Ønsker du en hund å dele tilværelsen med? Valp er ofte førstevalget – samtidig lengter mange vakre omplasserings-hunder etter et hjem

Valp eller omplasseringshund – uansett er det et stort ansvar å få hund i husholdningen.

Vurderer du å skaffe hund, og lurer på hvordan du skal gå frem for å velge?

Dette innlegget handler ikke om utstyr, men om hundens behov og spørsmål det kan være greit å stille før man gjør et slikt valg.

Mange omplassseringshunder har dessverre ikke hatt det så greit, og  kan av den grunn ha ekstra behov som må hensyntas. Utover det kan en omplasseringshund bli en like fantastisk følgesvenn som en valp man har hatt fra den var liten.


Generelt

Valp eller omplasseringshund – alle hunder har behov for tid, kjærlighet og omsorg. Forberedelsen blir på mange måter den samme uavhengig av hva man ønsker seg: har du plass, rom (økonomi), anledning (tid), og ikke minst lyst og motivasjon til å gi en hund et trygt og godt hjem i mange år fremover? En hund er et sosialt vesen som trenger å være mye sammen med familien sin (deg), og ideelt sett ikke være mer enn maks 4-6 timer alene i strekk. Har du noen som kan være med hunden mens du er på skole/jobb? En hundepasser koster fort fem tusen i måneden for daglige lufteturer med hunden.

Tenk nøye gjennom tilværelsen og egen hverdagen, og vær ærlig vedrørende hva du har tid, lyst, ork og økonomi til. Kjenner du noen som kan avlaste eller hjelpe til hvis du blir syk, eller skal reise bort?

Det er forøvrig stadig flere arbeidsplasser som nå legger til rette for å ha med hund på jobb. Stephanie Rousseau utga nylig en bok om emnet, se bildet nedenfor. Boken er lettlest og har mange bra tips.

Med hund på arbeidsplassen

Nye omgivelser

Både valpen og omplasseringshunden flytter til nye og for dem ukjente omgivelser, og begge vil trenge et trygt sted å sove i sitt nye hjem (les gjerne mer i innlegget om Hundens seng). I tillegg må kanskje hus og hage «hundesikres (gjerde inn evnt. hage, fjerne ting hunden ikke kan (eller skal) bite på).

Valper er nysgjerrige og vil utforske og prøvesmake på det meste. Valpen skal dessuten ikke gå i trapper før skjelett og muskler er mer ferdige (les gjerne mer i innlegget Hunden har ulike behov for mat, søvn, og mosjon gjennom livsfasene).

Omplasseringhunden kan være usikker og stresset i sine nye omgivelser. Kanskje har den hatt opptil flere hjem før den kom til deg, og trenger tid før den slår seg til ro. Både valp og omplasseringshund trenger ro og forutsigbarhet, og man bør ha rikelig med tid og tålmodighet særlig i den første tiden.

Boken «På talefot med hunden» av Turid Rugaas beskriver hvordan hunden kommuniserer og kan være nyttig lesing for alle som omgås hund. Boken er rikelig illustrert, og lettlest.

Bilderesultat for på talefot med hunden

Utstyr?

Valpen har gjerne med seg halsbånd, en kort lenke, og et teppe eller noe som lukter kjent. Alt utover dette må man skaffe selv.

Omplasseringshunden har kanskje med seg noe utstyr fra forrige eier, men det betyr ikke at hunden dermed har alt den trenger. Vi har tatt i mot en omplasseringshund som ikke eide mer enn den kom og stod i (halsbånd og lenke). Vær derfor forberedt på å måtte skaffe en hel del til veie selv.

Som et minimum må hunden ha sele og leiebånd, og den må ha et egnet sted å ligge hvor den kan trekke seg tilbake når den ønsker ro. Den må ha mat, men en hund kan utmerket godt leve på middagsrester heller enn mat kjøpt i dyrebutikk. Les gjerne mer om mat her: Hundemat – hva skal man velge?

Hvis pelsen ikke har underull må hunden ha klær ved behov. Les gjerne mer om det her Vinteren er her – husk klær til hunden

VALP

En valp er som oftest ikke helt utlært når det gjelder renslighet, og sjelden vant med å være alene hjemme – hvertfall ikke over lengre tid. Den trenger sosialisering dvs en introduksjon til alt som er ukjent og nytt, og dette må gjøres på en trygg, rolig og vennlig måte. Videre skal den gjennom en tannfelling som gjør at den biter på alt mulig, og de melketennene er skarpe! Vaksineprogram må følges (inkl. ormkur) og ellers avsjekk hos veterinær i henhold til veiledende regler. Valpen skal leveres med chip, helsebok og ha fått veiledende vaksiner.

Hvis omplasseringshunden ikke har et slikt helsehefte, så ta hunden med til en veterinær for å diskutere hvordan dere bør forholde dere. Alle hunder bør som et minimum ha et veterinærbesøk i året.

Det koster litt å forsikre hunden, men det kan bli kostbart å ikke ha forsikring hvis uhellet er ute, eller hunden skulle bli syk.

Det å få valp kan gjerne sammenlignes med å få barn i huset. Valpen trenger mye tid sammen med den nye familien sin, og kan den første tiden ikke være særlig mye alene (hvis noe i det hele tatt). Alt skal læres og tilvennes, den må øves opp til å beherske å være alene – den trenger oppfølging, trygghet og tilstedeværelse.

Det er fantastisk å få valp, men samtidig er det mye jobb.

Boken «Valpen flytter hjemmefra» av Linn Palm er lettlest og dekker alle tema rundt det å få valp.

Bilderesultat for valpen flytter hjemmefra av linn palm

Det er relativt lett å få tak i valp, men noen raser kan ha lang ventetid. Still uansett krav til oppdretter/selger. Særlig må selger kunne redegjøre for valpens helse – hos både mor og barn (og hos noen raser kan det være nødvendig å også få informasjon om helsen hos besteforeldre). Les om den rasen du er interessert i og lær om eventuelle svakheter ved rasen.

Mange oppdrettere lar hunden flytte ved åtte ukers alder. Nedenfor er et utdrag fra Turid Rugaas nettside – hun sier dette om når valpen bør hentes:

Overtagelse når valpen er 6-7 uker?

Dette er den perioden da de har den sterkeste bindingen til sted og individer der de er født, og de burde derfor absolutt ikke flyttes i den alderen. Blir de tatt vekk fra sitt opprinnelige miljø kan resultatet bli store forstyrrelser, som kan gjøre dem alvorlig ustabile (Elliot& Scott 1961).

I den alderen kan forstyrrelser og stress føre til alvorlige forstyrrelser i
utviklingen, og fortsette å utvikle seg til atferdsproblemer. Å tas vekk fra sitt miljø i den alderen har en negativ effekt på valpens fysiske helse, og vil senere, som voksen, vise større grad av problemer som bjeffing, frykt og nervøsitet, lydsensitivitet, vokting, oppmerksomhetssøking og destruktiv
atferd (Pierantoni et al. 2011)

I den alderen har de ingen mulighet til å bli renslige. De vil gjøre fra seg der de er, uten hensyn til hvor de befinner seg, og har ingen fysisk mulighet for å velge.

Overtagelse når valpen er 8 uker?

Ved 8 uker har valpene en fryktperiode, og bør absolutt ikke bytte hjem akkurat da.
Det kan gi store traumer og samme negative effekter som nevnt ovenfor.
Etter 8 uker utvikler det seg betydelig mindre grad av de nevnte problemene, og ved 8,5 ukes alder er de fleste valper neuromuskulært klare til å velge hvor de vil gjøre fra seg.

Overtagelse når valpen er 8,5 – 12 uker?

8,5 – 12 uker er på alle mulige måter den beste alderen for å flytte til nye eiere.

Innen den aldersrammen vil det være individuelle forskjeller, slik at noen kan dra så tidlig som 8,5 til 10 uker, men de aller fleste vil være tjent med å vente til 10 – 12 uker. For en mental og fysisk sunn oppvekst med minst mulig problemer bør nye valpeeiere sørge for at de får valpen i denne alderen, og ikke lar seg lure til å hente valpen for tidlig.

Kilde: Turid Rugaas nettside: http://www.turid-rugaas.no/leveringstid—naringr-boslashr-valpen-hentes.html «når bør valpen hentes» – 2013

Besøk oppdretter og se hvordan hundene lever. Det skal være renslig der, og hundene skal fremstå som tillitsfulle og vennlige. Det er vesentlig at oppdretter sosialiserer valpene godt før de flytter, og ellers gir dem en trygg og god start på livet. Spør oppdretter om hvordan de går frem for å sosialisere valpene – be oppdretter være helt konkret. En seriøs oppdretter lar ikke besøkende forstyrre mor de aller første ukene.

Ikke vær redd for å stille krav – hunden får det mye enklere senere i livet når den første tiden har vært bra.

28580753_2025631487650124_856289703_o
Tre måneder gammel og stort behov for søvn. Inntil et familiemedlem er det trygt og godt å sove.

OMPLASSERINGSHUND

Det fins mange hunder (i alle aldersklasser) her i landet som av ulik årsak behøver et nytt hjem. Den kan ha mistet eier pga. sykdom eller død, eller forandring i livssituasjon har gjort det umulig for eier å fortsette med hund. Noen hunder kommer fra belastede hjem, og noen hunder har dessverre opplevd traumatiske ting. Disse hundene vil ofte ha ekstra behov for trygghet, ro og kjærlighet i sitt nye hjem. Er du godt voksen, lever et rolig liv og har tid så kan kanskje en omplasseringshund være noe for deg?

Flytting er en stor omveltning for en hund og stress kan føre til at hunden begynner å gjøre fra seg inne i en periode. Er hunden eldre enn seks måneder og har felt melketennene så klør den ikke lengre i tennene, men det betyr ikke nødvendigvis at den ikke biter på ting. En stresset hund kan også gnage på løse gjenstander og inventar. Legg bort det du er redd for, og tilby ting hunden kan gnage på – for eksempel gamle lærsko du ikke lenger bruker, eller tyggebein.

Å tygge er en aktivitet som roer ned hunden, så tilby gjerne noe å gnage på hver eneste dag.

Det fins flere aktører på markedet i Norge som jobber med å ta vare på hjemløse dyr. To av dem er Foreningen for omplassering av dyr (FOD), og Dyrebeskyttelsen Norge. Lenker til nettsidene er her:

  1. FOD
  2. Dyrebeskyttelsen

Omplasseringshunden er det ikke sikkert man får vite hele forhistorien til (den er kanskje ikke kjent), men en del informasjon får man. Hos FOD mener jeg det er rom for å besøke hunden så mange ganger man ønsker, og jeg regner med det samme er tilfelle hos Dyrebeskyttelsen og andre aktører. Det er utelukkende positivt og et krav at hund og menneske blir kjent før en eventuell flytting. De organisasjonene som arbeider med dette har regler som skal følges – det meste står på nettsidene deres.

En unghund og en gammel hund har ulike behov, og de ulike hunderasene har også forskjellige behov. Les og gjør deg kjent med hundens behov, slik at du føler deg trygg på at dette er noe du virkelig ønsker og kan håndtere. Det er en stor omveltning for en hund å flytte, så dette må ikke tas for lett på.

Hunder takler livet på kennel ulikt (FOD gården er en slik kennel), men for de fleste hunder er det stressende å leve slik. Jeg vil derfor oppfordre alle som vurdere skaffe hund å kontakte hvertfall én aktør, f.eks. FOD, for å se om en hund der kan være aktuelt. Kanskje blir du kjent med en hund som kan vise seg å bli en fantastisk følgesvenn for deg.

Som allerede nevnt kan hunden som bor på kennel ha opplevd vonde ting, og de fleste bærer nok preg av å bo på kennel – for det er stressende å bo slik. Mange av hundene kan derfor være rastløse og noen er redde. Vær tålmodig og rolig, tilby forutsigbarhet, ro, tid og kjærlighet. Ha en sjenerøs tidshorisont og skynde deg veldig langsomt.

En kort historie fra mitt liv

Vi overtok for noen år tilbake en unghund som vi trodde vi visste ganske mye om på forhånd. Etterhvert kom det frem at han hadde hatt det mye mer krevende enn vi var blitt fortalt, og han strevde i lang tid etter han flyttet til oss.

Selv om det var det trygt og forutsigbart hos oss så er det en stor omveltning for enhver hund å flytte. Chico hadde hatt lite forutsigbarhet i sine tidligere hjem, og han hadde behov for å lære nesten alt på nytt. Den første uken gikk han rastløst rundt i huset, og han markerte inne lenge. Når vi fikk besøk bjeffet han helt til besøket gikk igjen. Ute på tur gjorde han utfall mot andre hunder.

Det er ingen overdrivelse hvis jeg sier dette var en krevende situasjon – slitsomt for oss, men først og fremst veldig vondt og stressende for ham.

Her har han vært hos oss noen dager. Jeg sitter på huk og strekker forsiktig hånden frem for å stryke ham på brystet, men se hvordan bakbeina krøkes og han liksom kryper sammen fordi han er engstelig for hva som kanskje kommer. Tidligere eier løftet ham opp i tide og utide, og han hadde fått bestemme svært lite selv.

Som eneste hund i huset taklet ikke Chico å passe på alt alene, så vi stengte etterhvert av huset slik at det ble mye mindre for ham å passe på. Vi ble gjerrige med besøk inn i huset slik at han fikk ro, og ingen fikk hilse på ham med mindre han selv tok initiativ. Når vi skulle på tur dro vi til steder hvor det var lite folk. Chico trengte ro og få anledning til å bygge selvtillit slik at han kunne bli trygg.

Poenget med historien er at man må være forberedt på at en hund som har hatt det traumatisk kan streve og trenge ekstra oppfølging. Jeg forteller ikke min historie for å skremme noen fra å få en omplasseringshund i huset, tvert i mot – jeg gjør det gjerne igjen! Det er fantastisk å få lov til å hjelpe en hund til et bedre liv.

Jeg gir gratis råd hvis du har behov for å diskutere valg av hund, rase, alder mm. Ta gjerne kontakt via epost til cecilie@gladhundblogg.no

Spørsmål det kan være hensiktsmessig å stille

Eksempel på ting det kan være hensiktsmessig å vite noe om før man overtar en hund – gjelder generelt for hund uansett alder og situasjon (helt vilkårlig rekkefølge):

  • Hvordan er helsen – noen kjente sykdommer
  • Er anbefalt vaksinasjonsprogram fulgt
  • Når var hunden sist hos veterinær – sjekk helsebok
  • Er hunden chippet
  • Hvordan forholder hunden seg til kloklipp, stell av pelsen, å bli vasket
  • Er hunden redd for noe- og i såfall hva (f.eks. høye lyder, torden, fyrverkeri, sykler, barnevogner, hester, mv)
  • Er det noe den liker dårlig/ikke takler
  • Liker hunden vann
  • Hva liker den godt
  • Når trivs den aller best
  • Hvordan sover hunden, og hvor er den vant med å sove
  • Hva slags mat, og hvor mange måltider om dagen
  • Hvordan er avføringen
  • Når får hunden tur, og hvor lange turer er den vant med å få
  • Har hunden lært å gå pent i bånd (trekker den i båndet)
  • Hvordan er hunden i møte med andre hunder – og mennesker
  • Er hunden vant med barn
  • Går hunden løs – og hvordan arter det seg
  • Sele eller halsbånd
  • Hvordan takler hunden å være alene
Her har Chico vært hos oss en god stund og begynner å bli tryggere.

 

Har du hund fra før…

Hvis du har hund fra før er det vesentlig å sørge for at hundene går godt sammen FØR nummer to eventuelt flytter inn. Det er ikke gitt at hunder blir gode venner, og for at begge skal få et godt liv under samme tak så må de trives i hverandres selskap.

Be om en prøveperiode på noen uker (2-4) før nummer to eventuelt flytter permanent inn.


På bildet nedenfor er hundene (begge av rasen Chihuahua) hhv. tre måneder og ti år, og det ser tilforlatelig ut. Det var dessverre ikke helt slik. Bildet er en del av en liten filmsnutt, som viser en tispevalp som forsiktig nærmer seg en liten bit som ligger inntil den eldre hannhunden. I det valpen nærmer seg trekker han opp overleppen og viser tenner  – hvorpå valpen krøker seg sammen og raskt flytter seg tilbake igjen. Det er vanlig med ressursforsvar hos hunder, men i all hovedsak lever små valper på «valpelisens» dvs. større hunder tolererer veldig mye fra valpen. I dette tilfellet reagerte den eldste hunden negativt på det meste valpen foretok seg, og det ble ikke noen ok tilværelse for noen av dem. Så den eldste, som vi hadde hatt på prøve noen uker, flyttet tilbake til forrige eier. Her var det flere faktorer som spilte inn, men en av dem var nok den store aldersforskjellen (en tommelfingerregel er maksimum seks års forskjell) – det ble for krevende for den eldste hunden å ha en masete valp å forholde seg til hele tiden. I tillegg mener jeg i etterpåklokskapens ånd at den eldste hunden hadde behov for å være eneste hund i husholdningen, mens den yngste trengte være en del av en flokk.

Alle hunder har individuelle behov. Dette må vi forholde oss til, og hensynta.

IMG_4545

 


Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – Kjøtt av den høyeste kvaliteten

QualiPet- dyrenes behov for næringsstoffer

QualiPet logo

Hjelp – hunden bjeffer

Hunder har mange følelser, og bjeffing er en av hundens måter å uttrykke disse på. Det blir helt feil å straffe en hund for å vise følelser.

Samtidig har mange mennesker og hundeeiere lav toleranse for bjeffing. Det er liksom ikke akseptabelt at en hund bjeffer – og hvertfall ikke ute på tur.

Hunder har alltid bjeffet og kommer til å fortsette med det. Samtidig må man hensynta at noen faktisk blir redde når hunder bjeffer.



Bjeffing er uttrykk for følelser i alle varianter

Akkurat som oss mennesker blir hunder stresset, opprørte, glade, redde mm. Det blir helt urimelig å kjefte på en hund fordi den gir uttrykk for følelsene sine. Generelt mener jeg at mennesker må bli mer tolerante når det gjelder bjeffing, men det er alltid enklere å være forståelsesfull når man forstår hva som skjer. Det beste hundeeier kan gjøre er å unngå at situasjonen oppstår. Da må man kunne lese situasjonen tidlig – og vite hva man skal gjøre. Noen ganger er ikke situasjonen til å unngå, og da må vi vite hvordan håndtere det som skjer.

 

Hvordan møte hunder (som bjeffer)

Det er alltid best å passere en hund i rolig tempo, i god avstand og gjerne bevege seg i en liten bue i det man går forbi. Snu gjerne hodet en anelse bort fra hunden, og ikke se på hunden. Ikke nærme deg en hund du ikke kjenner uten å ha forhørt deg med eier på forhånd om det er ok å hilse.

Hvis/når man møter på en hund som bjeffer, eller er opprørt på en eller annen måte: reduser tempoet og gå rolig forbi halvveis vendt bort fra hunden. Eller stanse opp og stå stille til hunden har passert deg. Hvis du møter en hund som bjeffer og følger etter deg, så sakne farten, eller stans. Stå rolig med kroppen vendt halvveis bort fra hunden. Ignorere hunden helt, ikke se på den og ikke si noe. Dette vil roe ned de aller fleste hunder, eller de vil miste interessen og gå sin vei. Hvis hunden fortsetter å bjeffe, så fortsette med å gjøre absolutt ingenting. Det høres enkelt ut, men har man en bjeffende hund rett ved som virker skummel så kan det være utfordrende å ikke gjøre noe. Men det virker! Fordi hunder ikke gidder fortsette med noe som ikke virker. Hvis hunden får en reaksjon (at du ser på den, sier noe – hva som helst) så oppfatter hunden reaksjonen din dithen at det virker å bjeffe. Din reaksjon vil altså forsterke bjeffingen. Forholder man seg derimot helt passiv så vil hunden miste interessen. Hunder kommuniserer mye med kroppsspråk, og på «hundsk» betyr det å snu siden eller ryggen til at man ikke er interessert – det er et avvisende signal. Dette er noe hunder forstår godt, og de bruker det aktivt selv. Observere hunder du møter – en hund som ikke er interessert vil se en annen vei, vende ryggen til, eller bare gå sin vei.

Den samme oppskriften er virksom mot hunder som hopper opp på deg. Snu ryggen til og forhold deg helt passiv. For en hund er dette like avvisende som det er for oss mennesker, og den forstår hva det betyr.

I mange situasjoner er det beste rett og slett være å ikke gjøre noe som helst annet enn å vende ryggen til og holde munnen lukket.

«Hva er det som kommer der borte? Det ser litt skummelt ut – kanskje jeg må bjeffe litt?»

 

Bjeffing i ulike situasjoner

Her er noen eksempler med bjeffing, hva den kan bety, samt tips til hvordan håndtere situasjonen;

  • «voff voff, jeg er så glad for å se deg» – ren glede, varer som regel veldig kort.
    • La hunden få bjeffe og vise sin glede – den slutter gjerne helt av seg selv.
  • «voff voff voff, endelig skal vi på tur og jeg gleder meg veldig» – uttrykk for iver og glede og varer som regel kort.
    • La hunden få bjeffe – den slutter som regel av seg selv når dere er i gang. Ikke bruk for lang tid på å komme deg ut slik at hunden må vente for lenge før det skjer noe.
  • «voff voff der kommer det noe spennende, nå er jeg ivrig altså» – iver og spenning og kan vare littegrann avhengig av situasjonen.
    • På tur, eller når noen kommer på besøk hjemme, eller mens hunden venter i bilen: Varer bjeffingen veldig lenge, eller gir seg liksom aldri? Kanskje hunden er frustrert. Får hunden lov til å hilse på det den ønsker seg bort til? Sørg for slakt bånd og bevegelsesrom for hunden, samt mulighet for å hilse på dem som kommer. Hvis det ikke er rom for å hilse så gå videre – beveg deg bort fra situasjonen. Hjemme/inne: er hunden veldig ivrig når det kommer besøk så kan man instruere dem som kommer i forkant om å hilse vennlig, men vende ryggen til så snart hunden bjeffer eller hopper. Det kan også være en idè å  rett og slett ha hunden i bånd inne i stua sammen med en av dere. Først når  besøket har satt seg ned i stua får hunden hilse hvis den har lyst til det. Er du inne og hunden ser noe utenfor som den ikke kan få hilse på, så hjelp hunden å dirigere energien sin over på noe annet.
  • «VOFF! er du ferdig snart eller, jeg begynner bli veldig utålmodig her nå» – kan skyldes flere ting deriblant iver, stress, glede og kan vare en stund avhengig av situasjonen.
    • Kanskje du har stoppet opp for å prate med noen ute på gaten. Mange trekker da hunden inntil seg og har båndet helt stramt. Skynde deg å bli ferdig med det du holder på med og gå videre, og slakk på linen så hunden får mere spillerom. Hvis noen vil hilse på hunden din og den ikke ønsker det, så gå bort derfra. Det er faktisk helt ok å si NEI til folk som vil hilse. Tenk først og fremst på hunden din, og ikke vær redd for å stille krav til omgivelsene for å ivareta hundens behov.
  • «VOFF! VOFF! VOFF! Jeg vil gjerne hilse på (eller bort til) den som kommer der» (eller kanskje ble hunden veldig stresset av det den ser?) – avhengig av hunden og situasjonen kan bjeffingen være høylytt og intens.
    • Sitter du f.eks. på en benk og spiser is, mens hunden er på stram line inntil deg? De fleste hunder liker dårlig å bli holdt i kort line, for da har de intet bevegelsesrom. Gi hunden lengre line og la den få hilse på dem som passerer, eller beveg deg rolig bort fra situasjonen.
  • «VOFF! Båndet er kort og jeg har ingen bevegelsesrom her så nå begynner jeg å bli stresset» – kanskje iver, men mest sannsynlig stress.
    • Linen bør alltid smile dvs den bør være løs slik at hunden har rom for å røre på seg og få valgmuligheter. På tur er det mange hunder som bjeffer rett og slett fordi linen er for stram. Dessuten er det ikke behagelig for en hund å gå med veldig kort bånd. Jeg har opplevd eiere som er helt fortvilte og stresset fordi hunden deres bjeffer så mye i bånd på tur – hvor  årsaken til bjeffingen utelukkende har vært at hunden hadde alt for kort bånd. Kjøp lengre bånd (3-5 meter) og gi hunden mulighet for å bevege seg friere.
  • «VoffVoffVoffVoffVOFFFFF!!! Hvem er du, du er alt for nærme, du ser skummel ut – vennligst gå litt lengre unna meg» – stress, redsel, frustrasjon.
    • Kanskje takler ikke hunden din situasjonen, og det beste du kan gjøre er å gå rolig lengre unna. Kanskje trenger hunden din mer avstand, og det eneste du behøver å gjøre er å gå på den andre siden av veien slik at det blir avstand til det hunden reagerer på?
  • «VOFFVOFFVOFFVOFFFF! Det er noe kjempeskummelt der og jeg takler absolutt ikke å ha det så tett innpå» – stress, redsel.
    • Gå rolig videre, lag avstand.
  • «VOFF, VOFF, VOFF, VOFF; VOFF, VOFF – kom deg unna med en gang, dette takler jeg ikke» – redsel, stress.
    • Forsøk å unngå slike situasjoner ved å konsekvent holde god nok avstand. Avstanden er stor nok når hunden din slapper av og ikke reagerer. Noen ganger er det ikke lett å få til avstand, men kanskje dere kan gå ut i grøften, eller over på den andre siden av veien? Man kan også stille seg fysisk mellom hunden og det som stresser den.
  • «VOFFVOFFVOFFVOFF – jeg skal passe på her, men området er alt for stort for meg og jeg takler det ikke» – stress.
    • Har du kanskje hage hvor hunden går løs, eller kanskje en hytte hvor det stadig passerer andre levende vesener? Mange hunder blir stresset av dette, og takler ikke situasjonen – det blir for mye rett og slett. Da må du hjelpe hunden din ved å la den få slippe, ved for eksempel å ikke la den være alene i hagen/ute.

Vær tolerant – men forsøke også finne ut hvorfor

Syntes du hunden bjeffer, og at det virker som om bjeffingen varer en evighet? Hvor lenge varer bjeffingen egentlig – har du tatt tiden? Kanskje varer den ikke så lenge som du trodde. Hvis du observerer hva som skjer over litt tid så lærer du hvorfor hunden bjeffer, og kan gjøre noe med det.

Vær oppmerksom mot hunden og lær å lese situasjonen. Er for eksempel hunden din stresset, så hjelp den ut av situasjonen på en vennlig og rolig måte. Veldig ofte innebærer det noe så enkelt som å gi hunden nok spillerom (lang nok line), la hunden få lov og anledning til å undersøke/snuse på den/de som kommer, eller la hunden få den avstanden den behøver for å beherske situasjonen.

Hjelp – hunden min bjeffer også

Vokte ved hytta

I fjor sommer var vi mye på hytta. Tomten er ikke inngjerdet, den ligger langt fra bilvei – dermed er det fristende å la hunden gå løs. Vår da ettårige Chihuahua tispe elsket å hilse på hunder og mennesker. I bånd bjeffet hun nesten aldri, men løs bjeffet hun ofte mye og energisk mot alt som nærmet seg. Hvordan ville hun oppleve å være løs på hytta? Hun taklet det faktisk ikke.

Selv om hun var på den andre siden av hytta, så været hun liksom når noen nærmet seg og stormet bjeffende rundt hytta og rett mot dem som passerte. Vi kjenner alle som bor rundt oss og dermed tenkte jeg at denne bjeffingen kan vi jobbe med – dette kan vi løse. Men slik gikk det ikke. Hunden vår fortsatte å bjeffe hver dag på de samme familiene som passerte, og hun fortsatte å løpe etter dem og bjeffe lenge etter de hadde passert oss.

Jeg forklarte dem situasjonen – fortalte hvorfor hun bjeffet (hun passet på oss) – og spurte om de kunne tenke seg å hjelpe oss slik at hun lærte å beherske situasjonen. Jeg ba dem sakke farten når hun kom bjeffende, de måtte ikke se på henne, ikke snakke til henne – men bare gå sakte videre.  Alle ga uttrykk for at de gjerne ville hjelpe til, men nesten ingen klarte forholde seg helt passiv. Det er en naturlig refleks hos oss mennesker å se på hunden, sette seg ned på huk og kanskje strekke ut hånden – og gjerne si noen ord.

Det ble veldig stressende for hunden vår å bjeffe på alt som passerte – hun var på vakt hele tiden. Det ble ikke hyggelig for naboene våre, og stressende for oss.

Løsningen måtte bli å hjelpe hunden ut av situasjonen ved å unngå at den oppstod – hun måtte få slippe å vokte. Hun kunne ikke være alene ute, og når vi var ute var hun i bånd. Det fins langliner på ti meter slik at hunden får litt spillerom. Ikke noe hyggelig å måtte være i bånd ute på hytta kanskje, men det var eneste rette å gjøre i denne situasjonen – både for hunden, naboene og oss.

Bjeffingen forsvant – for nå slapp hun å passe på hele tiden.

På tur over heia med søppel

En dag vi gikk for å kaste søppel kom det en syklist på grusveien i høy fart og rett mot oss. Det skremte vettet av hunden vår, som satte i å bjeffe alt hun hadde. Mannen sakket ikke farten, men raste rett forbi før han hoppet av sykkelen noen meter unna. Deretter kom han, med hendene fulle av bæreposer, strenende rett mot tispen vår – som nå bjeffet høyt og skjærende. Da mannen skulle inn på stien som fører mot hyttene så glefset hunden vår til og med mot ham. Alt skjedde i så raskt tempo at jeg ikke fikk summet meg før ting hadde eskalert. Mannen ble rasende og kjeftet meg huden full, noe jeg godt kan forstå. Selv om hunden ikke veide mer enn snaue fire kilo er det slettes ikke noe hyggelig med en hund som bjeffer frenetisk – og en hund som glefser er ikke ok i det hele tatt. Jeg tror mannen ble redd og opplevde situasjonen som meget ubehagelig – og det samme syntes jeg.

Jeg håndterte situasjonen håpløst dårlig. Først og fremst burde jeg sørget for at situasjonen aldri oppstod – jeg visste at hunden ikke taklet folk som kom strenende i full fart rett mot henne (og enda skumlere hvis det var en stor person og som attpåtil bar mye i hendene), OG jeg visste at sykler var skumle. Men jeg gikk i mine egne tanker, det kom ikke så ofte noen på den øde veien vi var på, og jeg var i søppelhuset da han plutselig kom. Fordi jeg kom til å være borte fra hunden et øyeblikk mens hun var løs burde jeg tatt henne med inn for å kaste søppel, men jeg verken hørte eller så sykkelen før jeg gikk inn. Når jeg likevel hadde hunden løs og situasjonen oppstod, så burde jeg bedt mannen sakke farten og gå av sykkelen sin. Jeg burde ha forklart ham at hunden min ble redd for sykkelen, at hun bjeffet fordi hun ble stresset og ikke taklet situasjonen. Videre burde jeg ha fortalt ham at det på hundsk er meget uhøflig (faktisk truende) å komme rett mot og det attpåtil i stor fart, og at hunden bjeffet fordi hun ikke taklet det som skjedde og ble redd. Situasjonen ble så truende for henne at hun glefset. Jeg kunne jo ikke kjefte på hunden fordi hun var stresset og redd, mens jeg antar mannen tenkte jeg var helt håpløs som ikke gjorde nettopp det. Videre tenkte han antagelig at jeg hadde en hund jeg slettes ikke hadde kontroll på. Han fortalte meg hvertfall i klare ordelag at han syntes den bjeffingen var helt ufordragelig. Fordi vi er hyttenaboer ble jeg så befippet over å bli skjelt ut at jeg bare stod der uten å si annet enn at han hadde oppført seg truende i hundens øyne. Helt håpløst upedagogisk naturligvis – og mannen ble da også svært irritert.

Samtidig var det altså ikke bjeffingen som var utfordringen her. Jeg hadde rett og slett en hund som var livredd og veldig stresset. Og er hunden det så er det ikke lett å få kontakt. En Chihuahua er bitteliten og lynrask, så å få tak i henne visste jeg ikke ville nytte. Jeg forsøkte avlede oppmerksomheten hennes ved å lokke henne med meg i en annen retning, men det var fånyttes – hun var så stresset at hun ikke hørte på noe som helst. Det eneste som kunne avhjelpe situasjonen var om det hun opplevde som truende ville fjerne seg, eller stod stille. Og det burde jeg ha fortalt mannen, eller i det minste forsøkt fortelle ham – enda han åpenbart hadde dårlig tid og var irritert. Det er fullt og holdent eiers ansvar å håndtere situasjonen, selv om det innebærer at man ikke får gjort annet enn å be om hjelp av dem man møter.

Jeg burde hatt hunden i bånd – men når jeg ikke hadde det skulle jeg ikke ha nølt med å forklare ham vi møtte hva som skjedde – og jeg burde ha bedt ham om hjelp til å håndtere situasjonen ved å stanse helt opp til hunden ikke lenger opplevde situasjonen som truende.

Hvis du møter en hund som bjeffer og virker truende – stans helt opp, snu ryggen til, og ikke si noe. Hunden er antagelig mye reddere enn deg, og den takler ikke situasjonen. Du hjelper den å komme ut av situasjonen ved å forholde deg helt passiv og fremstå som uintressert.

 

Hvordan passere fremmede når det er liten plass

Er man f.eks. på en smal sti i skogen hvor det ikke er plass til mer enn en i bredden, så kan mange hunder oppleve det som krevende å passere fremmede her. Det skjedde oss i fjor sommer – da møtte vi et ungt par som kom gående mot oss på en trang sti. Jeg fortalte dem at hunden vår opplevde det som skummelt at de kom for nære her hvor det var så trangt, og at det var derfor hun bjeffet på dem. Jeg spurte dem om de kunne være hjelpe hunden vår ved å ignorere henne fullstendig, sakke farten og passere oss i svært rolig tempo. De hadde god tid og stanset i stedet helt opp. De sto stille mens de så til siden – og umiddelbart sluttet hunden vår å bjeffe. For dette språket forstod hun raskt: her var  ingenting skummelt og hun kunne slappe av og gå rolig videre.

Hunder kan ikke få for mye selvtillit

Hunder trenger å få lov til å ta ansvar selv. De trenger å øve seg, samle gode opplevelser og bygge selvtillit.

For hver eneste situasjon som blir mestret får hunden litt mer selvtillit, og sakte men sikkert blir hunden litt tryggere på situasjonen, og mestrer litt mer. Samtidig vet man aldri hvor lang tid hunden trenger for å mestre en situasjon dere øver på, så det kan være lurt å ha en generøs tidshorisont.  Hunden takler situasjonen når den er klar. Så enkelt, og så komplisert er det. Hvis du tror hunden har lært det, men så viser det seg at den likevel ikke behersker situasjonen – ikke bli sint! Da må dere rett og slett øve mer helt til hunen har lært det.

Les gjerne mer om bjeffing i mitt tidligere blogginnlegg her: Hunden bjeffer – skal jeg gjøre noe?

«Her er det mye jeg må passe på»

 


Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – Kjøtt av den høyeste kvaliteten

QualiPet- dyrenes behov for næringsstoffer

QualiPet logo