Hunder har mange følelser, og bjeffing er en av hundens måter å uttrykke disse på. Det blir helt feil å straffe en hund for å vise følelser.

Samtidig har mange mennesker og hundeeiere lav toleranse for bjeffing. Det er liksom ikke akseptabelt at en hund bjeffer – og hvertfall ikke ute på tur.

Hunder har alltid bjeffet og kommer til å fortsette med det. Samtidig må man hensynta at noen faktisk blir redde når hunder bjeffer.

Bjeffing er uttrykk for følelser i alle varianter

Akkurat som oss mennesker blir hunder stresset, opprørte, glade, redde mm. Det blir helt urimelig å kjefte på en hund fordi den gir uttrykk for følelsene sine. Generelt mener jeg at mennesker må bli mer tolerante når det gjelder bjeffing, men det er alltid enklere å være forståelsesfull når man forstår hva som skjer. Det beste hundeeier kan gjøre er å unngå at situasjonen oppstår. Da må man kunne lese situasjonen tidlig – og vite hva man skal gjøre. Noen ganger er ikke situasjonen til å unngå, og da må vi vite hvordan håndtere det som skjer.

Hvordan møte hunder (som bjeffer)

Det er alltid best å passere en hund i rolig tempo, i god avstand og gjerne bevege seg i en liten bue i det man går forbi. Snu gjerne hodet en anelse bort fra hunden, og ikke se på hunden. Ikke nærme deg en hund du ikke kjenner uten å ha forhørt deg med eier på forhånd om det er ok å hilse.

Hvis/når man møter på en hund som bjeffer, eller er opprørt på en eller annen måte: reduser tempoet og gå rolig forbi halvveis vendt bort fra hunden. Eller stanse opp og stå stille til hunden har passert deg. Hvis du møter en hund som bjeffer og følger etter deg, så sakne farten, eller stans. Stå rolig med kroppen vendt halvveis bort fra hunden. Ignorere hunden helt, ikke se på den og ikke si noe. Dette vil roe ned de aller fleste hunder, eller de vil miste interessen og gå sin vei. Hvis hunden fortsetter å bjeffe, så fortsette med å gjøre absolutt ingenting. Det høres enkelt ut, men har man en bjeffende hund rett ved som virker skummel så kan det være utfordrende å ikke gjøre noe. Men det virker! Fordi hunder ikke gidder fortsette med noe som ikke virker. Hvis hunden får en reaksjon (at du ser på den, sier noe – hva som helst) så oppfatter hunden reaksjonen din dithen at det virker å bjeffe. Din reaksjon vil altså forsterke bjeffingen. Forholder man seg derimot helt passiv så vil hunden miste interessen. Hunder kommuniserer mye med kroppsspråk, og på «hundsk» betyr det å snu siden eller ryggen til at man ikke er interessert – det er et avvisende signal. Dette er noe hunder forstår godt, og de bruker det aktivt selv. Observere hunder du møter – en hund som ikke er interessert vil se en annen vei, vende ryggen til, eller bare gå sin vei.

Den samme oppskriften er virksom mot hunder som hopper opp på deg. Snu ryggen til og forhold deg helt passiv. For en hund er dette like avvisende som det er for oss mennesker, og den forstår hva det betyr.

I mange situasjoner er det beste rett og slett være å ikke gjøre noe som helst annet enn å vende ryggen til og holde munnen lukket.

Bjeffing i ulike situasjoner

Her er noen eksempler med bjeffing, hva den kan bety, samt tips til hvordan håndtere situasjonen;

• «voff voff, jeg er så glad for å se deg» – ren glede, varer som regel veldig kort.
  • La hunden få bjeffe og vise sin glede – den slutter gjerne helt av seg selv.
• «voff voff voff, endelig skal vi på tur og jeg gleder meg veldig» – uttrykk for iver og glede og varer som regel kort.
  • La hunden få bjeffe – den slutter som regel av seg selv når dere er i gang. Ikke bruk for lang tid på å komme deg ut slik at hunden må vente for lenge før det skjer noe.
• «voff voff der kommer det noe spennende, nå er jeg ivrig altså» – iver og spenning og kan vare littegrann avhengig av situasjonen.
  • På tur, eller når noen kommer på besøk hjemme, eller mens hunden venter i bilen: Varer bjeffingen veldig lenge, eller gir seg liksom aldri? Kanskje hunden er frustrert. Får hunden lov til å hilse på det den ønsker seg bort til? Sørg for slakt bånd og bevegelsesrom for hunden, samt mulighet for å hilse på dem som kommer. Hvis det ikke er rom for å hilse så gå videre – beveg deg bort fra situasjonen. Hjemme/inne: er hunden veldig ivrig når det kommer besøk så kan man instruere dem som kommer i forkant om å hilse vennlig, men vende ryggen til så snart hunden bjeffer eller hopper. Det kan også være en idè å  rett og slett ha hunden i bånd inne i stua sammen med en av dere. Først når  besøket har satt seg ned i stua får hunden hilse hvis den har lyst til det. Er du inne og hunden ser noe utenfor som den ikke kan få hilse på, så hjelp hunden å dirigere energien sin over på noe annet.

• «VOFF! er du ferdig snart eller, jeg begynner bli veldig utålmodig her nå» – kan skyldes flere ting deriblant iver, stress, glede og kan vare en stund avhengig av situasjonen.
  • Kanskje du har stoppet opp for å prate med noen ute på gaten. Mange trekker da hunden inntil seg og har båndet helt stramt. Skynde deg å bli ferdig med det du holder på med og gå videre, og slakk på linen så hunden får mere spillerom. Hvis noen vil hilse på hunden din og den ikke ønsker det, så gå bort derfra. Det er faktisk helt ok å si NEI til folk som vil hilse. Tenk først og fremst på hunden din, og ikke vær redd for å stille krav til omgivelsene for å ivareta hundens behov.
• «VOFF! VOFF! VOFF! Jeg vil gjerne hilse på (eller bort til) den som kommer der» (eller kanskje ble hunden veldig stresset av det den ser?) – avhengig av hunden og situasjonen kan bjeffingen være høylytt og intens.
  • Sitter du f.eks. på en benk og spiser is, mens hunden er på stram line inntil deg? De fleste hunder liker dårlig å bli holdt i kort line, for da har de intet bevegelsesrom. Gi hunden lengre line og la den få hilse på dem som passerer, eller beveg deg rolig bort fra situasjonen.
• «VOFF! Båndet er kort og jeg har ingen bevegelsesrom her så nå begynner jeg å bli stresset» – kanskje iver, men mest sannsynlig stress.
  • Linen bør alltid smile dvs den bør være løs slik at hunden har rom for å røre på seg og få valgmuligheter. På tur er det mange hunder som bjeffer rett og slett fordi linen er for stram. Dessuten er det ikke behagelig for en hund å gå med veldig kort bånd. Jeg har opplevd eiere som er helt fortvilte og stresset fordi hunden deres bjeffer så mye i bånd på tur – hvor  årsaken til bjeffingen utelukkende har vært at hunden hadde alt for kort bånd. Kjøp lengre bånd (3-5 meter) og gi hunden mulighet for å bevege seg friere.
• «VoffVoffVoffVoffVOFFFFF!!! Hvem er du, du er alt for nærme, du ser skummel ut – vennligst gå litt lengre unna meg» – stress, redsel, frustrasjon.
  • Kanskje takler ikke hunden din situasjonen, og det beste du kan gjøre er å gå rolig lengre unna. Kanskje trenger hunden din mer avstand, og det eneste du behøver å gjøre er å gå på den andre siden av veien slik at det blir avstand til det hunden reagerer på?
• «VOFFVOFFVOFFVOFFFF! Det er noe kjempeskummelt der og jeg takler absolutt ikke å ha det så tett innpå» – stress, redsel.
  • Gå rolig videre, lag avstand.
• «VOFF, VOFF, VOFF, VOFF; VOFF, VOFF – kom deg unna med en gang, dette takler jeg ikke» – redsel, stress.
  • Forsøk å unngå slike situasjoner ved å konsekvent holde god nok avstand. Avstanden er stor nok når hunden din slapper av og ikke reagerer. Noen ganger er det ikke lett å få til avstand, men kanskje dere kan gå ut i grøften, eller over på den andre siden av veien? Man kan også stille seg fysisk mellom hunden og det som stresser den.
• «VOFFVOFFVOFFVOFF – jeg skal passe på her, men området er alt for stort for meg og jeg takler det ikke» – stress.
  • Har du kanskje hage hvor hunden går løs, eller kanskje en hytte hvor det stadig passerer andre levende vesener? Mange hunder blir stresset av dette, og takler ikke situasjonen – det blir for mye rett og slett. Da må du hjelpe hunden din ved å la den få slippe, ved for eksempel å ikke la den være alene i hagen/ute.

Vær tolerant – men forsøke også finne ut hvorfor

Syntes du hunden bjeffer, og at det virker som om bjeffingen varer en evighet? Hvor lenge varer bjeffingen egentlig – har du tatt tiden? Kanskje varer den ikke så lenge som du trodde. Hvis du observerer hva som skjer over litt tid så lærer du hvorfor hunden bjeffer, og kan gjøre noe med det.

Vær oppmerksom mot hunden og lær å lese situasjonen. Er for eksempel hunden din stresset, så hjelp den ut av situasjonen på en vennlig og rolig måte. Veldig ofte innebærer det noe så enkelt som å gi hunden nok spillerom (lang nok line), la hunden få lov og anledning til å undersøke/snuse på den/de som kommer, eller la hunden få den avstanden den behøver for å beherske situasjonen.

Hjelp – hunden min bjeffer også

Vokte ved hytta

I fjor sommer var vi mye på hytta. Tomten er ikke inngjerdet, den ligger langt fra bilvei – dermed er det fristende å la hunden gå løs. Vår da ettårige Chihuahua tispe elsket å hilse på hunder og mennesker. I bånd bjeffet hun nesten aldri, men løs bjeffet hun ofte mye og energisk mot alt som nærmet seg. Hvordan ville hun oppleve å være løs på hytta? Hun taklet det absolutt ikke.

Selv om hun var på den andre siden av hytta, så været hun liksom når noen nærmet seg og stormet bjeffende rundt hytta og rett mot dem som passerte. Vi kjenner alle som bor rundt oss og dermed tenkte jeg at denne bjeffingen kan vi jobbe med – dette kan vi løse. Men slik gikk det ikke. Hunden vår fortsatte å bjeffe hver dag på de samme familiene som passerte, og hun fortsatte å løpe etter dem og bjeffe lenge etter de hadde passert oss.

Jeg forklarte dem situasjonen – fortalte hvorfor hun bjeffet (hun passet på oss) – og spurte om de kunne tenke seg å hjelpe oss slik at hun lærte å beherske situasjonen. Jeg ba dem sakke farten når hun kom bjeffende, de måtte ikke se på henne, ikke snakke til henne – men bare gå sakte videre.  Alle ga uttrykk for at de gjerne ville hjelpe til, men nesten ingen klarte forholde seg helt passiv. Det er en naturlig refleks hos oss mennesker å se på hunden, sette seg ned på huk og kanskje strekke ut hånden – og gjerne si noen ord.

Det ble veldig stressende for hunden vår å bjeffe på alt som passerte – hun var på vakt hele tiden. Det ble ikke hyggelig for naboene våre, og stressende for oss.

Løsningen måtte bli å hjelpe hunden ut av situasjonen ved å unngå at den oppstod – hun måtte få slippe å vokte. Hun kunne ikke være alene ute, og når vi var ute var hun i bånd. Det fins langliner på ti meter slik at hunden får litt spillerom. Ikke noe hyggelig å måtte være i bånd ute på hytta kanskje, men det var eneste rette å gjøre i denne situasjonen – både for hunden, naboene og oss.

Bjeffingen forsvant – for nå slapp hun å passe på hele tiden.

På tur over heia med søppel

En dag vi gikk for å kaste søppel kom det en syklist på grusveien i høy fart og rett mot oss. Det skremte vettet av hunden vår, som satte i å bjeffe alt hun hadde. Mannen sakket ikke farten, men raste rett forbi før han hoppet av sykkelen noen meter unna. Deretter kom han, med hendene fulle av bæreposer, strenende rett mot tispen vår – som nå bjeffet høyt og skjærende. Da mannen skulle inn på stien som fører mot hyttene så glefset hunden vår til og med mot ham. Alt skjedde i så raskt tempo at jeg ikke fikk summet meg før ting hadde eskalert. Mannen ble rasende og kjeftet meg huden full, noe jeg godt kan forstå. Selv om hunden ikke veide mer enn snaue fire kilo er det slettes ikke noe hyggelig med en hund som bjeffer frenetisk – og en hund som glefser er ikke ok i det hele tatt. Jeg tror mannen ble redd og opplevde situasjonen som meget ubehagelig – og det samme syntes jeg.

Jeg håndterte situasjonen håpløst dårlig. Først og fremst burde jeg sørget for at situasjonen aldri oppstod – jeg visste at hunden ikke taklet folk som kom strenende i full fart rett mot henne (og enda skumlere hvis det var en stor person og som attpåtil bar mye i hendene), OG jeg visste at sykler var skumle. Men jeg gikk i mine egne tanker, det kom ikke så ofte noen på den øde veien vi var på, og jeg var i søppelhuset da han plutselig kom. Fordi jeg kom til å være borte fra hunden et øyeblikk mens hun var løs burde jeg tatt henne med inn for å kaste søppel, men jeg verken hørte eller så sykkelen før jeg gikk inn. Når jeg likevel hadde hunden løs og situasjonen oppstod, så burde jeg bedt mannen sakke farten og gå av sykkelen sin. Jeg burde ha forklart ham at hunden min ble redd for sykkelen, at hun bjeffet fordi hun ble stresset og ikke taklet situasjonen. Videre burde jeg ha fortalt ham at det på hundsk er meget uhøflig (faktisk truende) å komme rett mot og det attpåtil i stor fart, og at hunden bjeffet fordi hun ikke taklet det som skjedde og ble redd. Situasjonen ble så truende for henne at hun glefset. Jeg kunne jo ikke kjefte på hunden fordi hun var stresset og redd, mens jeg antar mannen tenkte jeg var helt håpløs som ikke gjorde nettopp det. Videre tenkte han antagelig at jeg hadde en hund jeg slettes ikke hadde kontroll på. Han fortalte meg hvertfall i klare ordelag at han syntes den bjeffingen var helt ufordragelig. Fordi vi er hyttenaboer ble jeg så befippet over å bli skjelt ut at jeg bare stod der uten å si annet enn at han hadde oppført seg truende i hundens øyne. Helt håpløst upedagogisk naturligvis – og mannen ble da også svært irritert.

Samtidig var det altså ikke bjeffingen som var utfordringen her. Jeg hadde rett og slett en hund som var livredd og veldig stresset. Og er hunden det så er det ikke lett å få kontakt. En Chihuahua er bitteliten og lynrask, så å få tak i henne visste jeg ikke ville nytte. Jeg forsøkte avlede oppmerksomheten hennes ved å lokke henne med meg i en annen retning, men det var fånyttes – hun var så stresset at hun ikke hørte på noe som helst. Det eneste som kunne avhjelpe situasjonen var om det hun opplevde som truende ville fjerne seg, eller stod stille. Og det burde jeg ha fortalt mannen, eller i det minste forsøkt fortelle ham – enda han åpenbart hadde dårlig tid og var irritert. Det er fullt og holdent eiers ansvar å håndtere situasjonen, selv om det innebærer at man ikke får gjort annet enn å be om hjelp av dem man møter.

Jeg burde hatt hunden i bånd – men når jeg ikke hadde det skulle jeg ikke ha nølt med å forklare ham vi møtte hva som skjedde – og jeg burde ha bedt ham om hjelp til å håndtere situasjonen ved å stanse helt opp til hunden ikke lenger opplevde situasjonen som truende.

Hvis du møter en hund som bjeffer og virker truende – stans helt opp, snu ryggen til, og ikke si noe. Hunden er antagelig mye reddere enn deg, og den takler ikke situasjonen. Du hjelper den å komme ut av situasjonen ved å forholde deg helt passiv og fremstå som uintressert.

Hvordan passere fremmede når det er liten plass

Er man f.eks. på en smal sti i skogen hvor det ikke er plass til mer enn en i bredden, så kan mange hunder oppleve det som krevende å passere fremmede her. Det skjedde oss i fjor sommer – da møtte vi et ungt par som kom gående mot oss på en trang sti. Jeg fortalte dem at hunden vår opplevde det som skummelt at de kom for nære her hvor det var så trangt, og at det var derfor hun bjeffet på dem. Jeg spurte dem om de kunne hjelpe hunden vår ved å ignorere henne fullstendig, sakke farten og passere oss i svært rolig tempo. De hadde god tid og stanset i stedet helt opp. De sto stille mens de så til siden – og umiddelbart sluttet hunden vår å bjeffe. For dette språket forstod hun raskt: her var  ingenting skummelt og hun kunne slappe av og gå rolig videre.

Hunder kan ikke få for mye selvtillit

Hunder trenger å få lov til å ta ansvar selv. De trenger å øve seg, samle gode opplevelser og bygge selvtillit.

For hver eneste situasjon som blir mestret får hunden litt mer selvtillit, og sakte men sikkert blir hunden litt tryggere på situasjonen, og mestrer litt mer. Samtidig vet man aldri hvor lang tid hunden trenger for å mestre en situasjon dere øver på, så det kan være lurt å ha en generøs tidshorisont.  Hunden takler situasjonen når den er klar. Så enkelt, og så komplisert er det. Hvis du tror hunden har lært det, men så viser det seg at den likevel ikke behersker situasjonen – ikke bli sint! Da må dere rett og slett øve mer helt til hunden har lært det.

Les gjerne mer om bjeffing i mitt tidligere blogginnlegg her: Hunden bjeffer – skal jeg gjøre noe?

Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – hvorfor velge oss

Hunden kommuniserer hele tiden.

Her er noen tegn som kan være nyttig å lære. Ikke bare for å unngå uheldige situasjoner, men for å knytte et enda tettere og bedre bånd til hunden.

Hundens språk – hvordan tolke hundens signaler

Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Når vi forstår hva hunden forsøker å formidle kan uheldige situasjoner unngås. Når man kan lese hundens signaler, forstår dem – og kommuniserer dette tilbake til hunden – så slapper hunden mer av – og man får mer forutsigbarhet i samværet. Dette er positivt både for menneske og hund.

Logring med stive korte bevegelser er ikke et «gladtegn»

Hunden logrer raskt med halen og hele bakenden når den er glad og vennlig til sinns. Men hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning.

Noen situasjoner som hund leser annerledes enn menneske

• Mennesket er kanskje redd for hunden, vil bort, og løper for å komme vekk. Hunden tror du vil leke – og løper derfor etter deg. Hvis du vil bort fra en hund, så snu deg og gå rolig vekk.
• Du løper rett mot hunden, og stirrer samtidig kanskje rett på den. I hundeverdenen er det uhøflig å både gå, og løpe, rett mot noen. Det er i tillegg truende adferd. Hunder kan derfor bli redde når man løper, og går, rett mot dem – fordi de kan tolke dette som at du er farlig og vil sloss med den. Løp derfor i en bue, eller aller helst gå i stedet. Og da ikke rett mot hunden, men i en svak bue.
• Mennesker krangler innimellom, noen ganger høylytt, og kan ha et ukontrollert kroppsspråk. Dette kan gjøre en hund usikker og stresset. En god vane er å alltid oppføre seg rolig, vennlig og lavmælt i nærheten av hunder.
• Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker er det mange hunder som reagerer på. Noen hunder kan fort bli veldig ivrige hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Ro ned leken, eller vurdere å slutte.

Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden

Hunder har mange små tegn som ikke er intuitivt lett å lese for mennesker. Når en hund føler seg ukomfortabel kan den vise dette på mange ulike måter. Alt etter situasjonen – og stressnivået til hunden – vil hunden gi vage (f.eks. snu hodet såvidt til siden), eller sterke (f.eks. knurre) tegn.

Når det begynner å bli litt mye for hunden, trenger den noen ganger hjelp for å komme seg ut av situasjonen. Her er noen tegn hunder gir, som kan bety at hunden begynner å mistrives i situasjonen:

• slikke seg på snuten
• slikke seg rundt munnen
• gjespe
• klø seg
• riste seg
• snu hodet til siden (som en kvikk bevegelse, såvidt synlig, eller snudd overdrevent til siden)
• snu hele kroppen
• fryse i en posisjon (sittende, stående, eller liggende)
• gå ned med frambena i en bukkende stilling (dette brukes også som en invitasjon til lek)
• sette seg ned med ryggen til
• legge seg ned på ryggen med beina i været. Dette er et av de sterkeste dempende signalene en hund kan gi, og blir ofte misforstått som underkastelse, eller at hunden vil klappes på magen. Hvis det ikke er din egen hund som helt åpenbart er i kosemodus, og en voksen er sammen med barnet – så GÅ VEKK hvis hunden legger seg på rygg på denne måten.
• løfte labben (ikke så ofte brukt, men kan skje)
• flytte seg unna

Hjelp hunden ut av situasjonen hvis den kommuniserer at den ikke liker seg. Dette kan eksempelvis innebære å:

• gi hunden mer fysisk avstand (gå lenger unna)
• ta bort det som gjør hunden stresset
• fjerne hunden helt fra situasjonen/miljøet

Kanskje er hunden på et sted den ikke takler å være, fordi det blir for stressende?  Det å gå hjem, eller bort fra situasjonen, kan iblant være den beste løsningen. Det føles kanskje rart å si nei til folk som gjerne vil hilse, men hvis hunden er sliten – eller av en eller annen grunn ikke har lyst til å hilse, så er det lov å skjerme hunden. Alle trenger ikke få lov til å komme bort til hunden.

Enkle regler i omgang med hund

• Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
• La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
• Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
• Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
• Hvis hunden hopper på deg, så reis deg opp og vend den ryggen. Da forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe, og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Les mer om hvordan lære en hund til å ikke hoppe i innlegget «Gode vaner i hverdagen – lær hunden å ikke hoppe opp når den skal hilse»
• Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg. Den kan også bli stresset av for mye mas.
• La hunden få spise i fred – man kan heller observere på litt avstand.
• Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
• Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres – vent til den våkner av seg selv.

Bjeffing er en del av hundens språk, og en naturlig uttrykksform for hunder.

Samtidig er det generelt en veldig lav terskel i samfunnet vårt for hundebjeffing, og mange eiere blir stresset når hunden bjeffer. Å begrense bjeffingen er i mange tilfeller praktisk å kunne, og da må du først forstå hvorfor hunden bjeffer.

Å kjefte på en hund som bjeffer har lite for seg.

Alle hunder bjeffer

Noen raser bjeffer mer enn andre (f.eks. raser som er avlet frem for å varsle, gjete, jakte), og det er naturligvis individuelle ulikheter også.

Vi kan ikke straffe en hund som uttrykker følelser (bjeffer)

Bjeffing kan gå oss på nervene, og for mye bjeffing kan være slitsomt å høre på.

Samtidig er det viktig å ha i minnet at bjeffing er en del av hundens språk – og den må få lov til å uttrykke seg.

Vi kan ikke straffe (kjefte på) en hund som uttrykker følelser enten det er redsel, glede, frustrasjon eller forventning. Jobb derfor heller med å forstå hvorfor hunden bjeffer – for først da kan du begynne å jobbe for at hunden skal bjeffe mindre.

Hunder bjeffer fordi…

• De er redde
• De er stresset
• De forsvarer noe
• Er glade og forventningsfulle
• De varsler om noe
• For å få noe(n) bort
• De er frustrerte
• De har lært at bjeffing virker (tillært bjeffing)

Hør etter hva hunden formidler, så kan konflikter unngås – og man kan komme ut av situasjonen før den oppstår.

Turid Rugaas har skrevet mange bøker, og boken hennes om bjeffing anbefales varmt – her er et bitte lite utdrag:

Målet er ikke å ta fra hunden det språket den naturlig har, men å få bjeffingen ned til et nivå og hyppighet som er naturlig, og ikke til plage for omgivelsene.

Kjefter du på hunden idet den gjør noe du ikke ønsker, så vil hunden antageligvis stoppe der og da, men det er mest på grunn av at den skvetter til. Selve adterden vil med stor sannsynlighet komme igjen senere på grunn av oppmerksomheten du har gitt til denne atferden. Med andre ord har hunden ikke lært det du ønsket, men kanskje noe helt annet.

Vi kan ikke forlange ro av en opphisset hund. Det lar seg ikke gjøre uten store bieffekter på grunn av nivået av stresshormoner i kroppen.

…det blir helt feil å straffe en hund for å bjeffe. I beste fall har den ingen hensikt, i verste fall kan det få store konsekvenser for hunden, og faktisk lære den å bli sint på eller redd for ting i stedet, eller bli flinkere til å bjeffe.

Kilde: «Bjeffing – språket som høres» av Turid Rugaas (Huldra Forlag, 2. utgave 2014)

Kanskje er det vi, som av en eller flere grunner, ikke har toleranse nok for hundebjeffing? Ta uansett bjeffingen på alvor – finn ut hvorfor din hund gjør som den gjør.

Notér når bjeffingen skjer – det er kanskje ikke så ille som du har inntrykk av?

Det kan kanskje virke som om hunden bjeffer mye, men gjør den egentlig det?

Lag et skjema der du noterer ned:

• Når bjeffer hunden (klokkeslett og dato)?
• Hvor skjer det (i gangen, bilen, hagen, på tur, osv.)?
• Hvem/hva bjeffer den på (naboen i hagen, noen barn som gikk på veien, en katt vi passerte, når vi møter andre hunder på tur, osv.)?
• Hvor lenge bjeffer den hver gang (notér ned antall sekunder/minutter hver gang den bjeffer)?

Det er kanskje ikke så mye som du trodde. Og kanskje har du lært mye om hunden din ved å finne ut hva hunden bjeffer på?

Ikke glem at hunder også bjeffer når de er stresset. Hvis det er grunnen til at hunden din bjeffer, så må du sørge for å redusere årsaken til stresset – eller kanskje har hunden din behov for at du fjerner hele årsaken?

Ulike typer lyder

Hunder piper, knurrer, uler og bjeffer. Hva betyr de ulike lydene?

• Piping: ønsker å tilkalle hjelp, men kan også være for å få oppmerksomhet (pga.sult, må ut for å gjøre fra seg, mv.).
• Knurring: et klart ønske om å få noe, eller noen, bort (en tydelig, men høflig beskjed – og kan være et forstadie til biting: «fjerner du deg ikke nå så må jeg kanskje bli enda tydeligere».
• Uling: Ønsker innkalle/samle, tilkalle en make (hannhund med tispe i nærheten), eller tilkalle hjelp (hunder som står bundet kan ule for å få noen til å komme «kom og redd meg».
• Bjeffing: veldig ofte tillært, fordi hunden får oppmerksomhet når de bjeffer – med andre ord: det «virker» å bjeffe.

Alle disse lydene er altså uttrykk for følelser hos hunden, og det må den få lov til å fortelle omgivelsene om.  Det er urimelig å straffe noen for å være redd, eller glad.

En hund som er full av følelser er også stresset

En hund som er fylt av glede, forventning, redsel, stresset mv. er full av adrenalin, og når man er det så kjenner de fleste til at – ja – da er det nærmest umulig å stå stille.

Mange drar hunden inntil seg, eller reduserer bevegelsesrommet betydelig når hunden bjeffer. For å få utløp for adrenalinet som antagelig da pumper i kroppen kan hunden kanskje begynne å gjøre andre ting – som å bite/dra i båndet, grave i bakken, nappe i klærne til eier, bjeffe hysterisk, osv.

I stedet for å begynne å kjefte på hunden, trekke i båndet, eller gjøre andre ting som er med på å øke stresset for hunden, så vurdere å heller bare gå rolig videre. Ha fokus på å gjøre minst mulig som øker stressnivået til hunden.

Hvordan gå frem for å redusere bjeffing i ulike situasjoner

– Hunden bjeffer og er full av adrenalin inne når den skjønner dere skal ut:

Vær rolig for det påvirker som regel hunden, og ikke hal ut tiden før dere går! Legg frem ting i gangen som hunden kan bære rundt – å ha ting i munnen har en beroligende effekt og det er ikke enkelt å bjeffe mens man har noe i munnen.

– Hunden bjeffer når den har vært alene og du kommer hjem:

Har den vært lenge alene, så gå umiddelbart ut og la den få gjøre fra seg (en lengre tur kan dere gjøre litt senere).  Ellers – si rolig hei og hils vennlig slik at hunden ser at du bryr deg om den. Fortsett så rolig med å henge av deg, pakke ut varer mv. og la hunden være med – gi hunden litt tid til å roe seg ned. Igjen kan du ha ting hunden får lov til å bære på liggende fremme – noen hunder roer seg veldig ned når de får bære ting. Når hunden har roet seg ned kan dere kose.

– Hunden bjeffer når det ringer på, og løper mot døren:

Ikke sprett opp og løp til døren, men ta det i rolig tempo. Still deg nærmest døren (foran hunden), og vent til hunden tar en liten pause i bjeffingen før du åpner døren. Åpne døren sakte, og stopp hver gang hunden bjeffer, snakk gjerne rolig med den som står utenfor døren gjennom sprekken. Når gjesten(e) kommer innenfor, så hold hunden noen skritt unna og instruere gjesten til å ikke gi hunden oppmerksomhet i det hele tatt når den bjeffer – eventuelt kan gjesten snu ryggen til hunden. Hvis det er flere i huset, så kan en av dere gjerne holde hunden i bånd i stuen, mens den andre åpner døren og tar i mot gjesten. Hold bare rolig i båndet, ikke snakk til hunden og ikke dra i båndet. Når alle har satt seg ned og hunden har roet seg helt ned – ja da kan du forsøke slippe hunden og la den i eget tempo få hilse på gjesten hvis den vil det. La hunden få snuse på gjesten uten at gjesten gir noen respons. Hvis hunden ikke roer seg ned, så fortsetter du bare med å holde rolig i båndet uten å gi hunden noen som helst form for oppmerksomhet. Hvis du gir hunden oppmerksomhet når den bjeffer, så forsterker du bjeffingen. Det gjelder all slags oppmerksomhet, dvs. kjefting, «nei», dra i båndet osv. Da lærer hunden at den får respons hvis den bjeffer, og vil fortsette å bjeffe fordi det virker.

Kanskje kan du henge opp en plakat på utsiden av døren, der det står at dere øver på at hunden skal være rolig når det ringer på, og at gjestene dermed må smøre seg med litt tålmodighet? Det kan også være lurt å instruere gjester på forhånd om hvordan dere vil at de skal oppføre seg mot hunden hvis den bjeffer når de ankommer – nemlig å ikke kommunisere til hunden overhodet FØR den er rolig.

– Hunden bjeffer i bilen:

Å kjøre bil betyr som regel at noe spennende skal skje, og det er derfor ikke uvanlig at hunden blir yr og forventningsfull i bilen. Hunden trenger derfor opplevelser med bilkjøring som ikke resulterer i noe, dvs. kjør gjerne mange korte turer med hunden hvor du stopper og går ut av bilen uten at hunden får være med ut. Gi gjerne hunden en kort og vennlig beskjed når du går ut, for eksempel «kommer snart», og gå så ut av hundens synsfelt en kort stund – før du går rolig inn i bilen igjen og kjører litt videre. Gjenta gjerne mange ganger. Hunden trenger å øke toleransen for bilkjøring gradvis, og små porsjoner kan være fornuftig. Særlig hvis du har en hund som blir veldig stresset av å kjøre bil.

– Hunden bjeffer når den treffer andre hunder:

Her er det viktig å huske på at å treffe andre hunder er det hunder liker aller best. Så det er ikke rart om hunder bjeffer når de ser andre hunder – det er gjerne en stor forventing her. Lar du alltid hunden leke når den treffer andre, så kan den bli opphisset fordi den vet det er dette som venter. Det motsatte blir også feil – å sjelden, eller aldri la hunden få hilse på andre hunder – dette er fryktelig frustrerende for alle hunder.

Kanskje blir hunden din veldig opphisset og bjeffer mye når du treffer andre hunder. Da må du finne ut hvorfor den gjør det. Er hunden din redd, stresset, opphisset, eller hva? Kanskje trenger hunden din trening i å møte andre?

Hunder trenger omgang med andre, men det er også nødvendig å øve på å være sammen på andre måter enn å leke. Alle hunder må øves opp til å være sosiale, og de trenger trening i å treffe andre hunder i mange ulike situasjoner. Gå gjerne tur sammen med én annen hund, hvor de går i bånd side om side. Dette er en veldig hyggelig og avslappende måte å være sammen på! Eller sitt sammen med hunden din og se på andre hunder litt på avstand.

Poenget er å få en sosial hund som ikke blir opphisset og bjeffer ved synet av andre hunder. For å få til det trenger hunden ulike typer opplevelser og erfaringer i omgang med andre hunder, ikke bare lek.

Vi overtok en gang en voksen hund som var veldig stresset, så stresset at den bjeffet og knurret på alle hunder den møtte. Den hadde ikke noen trening i å møte andre hunder, men hadde blitt løftet opp hver gang den begynte å bjeffe. Hunden lærte da raskt at andre hunder var farlige, og bjeffet bare enda mer. «Oppskriften» her for å få en trygg hund som kunne møte andre hunder på en rolig og vennlig måte, inneholder en stor porsjon tålmodighet – og sjenerøs tidshorisont. Fremgangsmåten kan være: 1) Oppsøk steder hvor det er få, eller helst kanskje ingen, andre hunder. Gå rolige turer med få forstyrrelser, og la hunden få positive opplevelser på tur uten stress av noe slag. En tur som er for lang kan også være stressende for en hund. 2) Gå tur sammen med én annen hund, hvor begge hundene går i bånd – side om side, i rolig tempo. Hvis du ikke kjenner noen med hund, så kan du forsøke å oppsøke et sted hvor hunder treffes (uten hunden din!)  – se deg ut en hund du tenker kan passe i størrelse og lynne til din hund, og spørre eieren om denne kan tenke seg å gå noen turer sammen med dere. Å gå tur sammen med en annen hund er beroligende og trygt, og bygger selvtilit. 3) Gå tur hvor dere treffer noen få andre hunder, men ha god avstand til dem dere treffer. Ha så mye avstand til den andre hunden som hunden din trenger for å føle seg komfortabel. Kanskje innebærer det i starten at dere må krysse veien og gå på den andre siden? Husk å ikke stramme båndet, ikke trekke hunden inntil deg, ikke si noe – bare gå rolig. Stopp når hunden stopper, gi hunden din tid og rom.  4) Når hunden føler seg tryggere, og har fått det den behøver av øvelse til å føle seg komfortabel (igjen må du huske på å være tålmodig – dette kan ta lang tid hvis du har en veldig usikker eller stresset hund), kan dere begynne med å passere andre hunder på samme side av veien – og stoppe for å hilse på dem dere møter.

– Rasebetinget – noen hunderaser er avlet for å bjeffe/varsle:

Tenk over hvilken rase du kjøper. Hvis du har valgt en rase som er avlet frem for å varsle, eller vokte, så har hunden det i seg – og det blir urimelig å forvente at hunden ikke skal gjøre det som er naturlig for den.

Passere alltid andre i en bue!

En god vane er å alltid passere, eller nærme seg, andre i en bue – dvs. ikke gå rett mot noe. På hundespåk er dette høflig, ikke truende atferd.

På hundespråket er det provoserende å strene rett mot hverandre – og når vi går i bånd på tur langs et fortau så er det jo nesten utelukkende akkurat det vi gjør!

Gjør det gjerne til en vane å ALLTID nærme deg andre hunder i en liten (eller stor) bue – avhengig av din egen hunds behov, men se også an hunden du møter. Er det mye bjeffing involvert kan det tyde på høyt stressnivå, og buen bør kanskje være stor – så stor at hundene får den avstanden de trenger for å føle seg trygge. Og kanskje avstanden må være så stor at de ikke møtes i det hele tatt?

 Hunder lærer ved assosiasjon

Hunder lærer raskt, og de lærer ved assosiasjon. Ubevisst kan vi faktisk ved vår adferd «lære» hunden at å bjeffe virker. Får hunden oppmerksomhet når den bjeffer (det spiller ingen rolle om det er positiv eller negativ oppmerksomhet), så lærer hunden at det virker å bjeffe.

Mange hunder er redde for noe, og mest sannsynlig er det fordi de har en erfaring som har lært dem at det er farlig. Hvis for eksempel hunden får kjeft hver gang den går bort til et barn, så kan hunden sitte igjen med en opplevelse av at barn er noe negativt, og kanskje farlig. Dette kan resultere i at hunden etterhvert bjeffer eller knurrer mot barn, fordi den er blitt redd for dem.

Hunder har et vellutviklet følelsesliv, og må få lov til å gi uttrykk for følelsene sine.

Det å forstå hundens språk og lære om hundens adferd, kan være en god investering for både eier og hund.

Hunder kommuniserer mye med kroppsspråk. Mange hunder hopper opp på mennesker den gjerne vil hilse på.

Det er som regel hyggeligere å hilse på en hund som er rolig og ikke hopper.

Gode vaner i hverdagen

Gode manerer hos hunden er viktig, ellers kan hunden være til sjenanse både for for dem som hunden møter på sin vei – og eier. Det er veldig ok med en hund som ikke hopper opp for å hilse. Små barn kan velte overende når hunden hopper opp, og de er ikke mange som syntes det er stas å få skitne merker på klærne sine etter møkkete hundelabber. Mange er dessuten redd for hund, og misliker det når hunder de møter hopper på dem.

For å lære hunden god oppførsel trengs god kommunikasjon mellom hund og eier.

Fremgangsmåte for å avlære hunden med å hoppe opp på folk

Hvis hunden hopper opp på deg, så reis deg rolig opp og vend den ryggen. Det er ikke nødvendig å si noe som helst, bare bruk kroppsspråk. Hunder kommuniserer i all hovedsak med kroppen i omgang med andre hunder, og forstår godt når vi bruker kroppsspråk overfor dem. Det er uhøflig å vende et menneske som snakker til oss ryggen, og det er like uhøflig på «hundsk». Når du vender ryggen til hunden når den hopper på deg, så forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe – og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Så snart den slutter å hoppe kan du snu deg vennlig mot den igjen (gjerne ned på huk for å komme den i møte) og hilse videre.

Vær tålmodig – kanskje må du gjenta «øvelsen» et stort antall ganger før hunden lærer at det ikke er ok å hoppe opp på folk. Men den vil lære det, når den skjønner at det å hoppe opp slutter å virke (den får ingen reaksjon når den gjør det, og dessuten blir den avvist). Derfor må man være helt konsekvent – reise seg opp og vende hunden ryggen hver bidige gang den hopper, for så å umiddelbart fortsette å hilse med en gang hunden går ned. Det blir som en liten dans:

• «Hei, så hyggelig å se deg» – ned på huk for å hilse
• «Nei jeg vil ikke snakke med deg når du hopper» – reise seg rolig opp uten å si et ord, heller ikke ansiktsuttrykk, og snu ryggen til
• «Ja, nå vil jeg gjerne hilse videre på deg» – ned på huk igjen når hunden går ned for å snakke mer med hunden
• «Nei, når du hopper så er jeg ikke interessert» – opp og vende ryggen til hvis hunden fortsetter å hoppe

Har du en stor hund, eller det kommer en stor hund mot deg når dere er ute og går, så ville jeg jobbet litt annerledes. Ta bort muligheten, dvs. gjør noe før hunden rekker å hoppe. Forsøk å snu siden til når hunden er på vei bort til deg, og bruk en flat hånd mot hunden – det kan fungere som et stoppsignal.

Gi ikke opp – for å få resultater så må du være tålmodig og konsekvent. Dette gjelder ALLE ting man ønsker å lære en hund.

Hvis den faller tilbake til gamle uvaner, så er det ikke fordi den er sta eller uoppdragen – men alltid fordi den ikke har lært øvelsen fullt og helt. Da må du rett og slett øve mer.