Barn er som regel glad i hunder. Og barn og hund kan fungere strålende sammen. Men vi må lære barnet å forstå, og ta hensyn, til hunden.

Barnet har et impulsivt kroppsspråk som ikke hunden skjønner, og dette kan fremkalle forsvarsreaksjoner hos hunden. Hunden kan dermed føle seg truet, og uhell kan skje.

Så uansett hvor snill og tålmodig hunden er – ikke la hund og små barn være sammen uten oppsyn.

---

---

Ta vekk muligheten – unngå at situasjoner oppstår

Situasjoner kan raskt oppstå når barn og hund er sammen, fordi barn er impulsive og raske – og dessuten ikke greier å lese hundens kroppsspråk. Derfor bør ikke små barn være alene med hund.

Det er også vesentlig å huske at hvis hunder viser aggressiv adferd overfor barn, så kan det godt skyldes feil (eller ingen) oppdragelse:

«Ingen hund blir født som ideell barnehund, men alle hunder kan lære seg å like barn. Om hunden blir en kjærlig kamerat for barnet avhenger ikke så mye av rasen, men at den er vant til å omgås barn fra den er liten og at hunden i oppveksten ikke har hatt dårlige erfaringer med barn….. En hund som stadig må finne seg i alt mulig blir ikke barnekjær.»

Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)

 

 

 

 

 

Her er en situasjon som kan oppstå når barn leker med hund: Barn skjønner ikke intuitivt at hunden kanskje får vondt av å bli dratt i munnen på denne måten. På et punkt får hunden nok, blir desperat etter å komme ut av situasjonen – og biter. Resultatet kan være katastrofalt for hunden: bli straffet for en naturlig reaksjon (hvis vi blir plaget så slår vi fra oss når vi blir desperate nok), gitt bort/ omplassert, eller i verste bli avlivet – med den begrunnelse at «hunden var aggressiv mot barn».

Vi har alle et ansvar for å påse at slike situasjoner ikke oppstår.

 

Barnet trenger å vite hvordan oppføre seg når hunder er i nærheten – noen enkle tips

Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Men hva er det hunden ønsker å fortelle? Lær gjerne barnet hundens signaler:

• Hunden logrer, men det er ikke sikkert det er av glede. Hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning. Når den gjør det så trenger hunden mer avstand, eller at noen fjerner det som stresser hunden.
• Hunden tror at barnet vil leke. Barnet vil kanskje bort, men hunden misforstår: Hvis barnet blir redd for hunden og løper sin vei, så kan hunden misforstå og tro at barnet vil leke – og dermed løpe etter barnet. Lær gjerne barnet å være rolig rundt hunder, og å gå istedet for å løpe.
• Hunder kan bli redde når barn løper rett mot dem mens de stirrer. Hunden kan tolke dette som at barnet er farlig og vil sloss med den. Fortell barnet at det skal gå rolig mot hunden, og aller helst ikke rett mot den.
• Barn som krangler kan ha ukontrollert kroppsspråk og snakke høyt. Dette kan gjøre en hund usikker. Lær barn å snakke lavt og vennlig rundt hunder – hunder har veldig god hørsel, og kan bli stresset av høye lyder.
• Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker UTEN hunden. Hunden kan fort bli veldig ivrig hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Lek heller et stykke unna hunden.

Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden

Hvis det blir litt vel mye mas og lek, kan hunden kommunisere dette på flere måter. Når den gjør det betyr det at hunden trenger hjelp for å komme seg ut av (bort fra) situasjonen. Les mer om disse signalene her.

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Lær gjerne barnet disse enkle reglene – og praktisere dem gjerne selv også…

• Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
• La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
• Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
• Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
• Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg.
• La hunden få spise i fred – barnet kan heller få observere på litt avstand.
• Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
• Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres. Ikke snakke til hunden før den våkner av seg selv.

 

Knurring og biting er hundens siste utvei – og kommer først når kommunikasjon via kroppsspråk ikke virker

Hunder kommuniserer mye gjennom kroppsspråk. Når mennesket ikke forstår denne kommunikasjonen og dermed ikke reagerer på den, må hunden bli mer tydelig for å bli hørt. Den tyr da til bjeffing, knurring, og kan også bite.

Når hunden tyr til aggresjon sier den «jeg ønsker at den/det jeg er redd for skal gå bort/fjerne seg».

Hvis hunden knurrer eller viser tenner mot barnet, så ikke kjeft – men gå rolig mellom og ta barnet bort.

«Ikke nekt hunden å knurre. Hvis du straffer den for å knurre risikerer du senere at den ikke gir flere advarsler, men biter når den føler seg truet. Hold øye med barn og hund og grip inn før hunden føler seg truet til å gi kraftigere signaler.»

Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)

Vi har alle et ansvar for å sørge for at hunden ikke blir så stresset at den behøver å ty til aggressjon overfor barn, eller noe annet vesen. Hvis aggresjon oppstår har vi allerede gjort noe feil.