakt punkt.
En ung hund har ikke rukket å bygge muskler. Å gå mye tur som ung gjør at hunden kan utvikle for mye muskler som blir harde og trekker seg sammen.
Unghunden
Ungdomstiden varer frem til voksen alder. Unge hunder er som unge mennesker – de liker aksjon og bevegelse, kjeder seg lett når ingenting skjer, har ikke selvkontroll, og greier ikke styre seg når noe spennende foregår. De har dårlig konsentrasjonsevne, og husker kanskje ikke hva du nettopp ba om. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner. Ellers lærer de ikke å konsentrere seg, men går lei. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte – la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, hjelp den til å fortsette. Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre. La den få treffe andre, og heller enn å treffe mange hunder er gode regelmessige faste venner mye viktigere. Lange økter med terping på øvelser + korrigeringer ødelegger lærelyst. Lær hunden å takle ulike situasjoner i alle slags miljøer, i små porsjoner basert på mestring og suksess. Hunder er som mennesker sosiale vesener som må lære kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll litt etter litt.
Både å jogge og sykle med hunden bør vente til hunden har passert 2 år. Dette for å unngå belastningsskader. På større raser bør man kanskje vente enda lenger.
Sykling og jogging bør også begrenses til et par dager i uken, og det skal alltid være i trav – fordi trav bygger muskler, mens galopp bryter ned.
Når hunden er voksen
Alle hunder har en helt egen personlighet, ingen er like og alle har sine særtrekk, interesser og behov. Kjenn hunden du har, og ikke den du ønsket deg, eller tror du har.
Gå gjerne tur tre ganger om dagen, hvorav en av turene har litt lengde (ca. fem kvarter). Gå tur i sakte fart, tur er for å snuse på verden. La hunden få bestemme – når den stopper så stopp selv også.
Både kroppen og hjernen trenger trim. Les om ting du kan finne på sammen med hunden din, for eksempel enkle søkeøvelser. La hunden få være sammen med deg, den trenger familien sin.
Server mat minst to ganger pr. dag, og varier gjerne hva du gir. Hunden har veldig god luktesans, så det viktigste er at maten lukter godt.
Ikke la hunden være for mye alene hjemme, maks 3-5 timer i strekk.
Alderdom
Gamle hunder er mer engstelige, og får lavere toleranse for å være alene. Selv om hunden har mindre energi, trenger den stimulans. Flere korte økter er bedre enn få og lange turer. Legg gjerne inn en hyggelig aktivitet pr. dag. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.
Her er min far og hans 12 år gamle Engelske setter. Hun er nettopp kommet for å prate litt. Da bøyer hun seg mot ham, legger hodet sitt inntil halsen hans, mens hun lukker øynene og «brummer».
Tegn på alderdom kan være:
Stive ledd: Hold hunden slank og gi omega 3 og fôr med lavt fettinnhold.
Hvis hunden unngår å tygge – sjekk tennene.
Søvn: juster forventningene, trapp ned på turgåingen, ta hensyn, la hunden få sove og hvile mer enn før.
Øyne: mange hunder får grå stær i linsen når de blir eldre, men akkurat som mennesker kan hunder klare seg med de andre sansene når synet svikter.
Kuler: eldre hunder kan få mange kuler, og de bør alltid sjekkes selv om fettkuler er vanlig.
Tegn på smerte kan være: pesing, at hunden er rastløs, piper, virker deprimert og stille, redusert matlyst. Noen søker mennesker når de har det vondt, andre trekker seg vekk. Oppsøk veterinær hvis du er det minste i tvil. Generelle tegn på en gammel og sliten hund: sover veldig mye, viser liten interesse og respons når du ønsker kontakt, vil ikke ut på tur, spiser lite, og viser lite livsglede.
Et beriket miljø er rett og slett et miljø tilført ting. Så lenge det ikke er giftig for hunder, eller kan skade dem på noen måte – kan nær sagt hva som helst brukes.
Stimulere hundens sanser
Hensikten med å lage et beriket miljø er å la hunden få bruke sansene sine, i et tempo som hunden velger selv. Hunden kan være i bånd, eller løs hvis området er gjerdet inn (eller dere er inne). Men vær alltid tilstede og hold øye med hunden.
La gjerne hunden få undersøke/oppleve ting som stimulerer alle sansene:
synet
smakssansen (surt, søtt, bittert)
luktesansen
hørsel
følesans/berøring/posisjon i rommet (trykk, berøring, hurtigheten, vibrasjon + temperaturfølsomhet kulde/varme)
Sansene er på linje med menneskets, men det er stor forskjell i kapasiteten for den enkelte sans. Mennesket har for eksempel mye bedre smakssans enn hunden – mens hunden lukter vesentlig bedre enn oss.
En ung hund trenger selvtillit. Å lukte, smake, undersøke nye ting – å tørre, og å mestre – det bygger selvtillit.
Legg frem ting som tåler å bli snust, smakt, balansert og tråkket på. La hunden få bruke hodet og alle sansene ved å undersøke tingene i ro og mak. Gamle klær, en hanske, en presenning, en plastbeholder fylt med singel og som rasler når den blir flyttet på, pinner, kongler, mm.
Når hunden har fått nok (eller er stresset, eller sliten) vil den bli rastløs og ikke greie konsentrere seg lenger. La hunden få bestemme varigheten. Å få lov til å velge bygger også selvtillit.
Her lukter Lissie (blanding av bordercollie, pitbull, og engelsk staff) på vann tilsatt bittelitt smak. Dypp for eksempel en tepose med urter oppi en liten stund, litt saft – eller noe som er nytt for hunden. Hunder har veldig god luktesans, og syntes dette er spennende.Nova (golden retriever) undersøker en leke laget av tekstil. Kanskje er det lukten som gjør den spennende, utseendet – eller hva?Alesso (schæfer) undersøker et skinn – det kan både luktes, smakes – og tråkkes (føles) på.Lissie sjekker en gammel vannflaske. For hunden kan den være spennende både å se og å lukte på. Flyttes på kan den også. Fylt med noen kongler vil den lage lyd i tillegg.
Visste du at hunder er delvis fargeblinde?
Hunder ser ikke fargene rødt, oransje, eller gult. En rød ting som ikke lukter noe vil dermed ikke være lett for hunden å få øye på.
Sett opp en liste over steder hunden kan få være med og undersøke fritt
Å undersøke inne i garasjen, hjemme eller hos andre, er spennende. Eller hva med å la hunden få undersøke andres hage i fred og ro?
Man kan også oppsøke steder etter at andre er gått hjem, og la hunden utforske der (utenfor en butikk, eller andre steder hvor det har vært mange mennesker).
Sett opp en plan over steder hunden kan få være med og utforske.
Mange hunder har liten utholdenhet – og greier ikke konsentrere seg lenge av gangen. Vær tålmodig, bygg opp hundens selvtillit over tid. Gi hunden valgmuligheter som bygger selvtillit, og dermed også trygghet.
Her er noen tegn som kan være nyttig å lære. Ikke bare for å unngå uheldige situasjoner, men for å knytte et enda tettere og bedre bånd til hunden.
Hundens språk – hvordan tolke hundens signaler
Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Når vi forstår hva hunden forsøker å formidle kan uheldige situasjoner unngås. Når man kan lese hundens signaler, forstår dem – og kommuniserer dette tilbake til hunden – så slapper hunden mer av – og man får mer forutsigbarhet i samværet. Dette er positivt både for menneske og hund.
Logring med stive korte bevegelser er ikke et «gladtegn»
Hunden logrer raskt med halen og hele bakenden når den er glad og vennlig til sinns. Men hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning.
Noen situasjoner som hund leser annerledes enn menneske
Mennesket er kanskje redd for hunden, vil bort, og løper for å komme vekk. Hunden tror du vil leke – og løper derfor etter deg. Hvis du vil bort fra en hund, så snu deg og gå rolig vekk.
Du løper rett mot hunden, og stirrer samtidig kanskje rett på den. I hundeverdenen er det uhøflig å både gå, og løpe, rett mot noen. Det er i tillegg truende adferd. Hunder kan derfor bli redde når man løper, og går, rett mot dem – fordi de kan tolke dette som at du er farlig og vil sloss med den. Løp derfor i en bue, eller aller helst gå i stedet. Og da ikke rett mot hunden, men i en svak bue.
Mennesker krangler innimellom, noen ganger høylytt, og kan ha et ukontrollert kroppsspråk. Dette kan gjøre en hund usikker og stresset. En god vane er å alltid oppføre seg rolig, vennlig og lavmælt i nærheten av hunder.
Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker er det mange hunder som reagerer på. Noen hunder kan fort bli veldig ivrige hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Ro ned leken, eller vurdere å slutte.
Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden
Hunder har mange små tegn som ikke er intuitivt lett å lese for mennesker. Når en hund føler seg ukomfortabel kan den vise dette på mange ulike måter. Alt etter situasjonen – og stressnivået til hunden – vil hunden gi vage (f.eks. snu hodet såvidt til siden), eller sterke (f.eks. knurre) tegn.
Når det begynner å bli litt mye for hunden, trenger den noen ganger hjelp for å komme seg ut av situasjonen. Her er noen tegn hunder gir, som kan bety at hunden begynner å mistrives i situasjonen:
slikke seg på snuten
slikke seg rundt munnen
gjespe
klø seg
riste seg
snu hodet til siden (som en kvikk bevegelse, såvidt synlig, eller snudd overdrevent til siden)
snu hele kroppen
fryse i en posisjon (sittende, stående, eller liggende)
gå ned med frambena i en bukkende stilling (dette brukes også som en invitasjon til lek)
sette seg ned med ryggen til
legge seg ned på ryggen med beina i været. Dette er et av de sterkeste dempende signalene en hund kan gi, og blir ofte misforstått som underkastelse, eller at hunden vil klappes på magen. Hvis det ikke er din egen hund som helt åpenbart er i kosemodus, og en voksen er sammen med barnet – så GÅ VEKK hvis hunden legger seg på rygg på denne måten.
løfte labben (ikke så ofte brukt, men kan skje)
flytte seg unna
Hjelp hunden ut av situasjonen hvis den kommuniserer at den ikke liker seg. Dette kan eksempelvis innebære å:
gi hunden mer fysisk avstand (gå lenger unna)
ta bort det som gjør hunden stresset
fjerne hunden helt fra situasjonen/miljøet
Kanskje er hunden på et sted den ikke takler å være, fordi det blir for stressende? Det å gå hjem, eller bort fra situasjonen, kan iblant være den beste løsningen. Det føles kanskje rart å si nei til folk som gjerne vil hilse, men hvis hunden er sliten – eller av en eller annen grunn ikke har lyst til å hilse, så er det lov å skjerme hunden. Alle trenger ikke få lov til å komme bort til hunden.
Enkle regler i omgang med hund
Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
Hvis hunden hopper på deg, så reis deg opp og vend den ryggen. Da forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe, og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Les mer om hvordan lære en hund til å ikke hoppe i innlegget «Gode vaner i hverdagen – lær hunden å ikke hoppe opp når den skal hilse»
Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg. Den kan også bli stresset av for mye mas.
La hunden få spise i fred – man kan heller observere på litt avstand.
Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres – vent til den våkner av seg selv.
Barn er som regel glad i hunder. Og barn og hund kan fungere strålende sammen. Men vi må lære barnet å forstå, og ta hensyn, til hunden.
Barnet har et impulsivt kroppsspråk som ikke hunden skjønner, og dette kan fremkalle forsvarsreaksjoner hos hunden. Hunden kan dermed føle seg truet, og uhell kan skje.
Så uansett hvor snill og tålmodig hunden er – ikke la hund og små barn være sammen uten oppsyn.
Ta vekk muligheten – unngå at situasjoner oppstår
Situasjoner kan raskt oppstå når barn og hund er sammen, fordi barn er impulsive og raske – og dessuten ikke greier å lese hundens kroppsspråk. Derfor bør ikke små barn være alene med hund.
Det er også vesentlig å huske at hvis hunder viser aggressiv adferd overfor barn, så kan det godt skyldes feil (eller ingen) oppdragelse:
«Ingen hund blir født som ideell barnehund, men alle hunder kan lære seg å like barn. Om hunden blir en kjærlig kamerat for barnet avhenger ikke så mye av rasen, men at den er vant til å omgås barn fra den er liten og at hunden i oppveksten ikke har hatt dårlige erfaringer med barn….. En hund som stadig må finne seg i alt mulig blir ikke barnekjær.»
Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)
Her er en situasjon som kan oppstå når barn leker med hund: Barn skjønner ikke intuitivt at hunden kanskje får vondt av å bli dratt i munnen på denne måten. På et punkt får hunden nok, blir desperat etter å komme ut av situasjonen – og biter. Resultatet kan være katastrofalt for hunden: bli straffet for en naturlig reaksjon (hvis vi blir plaget så slår vi fra oss når vi blir desperate nok), gitt bort/ omplassert, eller i verste bli avlivet – med den begrunnelse at «hunden var aggressiv mot barn».
Vi har alle et ansvar for å påse at slike situasjoner ikke oppstår.
Barnet trenger å vite hvordan oppføre seg når hunder er i nærheten – noen enkle tips
Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Men hva er det hunden ønsker å fortelle? Lær gjerne barnet hundens signaler:
Hunden logrer, men det er ikke sikkert det er av glede. Hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning. Når den gjør det så trenger hunden mer avstand, eller at noen fjerner det som stresser hunden.
Hunden tror at barnet vil leke. Barnet vil kanskje bort, men hunden misforstår: Hvis barnet blir redd for hunden og løper sin vei, så kan hunden misforstå og tro at barnet vil leke – og dermed løpe etter barnet. Lær gjerne barnet å være rolig rundt hunder, og å gå istedet for å løpe.
Hunder kan bli redde når barn løper rett mot dem mens de stirrer. Hunden kan tolke dette som at barnet er farlig og vil sloss med den. Fortell barnet at det skal gå rolig mot hunden, og aller helst ikke rett mot den.
Barn som krangler kan ha ukontrollert kroppsspråk og snakke høyt. Dette kan gjøre en hund usikker. Lær barn å snakke lavt og vennlig rundt hunder – hunder har veldig god hørsel, og kan bli stresset av høye lyder.
Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker UTEN hunden. Hunden kan fort bli veldig ivrig hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Lek heller et stykke unna hunden.
Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden
Hvis det blir litt vel mye mas og lek, kan hunden kommunisere dette på flere måter. Når den gjør det betyr det at hunden trenger hjelp for å komme seg ut av (bort fra) situasjonen. Les mer om disse signalene her.
Dette ser kanskje greit ut, men er ikke det. Hunder kan være veldig tålmodige, før det plutselig er nok. Hunden kan ikke snakke til barnet fra der den ligger, og be barnet flytte seg. Mest sannsynlig får hunden på et tidspunkt nok, i form av at det blir vondt å ha barnet der, hunden føler seg fanget, eller den bare vil opp. Det er ikke godt å vite om hunden bare vil reise seg, eller om den vil knurre og reise seg, eller om den vil knurre, bite og så reise seg. Spretter hunden opp kan også barnet falle og slå seg, eller bare bli redd. Ikke utsett hverken barn, eller hund for den risikoen – unngå heller at situasjonen oppstår. Ikke la barn klatre på hunder.
Hunden snur hodet til siden og forteller dermed at dette liker den ikke. Hjelp hunden ut av situasjonen.Hunden ser svakt til siden, og er ikke komfortabel i situasjonen. Mange hunder misliker når man sitter tett inntil og lener seg mot/over dem. Hjelp hunden ut av situasjonen – gi den avstand.
Her jobber barn og hund sammen. Det er litt avstand mellom dem, barnet lener seg ikke over hunden – som er komfortabel, ivrig og glad. En slik situasjon er god, og bygger positive bånd.
Lær gjerne barnet disse enkle reglene – og praktisere dem gjerne selv også…
Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg.
La hunden få spise i fred – barnet kan heller få observere på litt avstand.
Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres. Ikke snakke til hunden før den våkner av seg selv.
Knurring og biting er hundens siste utvei – og kommer først når kommunikasjon via kroppsspråk ikke virker
Hunder kommuniserer mye gjennom kroppsspråk. Når mennesket ikke forstår denne kommunikasjonen og dermed ikke reagerer på den, må hunden bli mer tydelig for å bli hørt. Den tyr da til bjeffing, knurring, og kan også bite.
Når hunden tyr til aggresjon sier den «jeg ønsker at den/det jeg er redd for skal gå bort/fjerne seg».
Hvis hunden knurrer eller viser tenner mot barnet, så ikke kjeft – men gå rolig mellom og ta barnet bort.
«Ikke nekt hunden å knurre. Hvis du straffer den for å knurre risikerer du senere at den ikke gir flere advarsler, men biter når den føler seg truet. Hold øye med barn og hund og grip inn før hunden føler seg truet til å gi kraftigere signaler.»
Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)
Vi har alle et ansvar for å sørge for at hunden ikke blir så stresset at den behøver å ty til aggressjon overfor barn, eller noe annet vesen. Hvis aggresjon oppstår har vi allerede gjort noe feil.
Glad Hund - hundetrener og blogger 