Valp eller omplasseringshund – uansett er det et stort ansvar å få hund i husholdningen.
Vurderer du å skaffe hund, og lurer på hvordan du skal gå frem for å velge?
Dette innlegget handler ikke om utstyr, men om hundens behov og spørsmål det kan være greit å stille før man gjør et slikt valg.
Mange omplassseringshunder har dessverre ikke hatt det så greit, og kan av den grunn ha ekstra behov som må hensyntas. Utover det kan en omplasseringshund bli en like fantastisk følgesvenn som en valp man har hatt fra den var liten.
Generelt
Valp eller omplasseringshund – alle hunder har behov for tid, kjærlighet og omsorg. Forberedelsen blir på mange måter den samme uavhengig av hva man ønsker seg: har du plass, rom (økonomi), anledning (tid), og ikke minst lyst og motivasjon til å gi en hund et trygt og godt hjem i mange år fremover? En hund er et sosialt vesen som trenger å være mye sammen med familien sin (deg), og ideelt sett ikke være mer enn maks 4-6 timer alene i strekk. Har du noen som kan være med hunden mens du er på skole/jobb? En hundepasser koster fort fem tusen i måneden for daglige lufteturer med hunden.
Tenk nøye gjennom tilværelsen og egen hverdagen, og vær ærlig vedrørende hva du har tid, lyst, ork og økonomi til. Kjenner du noen som kan avlaste eller hjelpe til hvis du blir syk, eller skal reise bort?
Det er forøvrig stadig flere arbeidsplasser som nå legger til rette for å ha med hund på jobb. Stephanie Rousseau utga nylig en bok om emnet, se bildet nedenfor. Boken er lettlest og har mange bra tips.
Nye omgivelser
Både valpen og omplasseringshunden flytter til nye og for dem ukjente omgivelser, og begge vil trenge et trygt sted å sove i sitt nye hjem (les gjerne mer i innlegget om Hundens seng). I tillegg må kanskje hus og hage «hundesikres (gjerde inn evnt. hage, fjerne ting hunden ikke kan (eller skal) bite på).
Valper er nysgjerrige og vil utforske og prøvesmake på det meste. Valpen skal dessuten ikke gå i trapper før skjelett og muskler er mer ferdige (les gjerne mer i innlegget Hunden har ulike behov for mat, søvn, og mosjon gjennom livsfasene).
Omplasseringhunden kan være usikker og stresset i sine nye omgivelser. Kanskje har den hatt opptil flere hjem før den kom til deg, og trenger tid før den slår seg til ro. Både valp og omplasseringshund trenger ro og forutsigbarhet, og man bør ha rikelig med tid og tålmodighet særlig i den første tiden.
Boken «På talefot med hunden» av Turid Rugaas beskriver hvordan hunden kommuniserer og kan være nyttig lesing for alle som omgås hund. Boken er rikelig illustrert, og lettlest.
Utstyr?
Valpen har gjerne med seg halsbånd, en kort lenke, og et teppe eller noe som lukter kjent. Alt utover dette må man skaffe selv.
Omplasseringshunden har kanskje med seg noe utstyr fra forrige eier, men det betyr ikke at hunden dermed har alt den trenger. Vi har tatt i mot en omplasseringshund som ikke eide mer enn den kom og stod i (halsbånd og lenke). Vær derfor forberedt på å måtte skaffe en hel del til veie selv.
Som et minimum må hunden ha sele og leiebånd, og den må ha et egnet sted å ligge hvor den kan trekke seg tilbake når den ønsker ro. Den må ha mat, men en hund kan utmerket godt leve på middagsrester heller enn mat kjøpt i dyrebutikk. Les gjerne mer om mat her: Hundemat – hva skal man velge?
Hvis pelsen ikke har underull må hunden ha klær ved behov. Les gjerne mer om det her Vinteren er her – husk klær til hunden
VALP
En valp er som oftest ikke helt utlært når det gjelder renslighet, og sjelden vant med å være alene hjemme – hvertfall ikke over lengre tid. Den trenger sosialisering dvs en introduksjon til alt som er ukjent og nytt, og dette må gjøres på en trygg, rolig og vennlig måte. Videre skal den gjennom en tannfelling som gjør at den biter på alt mulig, og de melketennene er skarpe! Vaksineprogram må følges (inkl. ormkur) og ellers avsjekk hos veterinær i henhold til veiledende regler. Valpen skal leveres med chip, helsebok og ha fått veiledende vaksiner.
Hvis omplasseringshunden ikke har et slikt helsehefte, så ta hunden med til en veterinær for å diskutere hvordan dere bør forholde dere. Alle hunder bør som et minimum ha et veterinærbesøk i året.
Det koster litt å forsikre hunden, men det kan bli kostbart å ikke ha forsikring hvis uhellet er ute, eller hunden skulle bli syk.
Det å få valp kan gjerne sammenlignes med å få barn i huset. Valpen trenger mye tid sammen med den nye familien sin, og kan den første tiden ikke være særlig mye alene (hvis noe i det hele tatt). Alt skal læres og tilvennes, den må øves opp til å beherske å være alene – den trenger oppfølging, trygghet og tilstedeværelse.
Det er fantastisk å få valp, men samtidig er det mye jobb.
Boken «Valpen flytter hjemmefra» av Linn Palm er lettlest og dekker alle tema rundt det å få valp.
Det er relativt lett å få tak i valp, men noen raser kan ha lang ventetid. Still uansett krav til oppdretter/selger. Særlig må selger kunne redegjøre for valpens helse – hos både mor og barn (og hos noen raser kan det være nødvendig å også få informasjon om helsen hos besteforeldre). Les om den rasen du er interessert i og lær om eventuelle svakheter ved rasen.
Mange oppdrettere lar hunden flytte ved åtte ukers alder. Nedenfor er et utdrag fra Turid Rugaas nettside – hun sier dette om når valpen bør hentes:
Overtagelse når valpen er 6-7 uker?
Dette er den perioden da de har den sterkeste bindingen til sted og individer der de er født, og de burde derfor absolutt ikke flyttes i den alderen. Blir de tatt vekk fra sitt opprinnelige miljø kan resultatet bli store forstyrrelser, som kan gjøre dem alvorlig ustabile (Elliot& Scott 1961).
I den alderen kan forstyrrelser og stress føre til alvorlige forstyrrelser i
utviklingen, og fortsette å utvikle seg til atferdsproblemer. Å tas vekk fra sitt miljø i den alderen har en negativ effekt på valpens fysiske helse, og vil senere, som voksen, vise større grad av problemer som bjeffing, frykt og nervøsitet, lydsensitivitet, vokting, oppmerksomhetssøking og destruktiv
atferd (Pierantoni et al. 2011)I den alderen har de ingen mulighet til å bli renslige. De vil gjøre fra seg der de er, uten hensyn til hvor de befinner seg, og har ingen fysisk mulighet for å velge.
Overtagelse når valpen er 8 uker?
Ved 8 uker har valpene en fryktperiode, og bør absolutt ikke bytte hjem akkurat da.
Det kan gi store traumer og samme negative effekter som nevnt ovenfor.
Etter 8 uker utvikler det seg betydelig mindre grad av de nevnte problemene, og ved 8,5 ukes alder er de fleste valper neuromuskulært klare til å velge hvor de vil gjøre fra seg.Overtagelse når valpen er 8,5 – 12 uker?
8,5 – 12 uker er på alle mulige måter den beste alderen for å flytte til nye eiere.
Innen den aldersrammen vil det være individuelle forskjeller, slik at noen kan dra så tidlig som 8,5 til 10 uker, men de aller fleste vil være tjent med å vente til 10 – 12 uker. For en mental og fysisk sunn oppvekst med minst mulig problemer bør nye valpeeiere sørge for at de får valpen i denne alderen, og ikke lar seg lure til å hente valpen for tidlig.
Kilde: Turid Rugaas nettside: http://www.turid-rugaas.no/leveringstid—naringr-boslashr-valpen-hentes.html «når bør valpen hentes» – 2013
Besøk oppdretter og se hvordan hundene lever. Det skal være renslig der, og hundene skal fremstå som tillitsfulle og vennlige. Det er vesentlig at oppdretter sosialiserer valpene godt før de flytter, og ellers gir dem en trygg og god start på livet. Spør oppdretter om hvordan de går frem for å sosialisere valpene – be oppdretter være helt konkret. En seriøs oppdretter lar ikke besøkende forstyrre mor de aller første ukene.
Ikke vær redd for å stille krav – hunden får det mye enklere senere i livet når den første tiden har vært bra.

OMPLASSERINGSHUND
Det fins mange hunder (i alle aldersklasser) her i landet som av ulik årsak behøver et nytt hjem. Den kan ha mistet eier pga. sykdom eller død, eller forandring i livssituasjon har gjort det umulig for eier å fortsette med hund. Noen hunder kommer fra belastede hjem, og noen hunder har dessverre opplevd traumatiske ting. Disse hundene vil ofte ha ekstra behov for trygghet, ro og kjærlighet i sitt nye hjem. Er du godt voksen, lever et rolig liv og har tid så kan kanskje en omplasseringshund være noe for deg?
Flytting er en stor omveltning for en hund og stress kan føre til at hunden begynner å gjøre fra seg inne i en periode. Er hunden eldre enn seks måneder og har felt melketennene så klør den ikke lengre i tennene, men det betyr ikke nødvendigvis at den ikke biter på ting. En stresset hund kan også gnage på løse gjenstander og inventar. Legg bort det du er redd for, og tilby ting hunden kan gnage på – for eksempel gamle lærsko du ikke lenger bruker, eller tyggebein.
Å tygge er en aktivitet som roer ned hunden, så tilby gjerne noe å gnage på hver eneste dag.
Det fins flere aktører på markedet i Norge som jobber med å ta vare på hjemløse dyr. To av dem er Foreningen for omplassering av dyr (FOD), og Dyrebeskyttelsen Norge. Lenker til nettsidene er her:
Omplasseringshunden er det ikke sikkert man får vite hele forhistorien til (den er kanskje ikke kjent), men en del informasjon får man. Hos FOD mener jeg det er rom for å besøke hunden så mange ganger man ønsker, og jeg regner med det samme er tilfelle hos Dyrebeskyttelsen og andre aktører. Det er utelukkende positivt og et krav at hund og menneske blir kjent før en eventuell flytting. De organisasjonene som arbeider med dette har regler som skal følges – det meste står på nettsidene deres.
En unghund og en gammel hund har ulike behov, og de ulike hunderasene har også forskjellige behov. Les og gjør deg kjent med hundens behov, slik at du føler deg trygg på at dette er noe du virkelig ønsker og kan håndtere. Det er en stor omveltning for en hund å flytte, så dette må ikke tas for lett på.
Hunder takler livet på kennel ulikt (FOD gården er en slik kennel), men for de fleste hunder er det stressende å leve slik. Jeg vil derfor oppfordre alle som vurdere skaffe hund å kontakte hvertfall én aktør, f.eks. FOD, for å se om en hund der kan være aktuelt. Kanskje blir du kjent med en hund som kan vise seg å bli en fantastisk følgesvenn for deg.
Som allerede nevnt kan hunden som bor på kennel ha opplevd vonde ting, og de fleste bærer nok preg av å bo på kennel – for det er stressende å bo slik. Mange av hundene kan derfor være rastløse og noen er redde. Vær tålmodig og rolig, tilby forutsigbarhet, ro, tid og kjærlighet. Ha en sjenerøs tidshorisont og skynde deg veldig langsomt.
En kort historie fra mitt liv
Vi overtok for noen år tilbake en unghund som vi trodde vi visste ganske mye om på forhånd. Etterhvert kom det frem at han hadde hatt det mye mer krevende enn vi var blitt fortalt, og han strevde i lang tid etter han flyttet til oss.
Selv om det var det trygt og forutsigbart hos oss så er det en stor omveltning for enhver hund å flytte. Chico hadde hatt lite forutsigbarhet i sine tidligere hjem, og han hadde behov for å lære nesten alt på nytt. Den første uken gikk han rastløst rundt i huset, og han markerte inne lenge. Når vi fikk besøk bjeffet han helt til besøket gikk igjen. Ute på tur gjorde han utfall mot andre hunder.
Det er ingen overdrivelse hvis jeg sier dette var en krevende situasjon – slitsomt for oss, men først og fremst veldig vondt og stressende for ham.
Som eneste hund i huset taklet ikke Chico å passe på alt alene, så vi stengte etterhvert av huset slik at det ble mye mindre for ham å passe på. Vi ble gjerrige med besøk inn i huset slik at han fikk ro, og ingen fikk hilse på ham med mindre han selv tok initiativ. Når vi skulle på tur dro vi til steder hvor det var lite folk. Chico trengte ro og få anledning til å bygge selvtillit slik at han kunne bli trygg.
Poenget med historien er at man må være forberedt på at en hund som har hatt det traumatisk kan streve og trenge ekstra oppfølging. Jeg forteller ikke min historie for å skremme noen fra å få en omplasseringshund i huset, tvert i mot – jeg gjør det gjerne igjen! Det er fantastisk å få lov til å hjelpe en hund til et bedre liv.
Jeg gir gratis råd hvis du har behov for å diskutere valg av hund, rase, alder mm. Ta gjerne kontakt via epost til cecilie@gladhundblogg.no
Spørsmål det kan være hensiktsmessig å stille
Eksempel på ting det kan være hensiktsmessig å vite noe om før man overtar en hund – gjelder generelt for hund uansett alder og situasjon (helt vilkårlig rekkefølge):
- Hvordan er helsen – noen kjente sykdommer
- Er anbefalt vaksinasjonsprogram fulgt
- Når var hunden sist hos veterinær – sjekk helsebok
- Er hunden chippet
- Hvordan forholder hunden seg til kloklipp, stell av pelsen, å bli vasket
- Er hunden redd for noe- og i såfall hva (f.eks. høye lyder, torden, fyrverkeri, sykler, barnevogner, hester, mv)
- Er det noe den liker dårlig/ikke takler
- Liker hunden vann
- Hva liker den godt
- Når trivs den aller best
- Hvordan sover hunden, og hvor er den vant med å sove
- Hva slags mat, og hvor mange måltider om dagen
- Hvordan er avføringen
- Når får hunden tur, og hvor lange turer er den vant med å få
- Har hunden lært å gå pent i bånd (trekker den i båndet)
- Hvordan er hunden i møte med andre hunder – og mennesker
- Er hunden vant med barn
- Går hunden løs – og hvordan arter det seg
- Sele eller halsbånd
- Hvordan takler hunden å være alene
Har du hund fra før…
Hvis du har hund fra før er det vesentlig å sørge for at hundene går godt sammen FØR nummer to eventuelt flytter inn. Det er ikke gitt at hunder blir gode venner, og for at begge skal få et godt liv under samme tak så må de trives i hverandres selskap.
Be om en prøveperiode på noen uker (2-4) før nummer to eventuelt flytter permanent inn.
På bildet nedenfor er hundene (begge av rasen Chihuahua) hhv. tre måneder og ti år, og det ser tilforlatelig ut. Det var dessverre ikke helt slik. Bildet er en del av en liten filmsnutt, som viser en tispevalp som forsiktig nærmer seg en liten bit som ligger inntil den eldre hannhunden. I det valpen nærmer seg trekker han opp overleppen og viser tenner – hvorpå valpen krøker seg sammen og raskt flytter seg tilbake igjen. Det er vanlig med ressursforsvar hos hunder, men i all hovedsak lever små valper på «valpelisens» dvs. større hunder tolererer veldig mye fra valpen. I dette tilfellet reagerte den eldste hunden negativt på det meste valpen foretok seg, og det ble ikke noen ok tilværelse for noen av dem. Så den eldste, som vi hadde hatt på prøve noen uker, flyttet tilbake til forrige eier. Her var det flere faktorer som spilte inn, men en av dem var nok den store aldersforskjellen (en tommelfingerregel er maksimum seks års forskjell) – det ble for krevende for den eldste hunden å ha en masete valp å forholde seg til hele tiden. I tillegg mener jeg i etterpåklokskapens ånd at den eldste hunden hadde behov for å være eneste hund i husholdningen, mens den yngste trengte være en del av en flokk.
Alle hunder har individuelle behov. Dette må vi forholde oss til, og hensynta.
Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.
«Vår løsning er å kun tilby et nøye gjennomtenkt utvalg av produkter som vi går gode for. Stikkordene her er høyt kjøttinnhold og ingen kunstige tilsetningsstoffer. I tillegg er vi opptatt av transparens fra leverandørene, man bør vite hvor alle ingrediensene kommer fra, og det bør være sporbarhet helt tilbake til bonden som solgte råvarene.»
Du kan lese mer om QualiPet her