Ønsker du en hund å dele tilværelsen med? Valp er ofte førstevalget – samtidig lengter mange vakre omplasserings-hunder etter et hjem

Valp eller omplasseringshund – uansett er det et stort ansvar å få hund i husholdningen.

Vurderer du å skaffe hund, og lurer på hvordan du skal gå frem for å velge?

Dette innlegget handler ikke om utstyr, men om hundens behov og spørsmål det kan være greit å stille før man gjør et slikt valg.

Mange omplassseringshunder har dessverre ikke hatt det så greit, og  kan av den grunn ha ekstra behov som må hensyntas. Utover det kan en omplasseringshund bli en like fantastisk følgesvenn som en valp man har hatt fra den var liten.


Generelt

Valp eller omplasseringshund – alle hunder har behov for tid, kjærlighet og omsorg. Forberedelsen blir på mange måter den samme uavhengig av hva man ønsker seg: har du plass, rom (økonomi), anledning (tid), og ikke minst lyst og motivasjon til å gi en hund et trygt og godt hjem i mange år fremover? En hund er et sosialt vesen som trenger å være mye sammen med familien sin (deg), og ideelt sett ikke være mer enn maks 4-6 timer alene i strekk. Har du noen som kan være med hunden mens du er på skole/jobb? En hundepasser koster fort fem tusen i måneden for daglige lufteturer med hunden.

Tenk nøye gjennom tilværelsen og egen hverdagen, og vær ærlig vedrørende hva du har tid, lyst, ork og økonomi til. Kjenner du noen som kan avlaste eller hjelpe til hvis du blir syk, eller skal reise bort?

Det er forøvrig stadig flere arbeidsplasser som nå legger til rette for å ha med hund på jobb. Stephanie Rousseau utga nylig en bok om emnet, se bildet nedenfor. Boken er lettlest og har mange bra tips.

Med hund på arbeidsplassen

Nye omgivelser

Både valpen og omplasseringshunden flytter til nye og for dem ukjente omgivelser, og begge vil trenge et trygt sted å sove i sitt nye hjem (les gjerne mer i innlegget om Hundens seng). I tillegg må kanskje hus og hage «hundesikres (gjerde inn evnt. hage, fjerne ting hunden ikke kan (eller skal) bite på).

Valper er nysgjerrige og vil utforske og prøvesmake på det meste. Valpen skal dessuten ikke gå i trapper før skjelett og muskler er mer ferdige (les gjerne mer i innlegget Hunden har ulike behov for mat, søvn, og mosjon gjennom livsfasene).

Omplasseringhunden kan være usikker og stresset i sine nye omgivelser. Kanskje har den hatt opptil flere hjem før den kom til deg, og trenger tid før den slår seg til ro. Både valp og omplasseringshund trenger ro og forutsigbarhet, og man bør ha rikelig med tid og tålmodighet særlig i den første tiden.

Boken «På talefot med hunden» av Turid Rugaas beskriver hvordan hunden kommuniserer og kan være nyttig lesing for alle som omgås hund. Boken er rikelig illustrert, og lettlest.

Bilderesultat for på talefot med hunden

Utstyr?

Valpen har gjerne med seg halsbånd, en kort lenke, og et teppe eller noe som lukter kjent. Alt utover dette må man skaffe selv.

Omplasseringshunden har kanskje med seg noe utstyr fra forrige eier, men det betyr ikke at hunden dermed har alt den trenger. Vi har tatt i mot en omplasseringshund som ikke eide mer enn den kom og stod i (halsbånd og lenke). Vær derfor forberedt på å måtte skaffe en hel del til veie selv.

Som et minimum må hunden ha sele og leiebånd, og den må ha et egnet sted å ligge hvor den kan trekke seg tilbake når den ønsker ro. Den må ha mat, men en hund kan utmerket godt leve på middagsrester heller enn mat kjøpt i dyrebutikk. Les gjerne mer om mat her: Hundemat – hva skal man velge?

Hvis pelsen ikke har underull må hunden ha klær ved behov. Les gjerne mer om det her Vinteren er her – husk klær til hunden

VALP

En valp er som oftest ikke helt utlært når det gjelder renslighet, og sjelden vant med å være alene hjemme – hvertfall ikke over lengre tid. Den trenger sosialisering dvs en introduksjon til alt som er ukjent og nytt, og dette må gjøres på en trygg, rolig og vennlig måte. Videre skal den gjennom en tannfelling som gjør at den biter på alt mulig, og de melketennene er skarpe! Vaksineprogram må følges (inkl. ormkur) og ellers avsjekk hos veterinær i henhold til veiledende regler. Valpen skal leveres med chip, helsebok og ha fått veiledende vaksiner.

Hvis omplasseringshunden ikke har et slikt helsehefte, så ta hunden med til en veterinær for å diskutere hvordan dere bør forholde dere. Alle hunder bør som et minimum ha et veterinærbesøk i året.

Det koster litt å forsikre hunden, men det kan bli kostbart å ikke ha forsikring hvis uhellet er ute, eller hunden skulle bli syk.

Det å få valp kan gjerne sammenlignes med å få barn i huset. Valpen trenger mye tid sammen med den nye familien sin, og kan den første tiden ikke være særlig mye alene (hvis noe i det hele tatt). Alt skal læres og tilvennes, den må øves opp til å beherske å være alene – den trenger oppfølging, trygghet og tilstedeværelse.

Det er fantastisk å få valp, men samtidig er det mye jobb.

Boken «Valpen flytter hjemmefra» av Linn Palm er lettlest og dekker alle tema rundt det å få valp.

Bilderesultat for valpen flytter hjemmefra av linn palm

Det er relativt lett å få tak i valp, men noen raser kan ha lang ventetid. Still uansett krav til oppdretter/selger. Særlig må selger kunne redegjøre for valpens helse – hos både mor og barn (og hos noen raser kan det være nødvendig å også få informasjon om helsen hos besteforeldre). Les om den rasen du er interessert i og lær om eventuelle svakheter ved rasen.

Mange oppdrettere lar hunden flytte ved åtte ukers alder. Nedenfor er et utdrag fra Turid Rugaas nettside – hun sier dette om når valpen bør hentes:

Overtagelse når valpen er 6-7 uker?

Dette er den perioden da de har den sterkeste bindingen til sted og individer der de er født, og de burde derfor absolutt ikke flyttes i den alderen. Blir de tatt vekk fra sitt opprinnelige miljø kan resultatet bli store forstyrrelser, som kan gjøre dem alvorlig ustabile (Elliot& Scott 1961).

I den alderen kan forstyrrelser og stress føre til alvorlige forstyrrelser i
utviklingen, og fortsette å utvikle seg til atferdsproblemer. Å tas vekk fra sitt miljø i den alderen har en negativ effekt på valpens fysiske helse, og vil senere, som voksen, vise større grad av problemer som bjeffing, frykt og nervøsitet, lydsensitivitet, vokting, oppmerksomhetssøking og destruktiv
atferd (Pierantoni et al. 2011)

I den alderen har de ingen mulighet til å bli renslige. De vil gjøre fra seg der de er, uten hensyn til hvor de befinner seg, og har ingen fysisk mulighet for å velge.

Overtagelse når valpen er 8 uker?

Ved 8 uker har valpene en fryktperiode, og bør absolutt ikke bytte hjem akkurat da.
Det kan gi store traumer og samme negative effekter som nevnt ovenfor.
Etter 8 uker utvikler det seg betydelig mindre grad av de nevnte problemene, og ved 8,5 ukes alder er de fleste valper neuromuskulært klare til å velge hvor de vil gjøre fra seg.

Overtagelse når valpen er 8,5 – 12 uker?

8,5 – 12 uker er på alle mulige måter den beste alderen for å flytte til nye eiere.

Innen den aldersrammen vil det være individuelle forskjeller, slik at noen kan dra så tidlig som 8,5 til 10 uker, men de aller fleste vil være tjent med å vente til 10 – 12 uker. For en mental og fysisk sunn oppvekst med minst mulig problemer bør nye valpeeiere sørge for at de får valpen i denne alderen, og ikke lar seg lure til å hente valpen for tidlig.

Kilde: Turid Rugaas nettside: http://www.turid-rugaas.no/leveringstid—naringr-boslashr-valpen-hentes.html «når bør valpen hentes» – 2013

Besøk oppdretter og se hvordan hundene lever. Det skal være renslig der, og hundene skal fremstå som tillitsfulle og vennlige. Det er vesentlig at oppdretter sosialiserer valpene godt før de flytter, og ellers gir dem en trygg og god start på livet. Spør oppdretter om hvordan de går frem for å sosialisere valpene – be oppdretter være helt konkret. En seriøs oppdretter lar ikke besøkende forstyrre mor de aller første ukene.

Ikke vær redd for å stille krav – hunden får det mye enklere senere i livet når den første tiden har vært bra.

28580753_2025631487650124_856289703_o
Tre måneder gammel og stort behov for søvn. Inntil et familiemedlem er det trygt og godt å sove.

OMPLASSERINGSHUND

Det fins mange hunder (i alle aldersklasser) her i landet som av ulik årsak behøver et nytt hjem. Den kan ha mistet eier pga. sykdom eller død, eller forandring i livssituasjon har gjort det umulig for eier å fortsette med hund. Noen hunder kommer fra belastede hjem, og noen hunder har dessverre opplevd traumatiske ting. Disse hundene vil ofte ha ekstra behov for trygghet, ro og kjærlighet i sitt nye hjem. Er du godt voksen, lever et rolig liv og har tid så kan kanskje en omplasseringshund være noe for deg?

Flytting er en stor omveltning for en hund og stress kan føre til at hunden begynner å gjøre fra seg inne i en periode. Er hunden eldre enn seks måneder og har felt melketennene så klør den ikke lengre i tennene, men det betyr ikke nødvendigvis at den ikke biter på ting. En stresset hund kan også gnage på løse gjenstander og inventar. Legg bort det du er redd for, og tilby ting hunden kan gnage på – for eksempel gamle lærsko du ikke lenger bruker, eller tyggebein.

Å tygge er en aktivitet som roer ned hunden, så tilby gjerne noe å gnage på hver eneste dag.

Det fins flere aktører på markedet i Norge som jobber med å ta vare på hjemløse dyr. To av dem er Foreningen for omplassering av dyr (FOD), og Dyrebeskyttelsen Norge. Lenker til nettsidene er her:

  1. FOD
  2. Dyrebeskyttelsen

Omplasseringshunden er det ikke sikkert man får vite hele forhistorien til (den er kanskje ikke kjent), men en del informasjon får man. Hos FOD mener jeg det er rom for å besøke hunden så mange ganger man ønsker, og jeg regner med det samme er tilfelle hos Dyrebeskyttelsen og andre aktører. Det er utelukkende positivt og et krav at hund og menneske blir kjent før en eventuell flytting. De organisasjonene som arbeider med dette har regler som skal følges – det meste står på nettsidene deres.

En unghund og en gammel hund har ulike behov, og de ulike hunderasene har også forskjellige behov. Les og gjør deg kjent med hundens behov, slik at du føler deg trygg på at dette er noe du virkelig ønsker og kan håndtere. Det er en stor omveltning for en hund å flytte, så dette må ikke tas for lett på.

Hunder takler livet på kennel ulikt (FOD gården er en slik kennel), men for de fleste hunder er det stressende å leve slik. Jeg vil derfor oppfordre alle som vurdere skaffe hund å kontakte hvertfall én aktør, f.eks. FOD, for å se om en hund der kan være aktuelt. Kanskje blir du kjent med en hund som kan vise seg å bli en fantastisk følgesvenn for deg.

Som allerede nevnt kan hunden som bor på kennel ha opplevd vonde ting, og de fleste bærer nok preg av å bo på kennel – for det er stressende å bo slik. Mange av hundene kan derfor være rastløse og noen er redde. Vær tålmodig og rolig, tilby forutsigbarhet, ro, tid og kjærlighet. Ha en sjenerøs tidshorisont og skynde deg veldig langsomt.

En kort historie fra mitt liv

Vi overtok for noen år tilbake en unghund som vi trodde vi visste ganske mye om på forhånd. Etterhvert kom det frem at han hadde hatt det mye mer krevende enn vi var blitt fortalt, og han strevde i lang tid etter han flyttet til oss.

Selv om det var det trygt og forutsigbart hos oss så er det en stor omveltning for enhver hund å flytte. Chico hadde hatt lite forutsigbarhet i sine tidligere hjem, og han hadde behov for å lære nesten alt på nytt. Den første uken gikk han rastløst rundt i huset, og han markerte inne lenge. Når vi fikk besøk bjeffet han helt til besøket gikk igjen. Ute på tur gjorde han utfall mot andre hunder.

Det er ingen overdrivelse hvis jeg sier dette var en krevende situasjon – slitsomt for oss, men først og fremst veldig vondt og stressende for ham.

Her har han vært hos oss noen dager. Jeg sitter på huk og strekker forsiktig hånden frem for å stryke ham på brystet, men se hvordan bakbeina krøkes og han liksom kryper sammen fordi han er engstelig for hva som kanskje kommer. Tidligere eier løftet ham opp i tide og utide, og han hadde fått bestemme svært lite selv.

Som eneste hund i huset taklet ikke Chico å passe på alt alene, så vi stengte etterhvert av huset slik at det ble mye mindre for ham å passe på. Vi ble gjerrige med besøk inn i huset slik at han fikk ro, og ingen fikk hilse på ham med mindre han selv tok initiativ. Når vi skulle på tur dro vi til steder hvor det var lite folk. Chico trengte ro og få anledning til å bygge selvtillit slik at han kunne bli trygg.

Poenget med historien er at man må være forberedt på at en hund som har hatt det traumatisk kan streve og trenge ekstra oppfølging. Jeg forteller ikke min historie for å skremme noen fra å få en omplasseringshund i huset, tvert i mot – jeg gjør det gjerne igjen! Det er fantastisk å få lov til å hjelpe en hund til et bedre liv.

Jeg gir gratis råd hvis du har behov for å diskutere valg av hund, rase, alder mm. Ta gjerne kontakt via epost til cecilie@gladhundblogg.no

Spørsmål det kan være hensiktsmessig å stille

Eksempel på ting det kan være hensiktsmessig å vite noe om før man overtar en hund – gjelder generelt for hund uansett alder og situasjon (helt vilkårlig rekkefølge):

  • Hvordan er helsen – noen kjente sykdommer
  • Er anbefalt vaksinasjonsprogram fulgt
  • Når var hunden sist hos veterinær – sjekk helsebok
  • Er hunden chippet
  • Hvordan forholder hunden seg til kloklipp, stell av pelsen, å bli vasket
  • Er hunden redd for noe- og i såfall hva (f.eks. høye lyder, torden, fyrverkeri, sykler, barnevogner, hester, mv)
  • Er det noe den liker dårlig/ikke takler
  • Liker hunden vann
  • Hva liker den godt
  • Når trivs den aller best
  • Hvordan sover hunden, og hvor er den vant med å sove
  • Hva slags mat, og hvor mange måltider om dagen
  • Hvordan er avføringen
  • Når får hunden tur, og hvor lange turer er den vant med å få
  • Har hunden lært å gå pent i bånd (trekker den i båndet)
  • Hvordan er hunden i møte med andre hunder – og mennesker
  • Er hunden vant med barn
  • Går hunden løs – og hvordan arter det seg
  • Sele eller halsbånd
  • Hvordan takler hunden å være alene
Her har Chico vært hos oss en god stund og begynner å bli tryggere.

Har du hund fra før…

Hvis du har hund fra før er det vesentlig å sørge for at hundene går godt sammen FØR nummer to eventuelt flytter inn. Det er ikke gitt at hunder blir gode venner, og for at begge skal få et godt liv under samme tak så må de trives i hverandres selskap.

Be om en prøveperiode på noen uker (2-4) før nummer to eventuelt flytter permanent inn.


På bildet nedenfor er hundene (begge av rasen Chihuahua) hhv. tre måneder og ti år, og det ser tilforlatelig ut. Det var dessverre ikke helt slik. Bildet er en del av en liten filmsnutt, som viser en tispevalp som forsiktig nærmer seg en liten bit som ligger inntil den eldre hannhunden. I det valpen nærmer seg trekker han opp overleppen og viser tenner  – hvorpå valpen krøker seg sammen og raskt flytter seg tilbake igjen. Det er vanlig med ressursforsvar hos hunder, men i all hovedsak lever små valper på «valpelisens» dvs. større hunder tolererer veldig mye fra valpen. I dette tilfellet reagerte den eldste hunden negativt på det meste valpen foretok seg, og det ble ikke noen ok tilværelse for noen av dem. Så den eldste, som vi hadde hatt på prøve noen uker, flyttet tilbake til forrige eier. Her var det flere faktorer som spilte inn, men en av dem var nok den store aldersforskjellen (en tommelfingerregel er maksimum seks års forskjell) – det ble for krevende for den eldste hunden å ha en masete valp å forholde seg til hele tiden. I tillegg mener jeg i etterpåklokskapens ånd at den eldste hunden hadde behov for å være eneste hund i husholdningen, mens den yngste trengte være en del av en flokk.

Alle hunder har individuelle behov. Dette må vi forholde oss til, og hensynta.

IMG_4545


Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

«Vår løsning er å kun tilby et nøye gjennomtenkt utvalg av produkter som vi går gode for. Stikkordene her er høyt kjøttinnhold og ingen kunstige tilsetningsstoffer. I tillegg er vi opptatt av transparens fra leverandørene, man bør vite hvor alle ingrediensene kommer fra, og det bør være sporbarhet helt tilbake til bonden som solgte råvarene.»

Du kan lese mer om QualiPet her

QualiPet logo

Hjelp – hunden bjeffer

Hunder har mange følelser, og bjeffing er en av hundens måter å uttrykke disse på. Det blir helt feil å straffe en hund for å vise følelser.

Samtidig har mange mennesker og hundeeiere lav toleranse for bjeffing. Det er liksom ikke akseptabelt at en hund bjeffer – og hvertfall ikke ute på tur.

Hunder har alltid bjeffet og kommer til å fortsette med det. Samtidig må man hensynta at noen faktisk blir redde når hunder bjeffer.



Bjeffing er uttrykk for følelser i alle varianter

Akkurat som oss mennesker blir hunder stresset, opprørte, glade, redde mm. Det blir helt urimelig å kjefte på en hund fordi den gir uttrykk for følelsene sine. Generelt mener jeg at mennesker må bli mer tolerante når det gjelder bjeffing, men det er alltid enklere å være forståelsesfull når man forstår hva som skjer. Det beste hundeeier kan gjøre er å unngå at situasjonen oppstår. Da må man kunne lese situasjonen tidlig – og vite hva man skal gjøre. Noen ganger er ikke situasjonen til å unngå, og da må vi vite hvordan håndtere det som skjer.

 

Hvordan møte hunder (som bjeffer)

Det er alltid best å passere en hund i rolig tempo, i god avstand og gjerne bevege seg i en liten bue i det man går forbi. Snu gjerne hodet en anelse bort fra hunden, og ikke se på hunden. Ikke nærme deg en hund du ikke kjenner uten å ha forhørt deg med eier på forhånd om det er ok å hilse.

Hvis/når man møter på en hund som bjeffer, eller er opprørt på en eller annen måte: reduser tempoet og gå rolig forbi halvveis vendt bort fra hunden. Eller stanse opp og stå stille til hunden har passert deg. Hvis du møter en hund som bjeffer og følger etter deg, så sakne farten, eller stans. Stå rolig med kroppen vendt halvveis bort fra hunden. Ignorere hunden helt, ikke se på den og ikke si noe. Dette vil roe ned de aller fleste hunder, eller de vil miste interessen og gå sin vei. Hvis hunden fortsetter å bjeffe, så fortsette med å gjøre absolutt ingenting. Det høres enkelt ut, men har man en bjeffende hund rett ved som virker skummel så kan det være utfordrende å ikke gjøre noe. Men det virker! Fordi hunder ikke gidder fortsette med noe som ikke virker. Hvis hunden får en reaksjon (at du ser på den, sier noe – hva som helst) så oppfatter hunden reaksjonen din dithen at det virker å bjeffe. Din reaksjon vil altså forsterke bjeffingen. Forholder man seg derimot helt passiv så vil hunden miste interessen. Hunder kommuniserer mye med kroppsspråk, og på «hundsk» betyr det å snu siden eller ryggen til at man ikke er interessert – det er et avvisende signal. Dette er noe hunder forstår godt, og de bruker det aktivt selv. Observere hunder du møter – en hund som ikke er interessert vil se en annen vei, vende ryggen til, eller bare gå sin vei.

Den samme oppskriften er virksom mot hunder som hopper opp på deg. Snu ryggen til og forhold deg helt passiv. For en hund er dette like avvisende som det er for oss mennesker, og den forstår hva det betyr.

I mange situasjoner er det beste rett og slett være å ikke gjøre noe som helst annet enn å vende ryggen til og holde munnen lukket.

 

stor-hund-med-sele
«Hva er det som kommer der borte? Det ser litt skummelt ut. Kanskje jeg må bjeffe litt?»

Bjeffing i ulike situasjoner

Her er noen eksempler med bjeffing, hva den kan bety, samt tips til hvordan håndtere situasjonen;

  • «voff voff, jeg er så glad for å se deg» – ren glede, varer som regel veldig kort.
    • La hunden få bjeffe og vise sin glede – den slutter gjerne helt av seg selv.
  • «voff voff voff, endelig skal vi på tur og jeg gleder meg veldig» – uttrykk for iver og glede og varer som regel kort.
    • La hunden få bjeffe – den slutter som regel av seg selv når dere er i gang. Ikke bruk for lang tid på å komme deg ut slik at hunden må vente for lenge før det skjer noe.
  • «voff voff der kommer det noe spennende, nå er jeg ivrig altså» – iver og spenning og kan vare littegrann avhengig av situasjonen.
    • På tur, eller når noen kommer på besøk hjemme, eller mens hunden venter i bilen: Varer bjeffingen veldig lenge, eller gir seg liksom aldri? Kanskje hunden er frustrert. Får hunden lov til å hilse på det den ønsker seg bort til? Sørg for slakt bånd og bevegelsesrom for hunden, samt mulighet for å hilse på dem som kommer. Hvis det ikke er rom for å hilse så gå videre – beveg deg bort fra situasjonen. Hjemme/inne: er hunden veldig ivrig når det kommer besøk så kan man instruere dem som kommer i forkant om å hilse vennlig, men vende ryggen til så snart hunden bjeffer eller hopper. Det kan også være en idè å  rett og slett ha hunden i bånd inne i stua sammen med en av dere. Først når  besøket har satt seg ned i stua får hunden hilse hvis den har lyst til det. Er du inne og hunden ser noe utenfor som den ikke kan få hilse på, så hjelp hunden å dirigere energien sin over på noe annet.
  • «VOFF! er du ferdig snart eller, jeg begynner bli veldig utålmodig her nå» – kan skyldes flere ting deriblant iver, stress, glede og kan vare en stund avhengig av situasjonen.
    • Kanskje du har stoppet opp for å prate med noen ute på gaten. Mange trekker da hunden inntil seg og har båndet helt stramt. Skynde deg å bli ferdig med det du holder på med og gå videre, og slakk på linen så hunden får mere spillerom. Hvis noen vil hilse på hunden din og den ikke ønsker det, så gå bort derfra. Det er faktisk helt ok å si NEI til folk som vil hilse. Tenk først og fremst på hunden din, og ikke vær redd for å stille krav til omgivelsene for å ivareta hundens behov.
  • «VOFF! VOFF! VOFF! Jeg vil gjerne hilse på (eller bort til) den som kommer der» (eller kanskje ble hunden veldig stresset av det den ser?) – avhengig av hunden og situasjonen kan bjeffingen være høylytt og intens.
    • Sitter du f.eks. på en benk og spiser is, mens hunden er på stram line inntil deg? De fleste hunder liker dårlig å bli holdt i kort line, for da har de intet bevegelsesrom. Gi hunden lengre line og la den få hilse på dem som passerer, eller beveg deg rolig bort fra situasjonen.
  • «VOFF! Båndet er kort og jeg har ingen bevegelsesrom her så nå begynner jeg å bli stresset» – kanskje iver, men mest sannsynlig stress.
    • Linen bør alltid smile dvs den bør være løs slik at hunden har rom for å røre på seg og få valgmuligheter. På tur er det mange hunder som bjeffer rett og slett fordi linen er for stram. Dessuten er det ikke behagelig for en hund å gå med veldig kort bånd. Jeg har opplevd eiere som er helt fortvilte og stresset fordi hunden deres bjeffer så mye i bånd på tur – hvor  årsaken til bjeffingen utelukkende har vært at hunden hadde alt for kort bånd. Kjøp lengre bånd (3-5 meter) og gi hunden mulighet for å bevege seg friere.
  • «VoffVoffVoffVoffVOFFFFF!!! Hvem er du, du er alt for nærme, du ser skummel ut – vennligst gå litt lengre unna meg» – stress, redsel, frustrasjon.
    • Kanskje takler ikke hunden din situasjonen, og det beste du kan gjøre er å gå rolig lengre unna. Kanskje trenger hunden din mer avstand, og det eneste du behøver å gjøre er å gå på den andre siden av veien slik at det blir avstand til det hunden reagerer på?
  • «VOFFVOFFVOFFVOFFFF! Det er noe kjempeskummelt der og jeg takler absolutt ikke å ha det så tett innpå» – stress, redsel.
    • Gå rolig videre, lag avstand.
  • «VOFF, VOFF, VOFF, VOFF; VOFF, VOFF – kom deg unna med en gang, dette takler jeg ikke» – redsel, stress.
    • Forsøk å unngå slike situasjoner ved å konsekvent holde god nok avstand. Avstanden er stor nok når hunden din slapper av og ikke reagerer. Noen ganger er det ikke lett å få til avstand, men kanskje dere kan gå ut i grøften, eller over på den andre siden av veien? Man kan også stille seg fysisk mellom hunden og det som stresser den.
  • «VOFFVOFFVOFFVOFF – jeg skal passe på her, men området er alt for stort for meg og jeg takler det ikke» – stress.
    • Har du kanskje hage hvor hunden går løs, eller kanskje en hytte hvor det stadig passerer andre levende vesener? Mange hunder blir stresset av dette, og takler ikke situasjonen – det blir for mye rett og slett. Da må du hjelpe hunden din ved å la den få slippe, ved for eksempel å ikke la den være alene i hagen/ute.

Vær tolerant – men forsøke også finne ut hvorfor

Syntes du hunden bjeffer, og at det virker som om bjeffingen varer en evighet? Hvor lenge varer bjeffingen egentlig – har du tatt tiden? Kanskje varer den ikke så lenge som du trodde. Hvis du observerer hva som skjer over litt tid så lærer du hvorfor hunden bjeffer, og kan gjøre noe med det.

Vær oppmerksom mot hunden og lær å lese situasjonen. Er for eksempel hunden din stresset, så hjelp den ut av situasjonen på en vennlig og rolig måte. Veldig ofte innebærer det noe så enkelt som å gi hunden nok spillerom (lang nok line), la hunden få lov og anledning til å undersøke/snuse på den/de som kommer, eller la hunden få den avstanden den behøver for å beherske situasjonen.

Hjelp – hunden min bjeffer også

Vokte ved hytta

I fjor sommer var vi mye på hytta. Tomten er ikke inngjerdet, den ligger langt fra bilvei – dermed er det fristende å la hunden gå løs. Vår da ettårige Chihuahua tispe elsket å hilse på hunder og mennesker. I bånd bjeffet hun nesten aldri, men løs bjeffet hun ofte mye og energisk mot alt som nærmet seg. Hvordan ville hun oppleve å være løs på hytta? Hun taklet det absolutt ikke.

Selv om hun var på den andre siden av hytta, så været hun liksom når noen nærmet seg og stormet bjeffende rundt hytta og rett mot dem som passerte. Vi kjenner alle som bor rundt oss og dermed tenkte jeg at denne bjeffingen kan vi jobbe med – dette kan vi løse. Men slik gikk det ikke. Hunden vår fortsatte å bjeffe hver dag på de samme familiene som passerte, og hun fortsatte å løpe etter dem og bjeffe lenge etter de hadde passert oss.

Jeg forklarte dem situasjonen – fortalte hvorfor hun bjeffet (hun passet på oss) – og spurte om de kunne tenke seg å hjelpe oss slik at hun lærte å beherske situasjonen. Jeg ba dem sakke farten når hun kom bjeffende, de måtte ikke se på henne, ikke snakke til henne – men bare gå sakte videre.  Alle ga uttrykk for at de gjerne ville hjelpe til, men nesten ingen klarte forholde seg helt passiv. Det er en naturlig refleks hos oss mennesker å se på hunden, sette seg ned på huk og kanskje strekke ut hånden – og gjerne si noen ord.

Det ble veldig stressende for hunden vår å bjeffe på alt som passerte – hun var på vakt hele tiden. Det ble ikke hyggelig for naboene våre, og stressende for oss.

Løsningen måtte bli å hjelpe hunden ut av situasjonen ved å unngå at den oppstod – hun måtte få slippe å vokte. Hun kunne ikke være alene ute, og når vi var ute var hun i bånd. Det fins langliner på ti meter slik at hunden får litt spillerom. Ikke noe hyggelig å måtte være i bånd ute på hytta kanskje, men det var eneste rette å gjøre i denne situasjonen – både for hunden, naboene og oss.

Bjeffingen forsvant – for nå slapp hun å passe på hele tiden.

På tur over heia med søppel

En dag vi gikk for å kaste søppel kom det en syklist på grusveien i høy fart og rett mot oss. Det skremte vettet av hunden vår, som satte i å bjeffe alt hun hadde. Mannen sakket ikke farten, men raste rett forbi før han hoppet av sykkelen noen meter unna. Deretter kom han, med hendene fulle av bæreposer, strenende rett mot tispen vår – som nå bjeffet høyt og skjærende. Da mannen skulle inn på stien som fører mot hyttene så glefset hunden vår til og med mot ham. Alt skjedde i så raskt tempo at jeg ikke fikk summet meg før ting hadde eskalert. Mannen ble rasende og kjeftet meg huden full, noe jeg godt kan forstå. Selv om hunden ikke veide mer enn snaue fire kilo er det slettes ikke noe hyggelig med en hund som bjeffer frenetisk – og en hund som glefser er ikke ok i det hele tatt. Jeg tror mannen ble redd og opplevde situasjonen som meget ubehagelig – og det samme syntes jeg.

Jeg håndterte situasjonen håpløst dårlig. Først og fremst burde jeg sørget for at situasjonen aldri oppstod – jeg visste at hunden ikke taklet folk som kom strenende i full fart rett mot henne (og enda skumlere hvis det var en stor person og som attpåtil bar mye i hendene), OG jeg visste at sykler var skumle. Men jeg gikk i mine egne tanker, det kom ikke så ofte noen på den øde veien vi var på, og jeg var i søppelhuset da han plutselig kom. Fordi jeg kom til å være borte fra hunden et øyeblikk mens hun var løs burde jeg tatt henne med inn for å kaste søppel, men jeg verken hørte eller så sykkelen før jeg gikk inn. Når jeg likevel hadde hunden løs og situasjonen oppstod, så burde jeg bedt mannen sakke farten og gå av sykkelen sin. Jeg burde ha forklart ham at hunden min ble redd for sykkelen, at hun bjeffet fordi hun ble stresset og ikke taklet situasjonen. Videre burde jeg ha fortalt ham at det på hundsk er meget uhøflig (faktisk truende) å komme rett mot og det attpåtil i stor fart, og at hunden bjeffet fordi hun ikke taklet det som skjedde og ble redd. Situasjonen ble så truende for henne at hun glefset. Jeg kunne jo ikke kjefte på hunden fordi hun var stresset og redd, mens jeg antar mannen tenkte jeg var helt håpløs som ikke gjorde nettopp det. Videre tenkte han antagelig at jeg hadde en hund jeg slettes ikke hadde kontroll på. Han fortalte meg hvertfall i klare ordelag at han syntes den bjeffingen var helt ufordragelig. Fordi vi er hyttenaboer ble jeg så befippet over å bli skjelt ut at jeg bare stod der uten å si annet enn at han hadde oppført seg truende i hundens øyne. Helt håpløst upedagogisk naturligvis – og mannen ble da også svært irritert.

Samtidig var det altså ikke bjeffingen som var utfordringen her. Jeg hadde rett og slett en hund som var livredd og veldig stresset. Og er hunden det så er det ikke lett å få kontakt. En Chihuahua er bitteliten og lynrask, så å få tak i henne visste jeg ikke ville nytte. Jeg forsøkte avlede oppmerksomheten hennes ved å lokke henne med meg i en annen retning, men det var fånyttes – hun var så stresset at hun ikke hørte på noe som helst. Det eneste som kunne avhjelpe situasjonen var om det hun opplevde som truende ville fjerne seg, eller stod stille. Og det burde jeg ha fortalt mannen, eller i det minste forsøkt fortelle ham – enda han åpenbart hadde dårlig tid og var irritert. Det er fullt og holdent eiers ansvar å håndtere situasjonen, selv om det innebærer at man ikke får gjort annet enn å be om hjelp av dem man møter.

Jeg burde hatt hunden i bånd – men når jeg ikke hadde det skulle jeg ikke ha nølt med å forklare ham vi møtte hva som skjedde – og jeg burde ha bedt ham om hjelp til å håndtere situasjonen ved å stanse helt opp til hunden ikke lenger opplevde situasjonen som truende.

Hvis du møter en hund som bjeffer og virker truende – stans helt opp, snu ryggen til, og ikke si noe. Hunden er antagelig mye reddere enn deg, og den takler ikke situasjonen. Du hjelper den å komme ut av situasjonen ved å forholde deg helt passiv og fremstå som uintressert.

 

Hvordan passere fremmede når det er liten plass

Er man f.eks. på en smal sti i skogen hvor det ikke er plass til mer enn en i bredden, så kan mange hunder oppleve det som krevende å passere fremmede her. Det skjedde oss i fjor sommer – da møtte vi et ungt par som kom gående mot oss på en trang sti. Jeg fortalte dem at hunden vår opplevde det som skummelt at de kom for nære her hvor det var så trangt, og at det var derfor hun bjeffet på dem. Jeg spurte dem om de kunne hjelpe hunden vår ved å ignorere henne fullstendig, sakke farten og passere oss i svært rolig tempo. De hadde god tid og stanset i stedet helt opp. De sto stille mens de så til siden – og umiddelbart sluttet hunden vår å bjeffe. For dette språket forstod hun raskt: her var  ingenting skummelt og hun kunne slappe av og gå rolig videre.

Hunder kan ikke få for mye selvtillit

Hunder trenger å få lov til å ta ansvar selv. De trenger å øve seg, samle gode opplevelser og bygge selvtillit.

For hver eneste situasjon som blir mestret får hunden litt mer selvtillit, og sakte men sikkert blir hunden litt tryggere på situasjonen, og mestrer litt mer. Samtidig vet man aldri hvor lang tid hunden trenger for å mestre en situasjon dere øver på, så det kan være lurt å ha en generøs tidshorisont.  Hunden takler situasjonen når den er klar. Så enkelt, og så komplisert er det. Hvis du tror hunden har lært det, men så viser det seg at den likevel ikke behersker situasjonen – ikke bli sint! Da må dere rett og slett øve mer helt til hunden har lært det.

Les gjerne mer om bjeffing i mitt tidligere blogginnlegg her: Hunden bjeffer – skal jeg gjøre noe?

 

shutterstock_60920914
«Her er det mye jeg må passse på»

 




 

Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – hvorfor velge oss

QualiPet logo

Å forsvare en ressurs er naturlig for hunder

Ressursforvaltning er viktig for hunder. Noen forsvarer tingene sine, mens andre deler. De fleste hunder må trene på å dele.

Hunden på bildet over føler seg ikke trygg på at han får beholde det han gnager på, og ser vaktsomt opp på den som nærmer seg.



Det er et tillitsbrudd å stjele ting fra en hund

Når en hund har noe i munnen, betyr dette på «hundsk» at dette har jeg og dette eier jeg.

Det er uhøflig å ta noe fra et menneske, og det er like uhøflig å ta noe fra en hund.

Det er faktisk et dyptpløyende tillitsbrudd å stjele noe fra en hund.

Hvordan få hunden til å gi fra seg noe frivillig uten å stjele?

En god måte å få hunden til å gi fra seg ting på, er rett og slett å forhandle.

Finn frem noe du kan forhandle med. Kanskje en liten godbit, eller noe som hunden liker. Det må være attraktivt for hunden, ellers vil den ikke være interessert i å bytte.

Lag en lyd, for eksempel en smattelyd ( eller lignende – poenget er en lyd som gjør at du fanger hundens oppmerksomhet). Når hunden ser på deg og du har fått dens fulle oppmerksomhet, kan du tilby det du har i hånden. Når hunden tar det du tilbyr og er opptatt av det, løfter du rolig bort det du ikke vil den skal holde på med.

Et alternativ er selvsagt å vente til hunden holder opp med tingen. Gå da rolig bort og løft det utenfor hundens synsvidde.

Å gnage på noe virker beroligende

Når hunden gnager på noe i mer enn 3 minutter, så begynner kroppen å produsere endorfiner – som roer ned kroppen. Så det å gnage har en beroligende effekt. Det å ha noe å gnage på er derfor en fin aktivitet for hunden når den for eksempel skal være litt alene.

En kong kan fylles med noe godt, og gi beroligende hygge som varer en stund

En kong (se bildet under) er laget av  naturgummi, og er meget holdbar. Kong fins i 5 størrelser og mange farger, og koster noe over hundrelappen. Den er hul, og kan fylles med mat – gjerne noe seigt som for eksempel litt leverpostei. Eller man kan fylle kongen med litt god (hunde)mat, putte den i fryseren, og så la hunden bruke tid på å få ut den frosne maten. Løse godbiter faller raskere ut, men kan selvsagt også godt brukes.Fyll en kong med noe seigt som lukter godt (og som hunden tåler). Da får kongen virkning som en «endorfinpille».

Det fungerer også flott om man fyller f.eks. innsiden av en gammel sokk med noe godt.

Dog_enjoying_black_kong_toy
En kong fylt med noe godt kan være en fin og beroligende aktivitet.

Litt om hundens følelser og behov (søvn, mat, alene hjemme)

Vi har total makt over hunden. Vi bestemmer hvor den skal sove, når den får tur, hva den får spise, når den får mat, hvem den får hilse på, osv.

Alle hunder har en egenverdi, og et individuelt behov.



 Behandle hunden med respekt og kunnskap – de føler mye av det samme som oss

Det limbiske systemet er en samlebetegnelse på de utviklingshistoriske eldste delene av storhjernen, og av betydning for bl.a. emosjonelle reaksjoner som frykt og sinne. Dette er likt hos mennesker og dyr. Følelser er universelle, men selv om mennesker og hunder er utstyrt likt, vet man ikke hvordan hunden (eller andre mennesker for den saks skyld), føler – eller opplever – ting i forhold til en selv.

Hunder har egne behov. Alle hunder har en egen personlighet, ingen er like. Hunder trenger, akkurat som oss mennesker, å få dekket disse behovene for å ha et godt liv. Blant det viktigste er:

  • kjærlighet
  • samvær med familien sin
  • trygghet
  • å få lov til å være med å bestemme (la hunden for eksempel få velge hvilken vei dere skal gå på tur)
  • å bli sett og hørt
  • et kjærlig hjem der ingen truer dem og gjør dem redde
  • mosjon
  • søvn
  • mat og drikke
  • egen seng på et lunt og trygt sted (med god temperatur, og skikkelig ventilasjon)

Mat – trenger hunder variasjon?

Hunder tygger ikke maten slik vi gjør, og de har en mye dårligere utviklet smakssans enn oss. Samtidig så har de omkring en million ganger bedre luktesans enn mennesket. Luktesansen er særdeles godt utviklet hos hunden, selv om det kan være tildels store forskjeller mellom raser.

En hund som ikke liker lukten av noe, for eksempel mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det.

Noen hevder at hunder aldri går lei av en bestemt mat fordi de ikke smaker forskjell, og derfor kan spise den samme maten hele livet. Jeg har truffet på mange som sier at de serverer tørrfõr hver eneste dag til hunden, eller den samme maten dag ut og dag inn.

Hvis man ikke får servert noe annet enn det vanlige, og er skrubbsulten, så spiser man vel hva som helst?

Jeg har alltid variert kosten til de hundene jeg har hatt, og er ikke i tvil om at hunden setter pris på dette. Noe blir spist opp raskt, mens mat som ikke faller i smak blir liggende igjen i skålen. Det er ikke et holdbart argument at «hunden spiser jo opp maten, så den bryr seg ikke».

Vi ville syntes det er nitrist å spise det samme hver eneste dag – det samme mener jeg gjelder for hunden.

Hvis du har anledning, så gi hunden valgmuligheter

Har du forsøkt å legge frem 3 ulike tyggebein (eller noe annet godt – lag noe selv, eller kjøp i dyrebutikk ) foran hunden din, og så la den i ro og mak få velge selv? Hvis ikke du har det, foreslår jeg at du gjør det. Og hvis du har anledning, så gjør det gjerne hver eneste dag.

Jeg har sett en hund få dette valget for første gang, og det var en herlig opplevelse:

Hunden stod først og så på de tre tingene som lå på gulvet (med litt avstand mellom hver ting). Så gikk den forsiktig bort til de ulike tyggegodbitene, og snuste flere ganger lenge på hver eneste av dem – frem og tilbake mellom bitene. Etter en stund ble den utvalgte biten løftet forsiktig opp, og fraktet bort.

Hunder trenger valgmuligheter, og de har behov for å få velge selv. Det styrker selvfølelsen, og gjør dem tryggere på seg selv.

Animal Dog Chewing Bone Canine Chewing Bone Pup     dog trats

Det fins mange tyggebein å velge mellom i butikken. Kjøp gjerne bare én av hver – for å få variasjon, og også fordi det godt kan være at hunden ikke liker alle like godt. Eller lag noe selv, av eksempelvis middagsrester. Det smaker antagelig mye mer, og billigere er det også.

Hjemme alene – helst ikke mer enn 3-5 timer i strekk…

Det er mot en hunds natur å være alene. I dagens samfunn er det mange hunder som likevel tilbringer mye tid for seg selv. De aller fleste må på jobb mesteparten av dagen. Jo mer hunden er alene, desto større behov har den for stimuli resten av døgnet.

Har du noen som kan stikke innom hunden i løpet av dagen, holde den med litt selskap – kanskje lese avisen og ta en kopp kaffe? I dag fins det tilbud om hundelufting. Se om det kan være noe for deg og din hund?

Hunden trenger mye søvn – en voksen hund trenger 14-18 timer søvn. Men å la hunden være alene hele dagen mens vi er på jobb med tanke om at «hunden jo sover mesteparten av dagen likevel» er ikke godt for noen hunder. Så forsøk om du kan å unngå det.

Det ideelle er å ikke være mer enn 3-5 timer alene (gjelder voksen hund, som gradvis er blitt lært opp til å takle å være alene).

Hvis hunden er alene hele dagen – så la den hvertfall få sove sammen med deg

Hunder er sosiale sovere. Dette innebærer at hunden får best søvn når den ikke sover alene. Dette har å gjøre med overlevelse å gjøre, og fordi det regulerer kroppsvarmen. Hvis du ikke kan ha hunden i sengen din, så sett hundens seng inntil din seng. Blir dette vanskelig – hva med å la hunden sove i et tilstøtende rom med døren åpen slik at den har deg i nærheten. Hvis hunder må sove alene, så ligger de på vakt. Det er ikke naturlig å ligge alene – hunder bytter på å vokte over hverandre.

hund sover i seng

Les mer om søvn her: Hundens seng.

Logring betyr ikke bare at hunden er glad

Hunden kommuniserer hele tiden.

Her er noen tegn som kan være nyttig å lære. Ikke bare for å unngå uheldige situasjoner, men for å knytte et enda tettere og bedre bånd til hunden.



Hundens språk – hvordan tolke hundens signaler

Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Når vi forstår hva hunden forsøker å formidle kan uheldige situasjoner unngås. Når man kan lese hundens signaler, forstår dem – og kommuniserer dette tilbake til hunden – så slapper hunden mer av – og man får mer forutsigbarhet i samværet. Dette er positivt både for menneske og hund.

 

Logring med stive korte bevegelser er ikke et «gladtegn»

Hunden logrer raskt med halen og hele bakenden når den er glad og vennlig til sinns. Men hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning.

Noen situasjoner som hund leser annerledes enn menneske

  • Mennesket er kanskje redd for hunden, vil bort, og løper for å komme vekk. Hunden tror du vil leke – og løper derfor etter deg. Hvis du vil bort fra en hund, så snu deg og gå rolig vekk.
  • Du løper rett mot hunden, og stirrer samtidig kanskje rett på den. I hundeverdenen er det uhøflig å både gå, og løpe, rett mot noen. Det er i tillegg truende adferd. Hunder kan derfor bli redde når man løper, og går, rett mot dem – fordi de kan tolke dette som at du er farlig og vil sloss med den. Løp derfor i en bue, eller aller helst gå i stedet. Og da ikke rett mot hunden, men i en svak bue.
  • Mennesker krangler innimellom, noen ganger høylytt, og kan ha et ukontrollert kroppsspråk. Dette kan gjøre en hund usikker og stresset. En god vane er å alltid oppføre seg rolig, vennlig og lavmælt i nærheten av hunder.
  • Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker er det mange hunder som reagerer på. Noen hunder kan fort bli veldig ivrige hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Ro ned leken, eller vurdere å slutte.

Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden

Hunder har mange små tegn som ikke er intuitivt lett å lese for mennesker. Når en hund føler seg ukomfortabel kan den vise dette på mange ulike måter. Alt etter situasjonen – og stressnivået til hunden – vil hunden gi vage (f.eks. snu hodet såvidt til siden), eller sterke (f.eks. knurre) tegn.

Når det begynner å bli litt mye for hunden, trenger den noen ganger hjelp for å komme seg ut av situasjonen. Her er noen tegn hunder gir, som kan bety at hunden begynner å mistrives i situasjonen:

  • slikke seg på snuten
  • slikke seg rundt munnen
  • gjespe
  • klø seg
  • riste seg
  • snu hodet til siden (som en kvikk bevegelse, såvidt synlig, eller snudd overdrevent til siden)
  • snu hele kroppen
  • fryse i en posisjon (sittende, stående, eller liggende)
  • gå ned med frambena i en bukkende stilling (dette brukes også som en invitasjon til lek)
  • sette seg ned med ryggen til
  • legge seg ned på ryggen med beina i været. Dette er et av de sterkeste dempende signalene en hund kan gi, og blir ofte misforstått som underkastelse, eller at hunden vil klappes på magen. Hvis det ikke er din egen hund som helt åpenbart er i kosemodus, og en voksen er sammen med barnet – så GÅ VEKK hvis hunden legger seg på rygg på denne måten.
  • løfte labben (ikke så ofte brukt, men kan skje)
  • flytte seg unna

 

Hjelp hunden ut av situasjonen hvis den kommuniserer at den ikke liker seg. Dette kan eksempelvis innebære å:

  • gi hunden mer fysisk avstand (gå lenger unna)
  • ta bort det som gjør hunden stresset
  • fjerne hunden helt fra situasjonen/miljøet

Kanskje er hunden på et sted den ikke takler å være, fordi det blir for stressende?  Det å gå hjem, eller bort fra situasjonen, kan iblant være den beste løsningen. Det føles kanskje rart å si nei til folk som gjerne vil hilse, men hvis hunden er sliten – eller av en eller annen grunn ikke har lyst til å hilse, så er det lov å skjerme hunden. Alle trenger ikke få lov til å komme bort til hunden.

Enkle regler i omgang med hund

  • Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
  • La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
  • Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
  • Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
  • Hvis hunden hopper på deg, så reis deg opp og vend den ryggen. Da forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe, og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Les mer om hvordan lære en hund til å ikke hoppe i innlegget «Gode vaner i hverdagen – lær hunden å ikke hoppe opp når den skal hilse»
  • Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg. Den kan også bli stresset av for mye mas.
  • La hunden få spise i fred – man kan heller observere på litt avstand.
  • Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
  • Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres – vent til den våkner av seg selv.

 

dog-1771878_960_720

Barn og hund – trygg omgang

Barn er som regel glad i hunder. Og barn og hund kan fungere strålende sammen. Men vi må lære barnet å forstå, og ta hensyn, til hunden.

Barnet har et impulsivt kroppsspråk som ikke hunden skjønner, og dette kan fremkalle forsvarsreaksjoner hos hunden. Hunden kan dermed føle seg truet, og uhell kan skje.

Så uansett hvor snill og tålmodig hunden er – ikke la hund og små barn være sammen uten oppsyn.



Ta vekk muligheten – unngå at situasjoner oppstår

Situasjoner kan raskt oppstå når barn og hund er sammen, fordi barn er impulsive og raske – og dessuten ikke greier å lese hundens kroppsspråk. Derfor bør ikke små barn være alene med hund.

Det er også vesentlig å huske at hvis hunder viser aggressiv adferd overfor barn, så kan det godt skyldes feil (eller ingen) oppdragelse:

«Ingen hund blir født som ideell barnehund, men alle hunder kan lære seg å like barn. Om hunden blir en kjærlig kamerat for barnet avhenger ikke så mye av rasen, men at den er vant til å omgås barn fra den er liten og at hunden i oppveksten ikke har hatt dårlige erfaringer med barn….. En hund som stadig må finne seg i alt mulig blir ikke barnekjær.»

Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)

drar-i-ansiktet

no_1

 

 

 

 

 

Her er en situasjon som kan oppstå når barn leker med hund: Barn skjønner ikke intuitivt at hunden kanskje får vondt av å bli dratt i munnen på denne måten. På et punkt får hunden nok, blir desperat etter å komme ut av situasjonen – og biter. Resultatet kan være katastrofalt for hunden: bli straffet for en naturlig reaksjon (hvis vi blir plaget så slår vi fra oss når vi blir desperate nok), gitt bort/ omplassert, eller i verste bli avlivet – med den begrunnelse at «hunden var aggressiv mot barn».

Vi har alle et ansvar for å påse at slike situasjoner ikke oppstår.

 

Barnet trenger å vite hvordan oppføre seg når hunder er i nærheten – noen enkle tips

Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Men hva er det hunden ønsker å fortelle? Lær gjerne barnet hundens signaler:

  • Hunden logrer, men det er ikke sikkert det er av glede. Hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning. Når den gjør det så trenger hunden mer avstand, eller at noen fjerner det som stresser hunden.
  • Hunden tror at barnet vil leke. Barnet vil kanskje bort, men hunden misforstår: Hvis barnet blir redd for hunden og løper sin vei, så kan hunden misforstå og tro at barnet vil leke – og dermed løpe etter barnet. Lær gjerne barnet å være rolig rundt hunder, og å gå istedet for å løpe.
  • Hunder kan bli redde når barn løper rett mot dem mens de stirrer. Hunden kan tolke dette som at barnet er farlig og vil sloss med den. Fortell barnet at det skal gå rolig mot hunden, og aller helst ikke rett mot den.
  • Barn som krangler kan ha ukontrollert kroppsspråk og snakke høyt. Dette kan gjøre en hund usikker. Lær barn å snakke lavt og vennlig rundt hunder – hunder har veldig god hørsel, og kan bli stresset av høye lyder.
  • Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker UTEN hundenHunden kan fort bli veldig ivrig hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Lek heller et stykke unna hunden.

Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden

Hvis det blir litt vel mye mas og lek, kan hunden kommunisere dette på flere måter. Når den gjør det betyr det at hunden trenger hjelp for å komme seg ut av (bort fra) situasjonen. Les mer om disse signalene her.

 

barn sitter på hund
Dette ser kanskje greit ut, men er ikke det. Hunder kan være veldig tålmodige, før det plutselig er nok. Hunden kan ikke snakke til barnet fra der den ligger, og be barnet flytte seg. Mest sannsynlig får hunden på et tidspunkt nok, i form av at det blir vondt å ha barnet der, hunden føler seg fanget, eller den bare vil opp. Det er ikke godt å vite om hunden bare vil reise seg, eller om den vil knurre og reise seg, eller om den vil knurre, bite og så reise seg. Spretter hunden opp kan også barnet falle og slå seg, eller bare bli redd. Ikke utsett hverken barn, eller hund for den risikoen – unngå heller at situasjonen oppstår. Ikke la barn klatre på hunder.

  no_1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

barn og baby
Hunden snur hodet til siden og forteller dermed at dette liker den ikke. Hjelp hunden ut av situasjonen.
barn klapper hund truende
Hunden ser svakt til siden, og er ikke komfortabel i situasjonen. Mange hunder misliker når man sitter tett inntil og lener seg mot/over dem. Hjelp hunden ut av situasjonen – gi den avstand.

no_1

 

 

 

no_1

 

 

 

Sea Dog Play Beach Boy
Her jobber barn og hund sammen. Det er litt avstand mellom dem, barnet lener seg ikke over hunden – som er komfortabel, ivrig og glad. En slik situasjon er god, og bygger positive bånd.

 

 

ok_1

 Lær gjerne barnet disse enkle reglene – og praktisere dem gjerne selv også…

  • Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
  • La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
  • Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
  • Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
  • Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg.
  • La hunden få spise i fred – barnet kan heller få observere på litt avstand.
  • Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
  • Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres. Ikke snakke til hunden før den våkner av seg selv.

 

Knurring og biting er hundens siste utvei – og kommer først når kommunikasjon via kroppsspråk ikke virker

Hunder kommuniserer mye gjennom kroppsspråk. Når mennesket ikke forstår denne kommunikasjonen og dermed ikke reagerer på den, må hunden bli mer tydelig for å bli hørt. Den tyr da til bjeffing, knurring, og kan også bite.

Når hunden tyr til aggresjon sier den «jeg ønsker at den/det jeg er redd for skal gå bort/fjerne seg».

Hvis hunden knurrer eller viser tenner mot barnet, så ikke kjeft – men gå rolig mellom og ta barnet bort.

«Ikke nekt hunden å knurre. Hvis du straffer den for å knurre risikerer du senere at den ikke gir flere advarsler, men biter når den føler seg truet. Hold øye med barn og hund og grip inn før hunden føler seg truet til å gi kraftigere signaler.»

Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)

Vi har alle et ansvar for å sørge for at hunden ikke blir så stresset at den behøver å ty til aggressjon overfor barn, eller noe annet vesen. Hvis aggresjon oppstår har vi allerede gjort noe feil.

 

 

Hunden bjeffer – skal jeg gjøre noe?

Bjeffing er en del av hundens språk, og en naturlig uttrykksform for hunder.

Samtidig er det generelt en veldig lav terskel i samfunnet vårt for hundebjeffing, og mange eiere blir stresset når hunden bjeffer. Å begrense bjeffingen er i mange tilfeller praktisk å kunne, og da må du først forstå hvorfor hunden bjeffer.

Å kjefte på en hund som bjeffer har lite for seg.




Alle hunder bjeffer

Noen raser bjeffer mer enn andre (f.eks. raser som er avlet frem for å varsle, gjete, jakte), og det er naturligvis individuelle ulikheter også.

Vi kan ikke straffe en hund som uttrykker følelser (bjeffer)

Bjeffing kan gå oss på nervene, og for mye bjeffing kan være slitsomt å høre på.

Samtidig er det viktig å ha i minnet at bjeffing er en del av hundens språk – og den må få lov til å uttrykke seg.

Vi kan ikke straffe (kjefte på) en hund som uttrykker følelser enten det er redsel, glede, frustrasjon eller forventning. Jobb derfor heller med å forstå hvorfor hunden bjeffer – for først da kan du begynne å jobbe for at hunden skal bjeffe mindre.

Hunder bjeffer fordi…

  • De er redde
  • De er stresset
  • De forsvarer noe
  • Er glade og forventningsfulle
  • De varsler om noe
  • For å få noe(n) bort
  • De er frustrerte
  • De har lært at bjeffing virker (tillært bjeffing)

Hør etter hva hunden formidler, så kan konflikter unngås – og man kan komme ut av situasjonen før den oppstår.

Turid Rugaas har skrevet mange bøker, og boken hennes om bjeffing anbefales varmt – her er et bitte lite utdrag:

Målet er ikke å ta fra hunden det språket den naturlig har, men å få bjeffingen ned til et nivå og hyppighet som er naturlig, og ikke til plage for omgivelsene.

Kjefter du på hunden idet den gjør noe du ikke ønsker, så vil hunden antageligvis stoppe der og da, men det er mest på grunn av at den skvetter til. Selve adterden vil med stor sannsynlighet komme igjen senere på grunn av oppmerksomheten du har gitt til denne atferden. Med andre ord har hunden ikke lært det du ønsket, men kanskje noe helt annet.

Vi kan ikke forlange ro av en opphisset hund. Det lar seg ikke gjøre uten store bieffekter på grunn av nivået av stresshormoner i kroppen.

…det blir helt feil å straffe en hund for å bjeffe. I beste fall har den ingen hensikt, i verste fall kan det få store konsekvenser for hunden, og faktisk lære den å bli sint på eller redd for ting i stedet, eller bli flinkere til å bjeffe.

Kilde: «Bjeffing – språket som høres» av Turid Rugaas (Huldra Forlag, 2. utgave 2014)

Kanskje er det vi, som av en eller flere grunner, ikke har toleranse nok for hundebjeffing? Ta uansett bjeffingen på alvor – finn ut hvorfor din hund gjør som den gjør.

Terrier_bark
Denne hunden varsler om at noe nærmer seg – en naturlig adferd som vi naturligvis ikke kan straffe. Det vi imidlertid kan gjøre er å kommunisere til hunden at vi tar over ansvaret, ved å gå ut og mellom hunden og det den bjeffer på, og dermed redusere bjeffingen.

Notér når bjeffingen skjer – det er kanskje ikke så ille som du har inntrykk av?

Det kan kanskje virke som om hunden bjeffer mye, men gjør den egentlig det?

Lag et skjema der du noterer ned:

  • Når bjeffer hunden (klokkeslett og dato)?
  • Hvor skjer det (i gangen, bilen, hagen, på tur, osv.)?
  • Hvem/hva bjeffer den på (naboen i hagen, noen barn som gikk på veien, en katt vi passerte, når vi møter andre hunder på tur, osv.)?
  • Hvor lenge bjeffer den hver gang (notér ned antall sekunder/minutter hver gang den bjeffer)?

Det er kanskje ikke så mye som du trodde. Og kanskje har du lært mye om hunden din ved å finne ut hva hunden bjeffer på?

Ikke glem at hunder også bjeffer når de er stresset. Hvis det er grunnen til at hunden din bjeffer, så må du sørge for å redusere årsaken til stresset – eller kanskje har hunden din behov for at du fjerner hele årsaken?

Ulike typer lyder

Hunder piper, knurrer, uler og bjeffer. Hva betyr de ulike lydene?

  • Piping: ønsker å tilkalle hjelp, men kan også være for å få oppmerksomhet (pga.sult, må ut for å gjøre fra seg, mv.).
  • Knurring: et klart ønske om å få noe, eller noen, bort (en tydelig, men høflig beskjed – og kan være et forstadie til biting: «fjerner du deg ikke nå så må jeg kanskje bli enda tydeligere».
  • Uling: Ønsker innkalle/samle, tilkalle en make (hannhund med tispe i nærheten), eller tilkalle hjelp (hunder som står bundet kan ule for å få noen til å komme «kom og redd meg».
  • Bjeffing: veldig ofte tillært, fordi hunden får oppmerksomhet når de bjeffer – med andre ord: det «virker» å bjeffe.

Alle disse lydene er altså uttrykk for følelser hos hunden, og det må den få lov til å fortelle omgivelsene om.  Det er urimelig å straffe noen for å være redd, eller glad.

En hund som er full av følelser er også stresset

En hund som er fylt av glede, forventning, redsel, stresset mv. er full av adrenalin, og når man er det så kjenner de fleste til at – ja – da er det nærmest umulig å stå stille.

Mange drar hunden inntil seg, eller reduserer bevegelsesrommet betydelig når hunden bjeffer. For å få utløp for adrenalinet som antagelig da pumper i kroppen kan hunden kanskje begynne å gjøre andre ting – som å bite/dra i båndet, grave i bakken, nappe i klærne til eier, bjeffe hysterisk, osv.

I stedet for å begynne å kjefte på hunden, trekke i båndet, eller gjøre andre ting som er med på å øke stresset for hunden, så vurdere å heller bare gå rolig videre. Ha fokus på å gjøre minst mulig som øker stressnivået til hunden.

Hvordan gå frem for å redusere bjeffing i ulike situasjoner

– Hunden bjeffer og er full av adrenalin inne når den skjønner dere skal ut:

Vær rolig for det påvirker som regel hunden, og ikke hal ut tiden før dere går! Legg frem ting i gangen som hunden kan bære rundt – å ha ting i munnen har en beroligende effekt og det er ikke enkelt å bjeffe mens man har noe i munnen.

– Hunden bjeffer når den har vært alene og du kommer hjem:

Har den vært lenge alene, så gå umiddelbart ut og la den få gjøre fra seg (en lengre tur kan dere gjøre litt senere).  Ellers – si rolig hei og hils vennlig slik at hunden ser at du bryr deg om den. Fortsett så rolig med å henge av deg, pakke ut varer mv. og la hunden være med – gi hunden litt tid til å roe seg ned. Igjen kan du ha ting hunden får lov til å bære på liggende fremme – noen hunder roer seg veldig ned når de får bære ting. Når hunden har roet seg ned kan dere kose.

– Hunden bjeffer når det ringer på, og løper mot døren:

Ikke sprett opp og løp til døren, men ta det i rolig tempo. Still deg nærmest døren (foran hunden), og vent til hunden tar en liten pause i bjeffingen før du åpner døren. Åpne døren sakte, og stopp hver gang hunden bjeffer, snakk gjerne rolig med den som står utenfor døren gjennom sprekken. Når gjesten(e) kommer innenfor, så hold hunden noen skritt unna og instruere gjesten til å ikke gi hunden oppmerksomhet i det hele tatt når den bjeffer – eventuelt kan gjesten snu ryggen til hunden. Hvis det er flere i huset, så kan en av dere gjerne holde hunden i bånd i stuen, mens den andre åpner døren og tar i mot gjesten. Hold bare rolig i båndet, ikke snakk til hunden og ikke dra i båndet. Når alle har satt seg ned og hunden har roet seg helt ned – ja da kan du forsøke slippe hunden og la den i eget tempo få hilse på gjesten hvis den vil det. La hunden få snuse på gjesten uten at gjesten gir noen respons. Hvis hunden ikke roer seg ned, så fortsetter du bare med å holde rolig i båndet uten å gi hunden noen som helst form for oppmerksomhet. Hvis du gir hunden oppmerksomhet når den bjeffer, så forsterker du bjeffingen. Det gjelder all slags oppmerksomhet, dvs. kjefting, «nei», dra i båndet osv. Da lærer hunden at den får respons hvis den bjeffer, og vil fortsette å bjeffe fordi det virker.

Kanskje kan du henge opp en plakat på utsiden av døren, der det står at dere øver på at hunden skal være rolig når det ringer på, og at gjestene dermed må smøre seg med litt tålmodighet? Det kan også være lurt å instruere gjester på forhånd om hvordan dere vil at de skal oppføre seg mot hunden hvis den bjeffer når de ankommer – nemlig å ikke kommunisere til hunden overhodet FØR den er rolig.

– Hunden bjeffer i bilen:

Å kjøre bil betyr som regel at noe spennende skal skje, og det er derfor ikke uvanlig at hunden blir yr og forventningsfull i bilen. Hunden trenger derfor opplevelser med bilkjøring som ikke resulterer i noe, dvs. kjør gjerne mange korte turer med hunden hvor du stopper og går ut av bilen uten at hunden får være med ut. Gi gjerne hunden en kort og vennlig beskjed når du går ut, for eksempel «kommer snart», og gå så ut av hundens synsfelt en kort stund – før du går rolig inn i bilen igjen og kjører litt videre. Gjenta gjerne mange ganger. Hunden trenger å øke toleransen for bilkjøring gradvis, og små porsjoner kan være fornuftig. Særlig hvis du har en hund som blir veldig stresset av å kjøre bil.

– Hunden bjeffer når den treffer andre hunder:

Her er det viktig å huske på at å treffe andre hunder er det hunder liker aller best. Så det er ikke rart om hunder bjeffer når de ser andre hunder – det er gjerne en stor forventing her. Lar du alltid hunden leke når den treffer andre, så kan den bli opphisset fordi den vet det er dette som venter. Det motsatte blir også feil – å sjelden, eller aldri la hunden få hilse på andre hunder – dette er fryktelig frustrerende for alle hunder.

Kanskje blir hunden din veldig opphisset og bjeffer mye når du treffer andre hunder. Da må du finne ut hvorfor den gjør det. Er hunden din redd, stresset, opphisset, eller hva? Kanskje trenger hunden din trening i å møte andre?

Hunder trenger omgang med andre, men det er også nødvendig å øve på å være sammen på andre måter enn å leke. Alle hunder må øves opp til å være sosiale, og de trenger trening i å treffe andre hunder i mange ulike situasjoner. Gå gjerne tur sammen med én annen hund, hvor de går i bånd side om side. Dette er en veldig hyggelig og avslappende måte å være sammen på! Eller sitt sammen med hunden din og se på andre hunder litt på avstand.

Poenget er å få en sosial hund som ikke blir opphisset og bjeffer ved synet av andre hunder. For å få til det trenger hunden ulike typer opplevelser og erfaringer i omgang med andre hunder, ikke bare lek.

Vi overtok en gang en voksen hund som var veldig stresset, så stresset at den bjeffet og knurret på alle hunder den møtte. Den hadde ikke noen trening i å møte andre hunder, men hadde blitt løftet opp hver gang den begynte å bjeffe. Hunden lærte da raskt at andre hunder var farlige, og bjeffet bare enda mer. «Oppskriften» her for å få en trygg hund som kunne møte andre hunder på en rolig og vennlig måte, inneholder en stor porsjon tålmodighet – og sjenerøs tidshorisont. Fremgangsmåten kan være: 1) Oppsøk steder hvor det er få, eller helst kanskje ingen, andre hunder. Gå rolige turer med få forstyrrelser, og la hunden få positive opplevelser på tur uten stress av noe slag. En tur som er for lang kan også være stressende for en hund. 2) Gå tur sammen med én annen hund, hvor begge hundene går i bånd – side om side, i rolig tempo. Hvis du ikke kjenner noen med hund, så kan du forsøke å oppsøke et sted hvor hunder treffes (uten hunden din!)  – se deg ut en hund du tenker kan passe i størrelse og lynne til din hund, og spørre eieren om denne kan tenke seg å gå noen turer sammen med dere. Å gå tur sammen med en annen hund er beroligende og trygt, og bygger selvtilit. 3) Gå tur hvor dere treffer noen få andre hunder, men ha god avstand til dem dere treffer. Ha så mye avstand til den andre hunden som hunden din trenger for å føle seg komfortabel. Kanskje innebærer det i starten at dere må krysse veien og gå på den andre siden? Husk å ikke stramme båndet, ikke trekke hunden inntil deg, ikke si noe – bare gå rolig. Stopp når hunden stopper, gi hunden din tid og rom.  4) Når hunden føler seg tryggere, og har fått det den behøver av øvelse til å føle seg komfortabel (igjen må du huske på å være tålmodig – dette kan ta lang tid hvis du har en veldig usikker eller stresset hund), kan dere begynne med å passere andre hunder på samme side av veien – og stoppe for å hilse på dem dere møter.

– Rasebetinget – noen hunderaser er avlet for å bjeffe/varsle:

Tenk over hvilken rase du kjøper. Hvis du har valgt en rase som er avlet frem for å varsle, eller vokte, så har hunden det i seg – og det blir urimelig å forvente at hunden ikke skal gjøre det som er naturlig for den.

Passere alltid andre i en bue!

En god vane er å alltid passere, eller nærme seg, andre i en bue – dvs. ikke gå rett mot noe. På hundespåk er dette høflig, ikke truende atferd.

På hundespråket er det provoserende å strene rett mot hverandre – og når vi går i bånd på tur langs et fortau så er det jo nesten utelukkende akkurat det vi gjør!

Gjør det gjerne til en vane å ALLTID nærme deg andre hunder i en liten (eller stor) bue – avhengig av din egen hunds behov, men se også an hunden du møter. Er det mye bjeffing involvert kan det tyde på høyt stressnivå, og buen bør kanskje være stor – så stor at hundene får den avstanden de trenger for å føle seg trygge. Og kanskje avstanden må være så stor at de ikke møtes i det hele tatt?

 Hunder lærer ved assosiasjon

Hunder lærer raskt, og de lærer ved assosiasjon. Ubevisst kan vi faktisk ved vår adferd «lære» hunden at å bjeffe virker. Får hunden oppmerksomhet når den bjeffer (det spiller ingen rolle om det er positiv eller negativ oppmerksomhet), så lærer hunden at det virker å bjeffe.

Mange hunder er redde for noe, og mest sannsynlig er det fordi de har en erfaring som har lært dem at det er farlig. Hvis for eksempel hunden får kjeft hver gang den går bort til et barn, så kan hunden sitte igjen med en opplevelse av at barn er noe negativt, og kanskje farlig. Dette kan resultere i at hunden etterhvert bjeffer eller knurrer mot barn, fordi den er blitt redd for dem.

Hunder har et vellutviklet følelsesliv, og må få lov til å gi uttrykk for følelsene sine.

Det å forstå hundens språk og lære om hundens adferd, kan være en god investering for både eier og hund.

vaino
Vaino, Dobermannen vi hadde mens jeg var liten, skuer utover og holder seg oppdatert på hva som rører seg i omgivelsene. Det er en naturlig adferd for denne rasen, som er avlet frem for å passe på.

Gode vaner i hverdagen – lær hunden å ikke hoppe opp når den skal hilse

Hunder kommuniserer mye med kroppsspråk. Mange hunder hopper opp på mennesker den gjerne vil hilse på.

Det er som regel hyggeligere å hilse på en hund som er rolig og ikke hopper.



Gode vaner i hverdagen

Gode manerer hos hunden er viktig, ellers kan hunden være til sjenanse både for for dem som hunden møter på sin vei – og eier. Det er veldig ok med en hund som ikke hopper opp for å hilse. Små barn kan velte overende når hunden hopper opp, og de er ikke mange som syntes det er stas å få skitne merker på klærne sine etter møkkete hundelabber. Mange er dessuten redd for hund, og misliker det når hunder de møter hopper på dem.

For å lære hunden god oppførsel trengs god kommunikasjon mellom hund og eier.

Fremgangsmåte for å avlære hunden med å hoppe opp på folk

Hvis hunden hopper opp på deg, så reis deg rolig opp og vend den ryggen. Det er ikke nødvendig å si noe som helst, bare bruk kroppsspråk. Hunder kommuniserer i all hovedsak med kroppen i omgang med andre hunder, og forstår godt når vi bruker kroppsspråk overfor dem. Det er uhøflig å vende et menneske som snakker til oss ryggen, og det er like uhøflig på «hundsk». Når du vender ryggen til hunden når den hopper på deg, så forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe – og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Så snart den slutter å hoppe kan du snu deg vennlig mot den igjen (gjerne ned på huk for å komme den i møte) og hilse videre.

Vær tålmodig – kanskje må du gjenta «øvelsen» et stort antall ganger før hunden lærer at det ikke er ok å hoppe opp på folk. Men den vil lære det, når den skjønner at det å hoppe opp slutter å virke (den får ingen reaksjon når den gjør det, og dessuten blir den avvist). Derfor må man være helt konsekvent – reise seg opp og vende hunden ryggen hver bidige gang den hopper, for så å umiddelbart fortsette å hilse med en gang hunden går ned. Det blir som en liten dans:

  • «Hei, så hyggelig å se deg» – ned på huk for å hilse
  • «Nei jeg vil ikke snakke med deg når du hopper» – reise seg rolig opp uten å si et ord, heller ikke ansiktsuttrykk, og snu ryggen til
  • «Ja, nå vil jeg gjerne hilse videre på deg» – ned på huk igjen når hunden går ned for å snakke mer med hunden
  • «Nei, når du hopper så er jeg ikke interessert» – opp og vende ryggen til hvis hunden fortsetter å hoppe

Har du en stor hund, eller det kommer en stor hund mot deg når dere er ute og går, så ville jeg jobbet litt annerledes. Ta bort muligheten, dvs. gjør noe før hunden rekker å hoppe. Forsøk å snu siden til når hunden er på vei bort til deg, og bruk en flat hånd mot hunden – det kan fungere som et stoppsignal.

Gi ikke opp – for å få resultater så må du være tålmodig og konsekvent. Dette gjelder ALLE ting man ønsker å lære en hund.

Hvis den faller tilbake til gamle uvaner, så er det ikke fordi den er sta eller uoppdragen – men alltid fordi den ikke har lært øvelsen fullt og helt. Da må du rett og slett øve mer.

dog sitting

Hva gjør jeg hvis hunden drar i båndet?

Det er helt naturlig for hunder å dra i båndet, og det er flere grunner til dette. En av grunnene er at hunder som regel har et raskere tempo enn mennesket, og det resulterer gjerne i at hunden trekker. Så når trekkingen først er utløst, blir trekkingen forsterket ved at eier beveger seg forover.

Hunden fortsetter altså å trekke fordi det virker!

(Obs! Forsikre likevel alltid at hunden ikke trekker fordi den har vondt noe sted.)

En ytterligere årsak som har vært foreslått som årsak til at hunder trekker i båndet til de nesten kveler seg selv, er noe som kalles en opposisjonsrefleks. I det samme som de føler presset mot halsen eller brystpartiet, lener de seg automatisk mot det. Når opposisjonsrefleksen forsterkes gjennom avl gir det hunder som huskyer og malamuter som virkelig nyter å trekke.»

Kilde: Kulturkollisjonen mellom hund og mennneske (The Culture Clash), av Jean Donaldson (Canis forlag, 2017)



 Begynn å trene fra dag én

Hunder lærer raskt at det virker å trekke, så det er viktig å øve på antitrekking helt fra starten – og ikke vente til hunden har vennet seg til å trekke. Selvsagt er det mulig å øve også etter at hunden har vennet seg til å trekke, men det tar lengre tid.

Slik kan man lære hunden å gå tur uten å trekke i båndet

Kort oppsummert er oppskriften slik:

  1. Hver eneste gang hunden strammer båndet – så stopp rolig opp slik at hunden ikke kommer videre fremover.
  2. Når hunden slakker båndet går du rolig videre.

Oppskriften er enkel, men kan ta tid. Så vær tålmodig! Det har ingen hensikt å bruke munn/kjefte, nykke i båndet hvis man blir irritert osv. Vær rolig, og konsekvent. Hunder lærer fort at en adferd virker – så det er helt avgjørende at man ikke faller tilbake til gamle uvaner – men fortsetter helt til det gir ønsket resultat.

Hunder tenker og reagerer annerledes enn oss, og derfor kan konsekvensene bli helt annerledes….Hunder lærer at hvis den drar nok så kommer den dit den ønsker. Med ander ord: vi følger ikke etter når hunden drar! Vi stopper.

Kilde: Hva gjør jeg når hunden drar i båndet? av Turid Rugaas (Canis Forlag, 2008)

Hvis hunden faller tilbake til gamle uvaner, så er det fordi den likevel ikke har lært øvelsen – og ikke fordi den er egen, eller grinete. Løsningen er å trene mer – være tålmodig, konsekvent og vennlig.

Venn deg (og hunden) til at båndet alltid er slakt når dere går

Det er en god vane å alltid ha slakt bånd. Når man står stille, så ha båndet slakt da også. Båndet skal «smile» hele tiden.

DSC03996
Hunden har slakt bånd, og god bevegelsesfrihet – det er ingen drag i båndet.

Kanskje drar du ubevisst i båndet? Forsøk å være konsekvent. Og husk å ha med en stor mengde tålmodighet. Det vil gi resultater til slutt.

Lengde på båndet

Det er ikke enkelt å ha slakt bånd hvis båndet er for kort. Er båndet under to meter så vil det sannsynligvis være stramt hele tiden – og hunden får aldri følelsen av at båndet ikke strammer. Båndet bør derfor være minst 2.5 meter langt. Skal man gå litt lenger enn bare rundt kvartalet, så er min opplevelse at 4 meter er en hensiktsmessig lengde.

Skal man gå spor i naturen er det praktisk med et langt bånd som glir gjennom buskas uten å sette seg fast – en såkalt langline på 10 meter.

Gi hunden plass (ikke trekk hunden inn til deg)

Hunder trenger litt bevegelsesrom. Trekker man hunden inntil seg når man går tur, og kanskje særlig når man møter noe (eller noen) man ikke vil hunden skal hilse på, så blir hunden låst i situasjonen – den blir fratatt muligheten til å bevege seg. Dette kan faktisk gjøre huden nervøs, eller urolig.

Hunder trenger littegrann bevegelsesrom. Ha båndet slakt, selv når den går ved siden av deg.

hundetrening i kongsberg 27.10.15 016
Her er hunden nære eier, men båndet er slakt (det «smiler») og hunden har bevegelsesrom.

Flexiline – en latent filetkniv

En flexiline vil alltid gi et drag i båndet når det ikke er i låst posisjon.

Det har skjedd mange ulykker ved bruk av flexiline. Når den runde tynne snoren er stram, blir den meget skarp. Jeg har sett folk få brennmerker og sår på bena, etter å ha blitt viklet inn i et flexibånd. Det har også hendt at flexiline har gjort stygg skade, og nærmest skåret av hud på lik linje med en filetkniv – både på hund og menneske. Jeg er derfor ikke tilhenger av å bruke flexiline.

Skal man likevel bruke Flexiline, så bruk det sammen med sele, ikke halsbånd. Ved bråstopp kan halsbånd og flexiline gi nakkeslengskade, mens selen er anatomisk og ikke vil kunne gi nakkeskade på den måten.

Les mer om bruk av sele, og hvorfor sele er bedre enn halsbånd: Drar hunden din i båndet? Bruk sele!