Kategori: Helse

Å aktivisere hunden – hvordan og hvorfor

gladhundblogg.no4 kommentarer

Turen(e) skal være dagens høydepunkt, og dette innebærer at de må foregå på hundens premisser – og ikke våre.

Hunder velger seg ikke en sykkel- eller løpetur, men en snusetur.

En valp har spesielle behov, og når hunden blir voksen og etterhvert gammel, så endrer behovene seg.

Frem til hunden er cirka to år skal man være varsom med både fart og lengde på all aktivitet.

Hunder trenger å få ta egne valg for å bli trygge og lykkelige individer.

________________________________________________________________________________________________________________

Hunder har andre behov enn oss, og de behovene må vi sørge for å dekke

Hunden lever i vår menneskapte verden, og det er fort gjort å glemme at hunder har andre behov enn oss. Vi haster gjerne rundt for å rekke å gjøre mest mulig på kortest mulig tid, og midt i vårt travle liv befinner hunden seg. Vi skramler med kaseroller på kjøkkenet, har tv’n på høyt volum, sender vaskemaskiner, får folk på besøk osv. osv. Fordi tiden noen ganger er knapp kan det være fristende å tenke at det å kaste en ball eller lignende er topp for da får jo hunden løpt litt fra seg. Mange velger å la jogge- eller sykkelturen være hundemorsjon, og tror at dette er bra for hunden.

Mange hunder lever et kjedelig og monotont liv, og mange er mye alene hjemme. Likevel er det ikke slik at det å ta med seg hunden overalt på fritiden nødvendigvis er en god løsning. Aktivitetene må tilpasses hunden, slik at det blir en positiv opplevelse også for den.

Dagens turer skal være et høydepunkt, og for at de skal være nettopp det for hunden så må aktiviteten være på hundens premisser. Ingen hunder velger seg en løpe-ski- eller sykkeltur. De velger en rusle- og snusetur.

Det å få brukt sansene sine er veldig viktig for hunder, og spiller også en vesentlig rolle i hundens mentale og fysiske utvikling. Nesearbeid er svært viktig for alle hunder, og det er faktisk slik at snuseleker/aktiviteter er med på å avhjelpe/redusere (og i noen tilfeller løse) adferdsproblematikk hos hund.

Hva som skjer på turen, eller under aktiviteten, er mye viktigere enn lengden.

Spørsmål vi alltid kan velge å stille oss selv er: gjør jeg dette for min egen skyld, eller for hundens? Og hva ville hunden sagt nå hvis den kunne fortelle meg det?

Det å trene inn kommandoer, eller drive med agility, innebærer som regel mange repetisjoner. For hunden er dette ensformige aktiviteter, og faller ikke inn under mental stimulering. Denne typen aktivitet kan man derfor velge å drive med i korte økter, og uten for mange repetisjoner.

Jeg mener at det i dagens hundehold er alt for mye fokus på trening og terping av kommandoer, og at vi med hell kan bruke mer tid på å gjøre hyggelige ting sammen med hunden.

Det er topp å rusle en tur, gjerne i ulendt terreng hvor hunden får anledning til å balansere, krabbe over, krype under, undersøke og utforske. Oppsøk nye steder hvor det er nye lukter! Dra til steder etter stengetid, gjerne hvor det har vært en del aktivitet, og la hunden få snuse. Ta med sitteunderlag til steder hvor det skjer ting som hunden ikke er kjent med, og kanskje synes er litt skummel – og sitt rolig der sammen for å se på det som skjer. La hunden få observere alt, uten at du blander deg inn på noen måte.

Hunder trenger å få lov til å observere, og de må også få tid til å prosessere i etterkant. De trenger avstand, og de må få anledning til å forsøke å løse det de står overfor helt på egenhånd – uten at vi forstyrrer (forstyrre = dra i båndet, gi kommandoer, snakke til hunden, se på hunden).

Hunder lærer og utvikler seg gjennom hele livet. Det å få utforske, snuse og ta egne valg er med på å bygge hundens selvtillit, og en hund kan ikke få for mye selvtillit. En selvsikker hund er også en trygg og lykkelig hund. En hund som får lov til å ta egne valg, og som får anledning til å løse utfordringer uten at vi blander oss inn, lærer å bli en problemløser. En selvsikker hund greier å forholde seg til utfordrende situasjoner på en helt annen måte enn en usikker og hjelpeløs hund. Hvis vi ikke lar hunden få ta egne valg, og blander oss inn i alle situasjoner hunden står overfor, så kan vi ende med en hjelpeløs hund som ikke greier å ta vare på seg selv.

Hunden må føle seg trygg

Alle hunder trenger å føle seg trygge – alltid og i enhver situasjon. Det er vårt ansvar som hundeeier å sørge for at hundens behov blir dekket, så det er vi som må legge til rette for at hunden føler seg trygg.

Ingen hunder trenger negative opplevelser, og det er ikke slik at vonde opplevelser herder dem. Tvert i mot så trenger hunden ingen skremmende opplevelser. De lærer ved assosiasjon, og når de blir eksponert for negative situasjoner (skulme, skremmende, ting de ikke mestrer) så blir de usikre og stresset. De kan for lang tid fremover forbinde lignende situasjoner med noe negativt. Utsetter vi hunden for mange negative situasjoner over tid, så vil stressnivået øke. Dette kan igjen føre til adferdsproblematikk, og en hund som ikke takler hverdagslige utfordringer på en god måte.

Tiårige Vito nyter båtturen vel vitende om at han er trygg i Nicolines fang.

Ingen hunder liker å bli eksponert for unødvendige krav, eller bli overstimulert. Det å ta med hunden til byen, på fotballkamp, eller et sted hvor det foregår mye, innebærer som regel stress for hunden og ikke så mye annet. Hunder er ikke skapt for høyt tempo, og trives best i et miljø de føler seg trygge i.

Når vi eksponerer hunden for hunder og mennesker de ikke kjenner så må vi også være oppmerksomme på at hunder har en personlig sfære som det er vesentlig at vi ikke invaderer.

I møte med en hund vi ikke kjenner, så skal vi forholde oss helt passive, og alt initiativ skal komme fra hunden. Kommer hunden bort for å hilse så kan vi komme den vennlig i møte ved å sette oss rolig ned på huk, slik at hunden får snuse på oss. Vi avstår fra å klappe før vi er blitt litt kjent, og blir hunden stående hos oss så kan vi rolig og varsomt stryke hunden på siden av halsen/kroppen. Hunder er veldig visuelle, så de trenger å se hvor hånden vår er. Det er truende for en hund når vi lener oss over den, selv om det er din egen hund. Og de færreste hunder liker å bli klappet på hodet.

Mange hunder tolererer svært mye, og finner seg i en god del, men det betyr ikke at de liker det. Vi kan velge å møte hunden på en vennlig og ikke truende måte, og for å gjøre det trenger vi å forstå hvordan hunder kommuniserer og tenker.

Hunder har et eget språk. Dette språket er universelt, dvs. at alle hunder over hele kloden er født med, og snakker, dette språket. Når vi kommuniserer med hunden på hundens eget språk så blir det forutsigbarhet, trygghet og ro i samværet.

Vil du lære mer om hundens eget språk, så les gjerne Turid Rugaas bok «På talefot med hunden».

Turid Rugaas er en anerkjent hundetrener og forfatter internasjonalt. «På talefot med hunden» er utgitt på en rekke språk, og har ligget på topp 10 listen over mest solgte hundebøker i USA de siste 15 årene.

Vær bevisst på hva du gjør, og hvordan

For at hunden skal bli trygg i ulike situasjoner må alt som er nytt introduseres på en vennlig og hyggelig måte, og ikke føles truende, eller skummel. Det må skje i et tempo som gjør at hunden føler mestring, og dette må avpasses hver enkelt hund. Ha gjerne som utgangspunkt at alt nytt introduseres sakte, og kanskje bare litt og litt og over tid. I starten muligens bare for noen sekunder av gangen. Hunder lærer ved assosiasjon, og derfor er det så viktig at vi er varsomme når vi introduserer dem for nye ting.

Alle hunder trenger avstand for å være i komfortsonen sin, og hvor mye avstand akkurat din hund trenger må du finne ut ved å observere hunden. Se hvordan den reagerer, og juster avstanden deretter. Avstanden er lang nok når hunden ikke reagerer, men forholder seg helt rolig. Det er stressende for en hund å passere (andre hunder, mennesker, biler mv.) med for liten avstand , og derfor ofte et stressmoment å passere noen på et smalt fortau (eller en smal sti). Her kan vi avhjelpe situasjonen ved å skape avstand – enten ved å gå på den andre sien av veien, snu og gå en annen vei, eller gå i en bue mot det som kommer. Det å gå i en bue er høflig oppførsel i hundeverdenen, og ofte stikk motsatt av hva vi mennesker gjør – vi går rett på. Vi kan tenke på hundens behov, og sørge for å passere med avstand. Finn ut hvor mye akkurat din hund trenger av avstand, men ta alltid initiativ til å gå i bue slik at hunden din skjønner at den kan.

Det kan være fristende å kombinere en luftetur med et ærend i butikken. Når man binder hunden utenfor en butikk, så fratar man hunden alle muligheter og etterlater den i en umulig situasjon. Hvis noen da kommer bort for å ta på den, så kan hunden bli redd. Og blir hunder redde nok, og føler seg trengt opp i et hjørne, så vil alle hunder kunne ende opp med å velge å bite. Det er vårt ansvar å sørge for at hunden aldri stilles i en slik umulig situasjon. Det er i henhold til Hundelovens paragraf 5 forbudt å gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmenheten, eller ved lekeplasser. Man må velge et sted hvor det er enkelt å komme forbi hunden, og fra hundens perspektiv tenke på at når den er bundet så er den låst i situasjonen uten noen retrettmulighet.

Frem til hunden er cirka to år skal man være varsom med både fart og lengde på all aktivitet

Hunder er ikke helt sammenvokst når de blir født, og skjelettet vokser raskere enn muskulaturen.

Når hunden er ferdig utvokst varierer mellom rasene, men skjer et sted mellom 18 og 22 måneder.

For at muskulaturen skal få anledning til utvikle seg på en slik måte at den støtter skjelettet på en god måte, skal man frem til hunden er utvokst være varsom med både fart og lengde på all aktivitet.

Valpen skal ikke ha tur i det hele tatt, og den skal ikke gå i trapper. Valpen er nysgjerrig, og trenger å få lov til å rusle rundt og utforske i eget tempo – og i trygge omgivelser. Den skal snuse og undersøke – ikke langt og ikke fort. Valpens horisont skal utvides gradvis. En hund på tre måneder trenger kun 10 minutters tur. Deretter kan man øke turen med 5 minutter per måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske indringer er mye bedre for skjelettet enn å gå tur.

Fra ca. 5 måneders alder og frem til de er ca. 2 år, så snakker man om «ungdomstiden». Unge hunder er som unge mennesker – de liker aksjon og bevegelse, kjeder seg lett når ingenting skjer, har ikke selvkontroll, og greier ikke styre seg når noe spennende foregår. De har dårlig konsentrasjonsevne, og husker kanskje ikke hva vi nettopp ba om. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner. Ellers lærer de ikke å konsentrere seg, men går lei. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte – la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, og hjelp den til å fortsette.

Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre.

La hunden få treffe andre, og heller enn å treffe mange hunder er gode regelmessige venner mye viktigere.

Lange økter med terping på øvelser og korrigeringer ødelegger lærelyst.

Lær hunden å takle ulike situasjoner i alle slags miljøer, i små porsjoner basert på mestring og suksess. La hunden få den avstanden den trenger i alle situasjoner, og gi den anledning til å observere på trygg avstand.

Hunder er som mennesker sosiale vesener som må lære kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll – litt etter litt.

Når hunden blir voksen, så kan ulike raser ha egne behov. Uansett kan man ta som utgangspunkt at alle hunder trenger tre turer om dagen, hvorav en av turene har litt lengde (cirka fem kvarter). Stadig gjelder dette med sakte fart – tur er for å snuse på verden. La hunden få bestemme hvor dere skal gå, og når dere skal stoppe. Både kroppen og hjernen trenger trim. Les om ting du kan finne på sammen med hunden din, for eksempel enkle søksøvelser.

Hundens luktesans er virkelig eventyrlig, og boken til Anne Lill er morsom og spennende lesning. Den inneholder tips og ideer til mange enkle øvelser – som man kan gjøre både inne og ute.

La hunden få være sammen med deg, den trenger familien sin. Enten du har stor eller liten hund, så må hunden din få lov til å være hund.

Servér mat minst to ganger pr. dag, og variér gjerne hva du gir. Hunden har veldig god luktesans, så det viktigste er at maten lukter godt.

Ikke la hunden være for lenge alene, og helst ikke mere enn 4-5 timer i strekk. Det er fullstendig unaturlig for hunder å være alene hjemme, så hunden bør være 6-7 måneder før man begynner å gå fra den i flere timer. Å være redd for å være alene, eller ha separasjonsangst, er relativt vanlig. Så det å introdusere å være alene på en vennlig og god måte er vesentlig.

Gamle hunder er mer engstelige, og får lavere toleranse for å være alene. Hunden bør stimuleres slik at den ikke blir passiv og kjeder seg, og det er viktig med korte økter når hunden er gammel. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.

Generelle tegn på en gammel og sliten hund kan være: sover veldig mye, viser liten interesse og respons når du ønsker kontakt, vil ikke ut på tur, spiser lite, og viser liten livsglede.

Hva slags aktivitet skal hunden være med på?

Det er mange som tar hunden med på aktiviteter med høyt tempo (ski, sykkel, løp).

Hva får hunden ut av en slik «tur»?

Hvordan håndterer hundekroppen høy fart over lengre tid, på hardt underlag (asfalt)?

Hunder er ment til å løpe fort og kort. De løper raskt for å komme bort til noe, for deretter å rusle rundt og undersøke. Å bevege seg løpende på asfalt for å holde tritt med et menneske som sykler, eller løper, er ikke positivt for hunder. Skal man absolutt ha med hunden på denne typen aktivitet, så må det foregå i meget korte intervaller, og det må legges inn saktegående partier hele veien. Man må hele tiden holde øye med hunden slik at man kan stanse umiddelbart ved behov. Repetiv, langvarig og rask bevegelse på hardt underlag får hunden ikke noe positivt ut av – det er rett og slett meget belastende for en hundekropp. Å tenke at «nå har jeg syklet/løpt i x antall minutter, så nå er bikkja sliten og har fått en bra tur», er med andre ord å menneskeliggjøre hundens behov.

Det alltid et bedre alternativ å unnagjøre løpe- og sykkeltur uten hunden.

Når det gjelder skitur, så er det dessverre ikke noe positivt å si om dette heller. I skisporet sklir vi raskt avgårde, mens hunden må løpe hver meter på egenhånd. Det er ofte folksomt og trangt i skisporet, og det å passere på kort avstand er noe de aller fleste hunder finner problematisk. Snøen er kald, det kan ise inni hundens poter, og utenfor sporet kan det bli dypt og svært krevende. Er det is, eller skareføre, så kan tredeputene få rifter. Gå skituren uten hund, og kos deg med en rusletur sammen med hunden før, eller etter skituren. Hvis hunden absolutt må være med på skituren, så gå der hvor det er lite folk, gå sakte så hunden får bevege seg i et naturlig tempo – og får mulighet til å snuse og undersøke det den ønsker.

Får hunden selv velge, så blir det en rusle- og snusetur. Tur i ulendt terreng er topp, for da bygger den muskler på en trygg og god måte. Det å få ta egne valg er positivt for alle hunder, og det kan vi legge til rette for ved å for eksempel la hunden velge hvilken vei vi skal gå. La hunden få bestemme om turen skal gå til høyre, eller venstre. Når hunden stopper for å snuse eller undersøke noe, så stopp selv også. Og ikke gå videre før hunden velger å gjøre det. For å få maksimalt utbytte og fullt utslag må snusingen vare i ti sekunder.

Tilpass aktiviteten til hundens alder og generelle helsetilstand.

Det er unaturlig for hunden å gå i bånd

Det er helt unaturlig for hunden å gå i bånd, men vi kan legge til rette for at det blir en så positiv opplevelse som mulig. Bruk en sele som sitter komfortabelt, og gå med langt nok leiebånd. Styr unna flexibånd, fordi i denne typen bånd er det drag i hele tiden.

Bruk et leiebånd som er langt nok

Hunder trenger avstand for å være i komfortsonen sin, og et kort leiebånd er noe som stresser de aller fleste hunder. Båndet bør derfor være minst tre meter – aller helst 5 meter. Et kort bånd oppfordrer dessuten hunden til å dra fordi de da er unaturlig nære eier.

Hva kan vi gjøre for at turen skal bli en best mulig opplevelse for hunden?

Tenk på innhold, heller enn lengden. Turen er for å utforske, bygge kjernemuskulatur, bruke sansene. Oppsøk steder hvor det er nye lukter og nye ting å undersøke – som for eksempel utenfor steder hvor det har vært mye aktivitet. Der vil det være mange lukter, og når det er nokså folketomt så kan hunden undersøke i ro og mak. Ulendt terreng er topp, og oppsøk gjerne steder hvor hunden må klatre over ting, balansere, mestre. La den få undersøke alt den vil, stopp når hunden stopper og ikke gå videre før den gjør det.

Det at hunden har høyt tempo betyr ikke at vi skal følge etter i samme fart – vi senker heller tempoet for å få ned pulsen. Hunder er ikke laget for å løpe langt, og de velger seg ikke løpetur. De trenger variert aktivitet, men alle turer skal uansett alltid inneholde HELT ROLIGE partier.

Saktegåing og sakte snusing er bra for holdningen til hunden, det er bra for nakken og godt for muskelaktivering. Når de får anledning til å være nysgjerrige og undersøke så oppmuntrer vi til beslutningstaking. Selv om hunden er energisk og kan gjøre mye, så må vi være hjernen og sette grenser for å sørge for skadeforebygging.

Måten vi går tur med hundene våre er for hunden unaturlig;

  • I et kort bånd har hunden ingen valgmuligheter
  • Vi går ofte for raskt, mens hunden alltid ønsker å sakke farten når de nærmer seg andre
  • Vi strener rett mot – og dette er truende for hunder. De ville aldri velge dette hvis de kunne velge (de går i en bue)
  • I bånd er hunden fanget/kontrollert, og dette er for hunden unaturlig

Hva kan vi gjøre?

  • Alltid ha langt nok bånd (minimum 3 meter og helst 5 meter) slik at hunden kan bevege seg så fritt som mulig og få en følelse av at de hele tiden har valgmuligheter
  • Alltid bruke sele (aldri halsbånd), og den må sitte riktig og være komfortabelt
  • Gi dem så trivelige turer som mulig ved å gi dem valgmuligheter og spillerom for å være nysgjerrige
  • Alltid la dem gå i den farten de selv velger
  • La dem få ta steg uten av vi holder dem tilbake (alltid smilende/slakt bånd)
  • Ikke gi dem kommandoer (bruk kroppen til å kommunisere med)
  • La dem få snuse og undersøke alt de ønsker

Mål: en avslappet hund som nyter turen sin sammen med deg

Vi gjør som følger:

  1. Går avslappet og i rusletempo med en slak line som er lang nok
  2. Følger hunden, venter på den, og er selv rolige og avslappet
  3. Når vi ønsker å skifte retning så snur vi kroppen heller enn å bruke kommando (eller dra i båndet). Vi lager en oppmerksomhetslyd, og når hunden ser på oss så går vi i den retningen vi ønsker
  4. Strammer ikke båndet, men holder det løst til enhver tid
  5. Trekker ikke hunden til oss, men står der sammen med den og er rolig i situasjonen sammen med hunden
  6. Ber aldri hunden om å sitte eller gjøre andre ting når noen nærmer seg. La hunden observere uten at den blir distrahert med godbiter, kommandoer eller annet
  7. Går alltid i bue når vi passerer/går noen i møte

Disse enkle punktene er med på å gjøre hunden i stand til å passere andre hunder, mennesker, objekter på en høflig måte.

På tur må vi observere hunden for å lære hvorfor hunden reagerer som den gjør.

I noen situasjoner trenger hunden større avstand til ting (mennesker, andre hunder, skateboards, osv.) for å ikke reagere (les bli stresset). Forsøk å gi hunden din den avstanden den trenger i ALLE situasjoner.

Vår reaksjon i disse situasjonene er avgjørende for hva slags læring hunden får ut av dette. Når vi bryter inn på en eller annen måte så får vi kanskje hundens oppmerksomheten der og da, men hunden lærer ingen ting sånn rent adferdsmessig.

Som eier må vi legge bånd på oss, og forstyrre mye mindre.

Å løpe etter en pinne, ball el.lign. er ikke ok

Observerer man hunder som lever fritt, så vil et voksent individ gå inn og bryte opp når adferden blir for masete og oppjaget. Gjentatt kasting av et objekt fører til høyenergisk opphisselse. Hunder er født med et jaktinstinkt, og det å jage etter et flyende objekt er en ren reflekshandling for hunden, og adrenalinnivået skyter i været når de løper etter for eksempel pinner vi kaster avgårde. Hunden er som oftest ikke glad og ivrig, men full av adrenalin og stress. Når hunder blir stresset så skiller de ut stresshormoner, og det kan ta lang tid å få stressnivået ned etter bare èn seanse med ballkasting – kanskje opp mot en uke. Fysiologisk er det ingen forskjell om hunden blir stresset av å jage etter f.eks. baller, eller om hunden hadde blitt jaget av en geopard. Det er ikke så lett å se forskjell på en hund som er stresset og en hund som er glad.

«Det er ikke enkelt å få alle eiere til å forstå hvor skadelig pinne-/ballek kan være for en hund. Eieren opplever jo at hunden er «glad» og så oppslukt at den blir likegyldig til alt annet. Hunden har 100 % fokus på gjenstanden og leken. Det blir nesten som en «transe-tilstand». Eieren forstår ikke at denne jaktleken er stressende for hunden, og ofte forårsaker andre atferdsproblemer / stressproblemer i hundens hverdag, som for eksempel bjeffing, å løpe etter joggere/syklister/forbipasserende, hanhund som «rir», aggresjon mot andre hunder, rastløshet, at den jager halen sin, piping, pesing og mye mer.» Sissel Grana

Tenk på hvordan denne hunden lander!

Det blir raskt en enorm belastning på leddbånd, sener, nakke, rygg, hofter, osv.

Å bevege seg på glatt underlag er noe av det mest skadelige vi kan utsette hunden for

Å bevege seg på glatt underlag/gulv er ødeleggende for hunder i alle aldre. Faren for skade på musklene er stor – musklene på innsiden og hoftene begynner å overkompensere. Musklene må være balanserte (innside vs. utside). Bare det å sitte på glatt gulv roterer hoftene utover og lager ubalanse. Har man glatt gulv inne så ikke oppfordre hunden til å sitte, men la hunden selv få velge om den vil stå, sitte eller ligge. Og er underlaget glatt så slutt helt med alle aktiviteter som innebærer lek. Med mindre det skjer på fast underlag så er det utelukkende rolig bevegelse som gjelder. Har man glatte gulv så kan situasjonen avhjelpes ved tepper (som har antiskli underlag).

Hundens behov endrer seg gjennom livsløpet

En valp har spesielle behov, og når hunden blir voksen og etterhvert gammel, så endrer behovene seg. Behov kan også variere hunderasene seg i mellom. Små raser aldres langsommere enn store, mens store hunder bruker lengre tid på å nå voksen alder.

Systemet i hjernen som har betydning for bl.a. følelsesmessige reaksjoner som frykt og sinne er likt hos mennesker og dyr. Følelser er universelle, men selv om vi er utstyrt likt, vet man ikke hvordan hunden (eller andre mennesker for den saks skyld) føler eller opplever ting i forhold til en selv.

Vi må legge til rette for at hunden får det de trenger gjennom livet.

Alle hunder har egenverdi, og rett og lov til å få være hund.

Du er hundens familie – vær en positiv forelder og omsorgsperson.

Hunder liker å ligge litt høyt, fordi de er visuelle og trives med å kunne holde øye med hva som skjer. De trenger også valgmuligheter, og denne hunden velger innimellom sofaen – den er myk og deilig å ligge i, og herfra har hunden god oversikt..

Å sitte på kommando – hva innebærer det?

gladhundblogg.noLegg igjen en kommentar

Det å lære hunden å sitte på oppfordring er noe mange hundeeiere er opptatt av. Samtidig er det slik at det å sitte ikke er naturlig for alle hunderaser, og for noen er det direkte ubehagelig.

Før hunden er ferdig utvokst ved cirka toårs alder er det en stor påkjenning for kroppen å sitte, så det å be hunden om å sitte bør uansett vente til hunden er voksen. Og fordi noen hunder opplever det som ubehagelig å sitte så bør hunden alltid få velge selv hvilken positur den skal innta.

Hundens utvikling – utvokst først når den er cirka 2 år

Hunder er ikke ferdig utvokst før rundt toårs alder, og hos valpen er bena i kroppen myke. Hunder er ikke født med en benstruktur som er helt sammenvokst (den er ikke ferdig lukket), og muskulatur er underutviklet. Derfor er det vesentlig å ha fokus på sakte fart og rolige bevegelser helt frem til hunden er et par år. Valper og unghunder trenger bevegelse fremfor morsjon, og vi bør ha fokus på sakte fart og utforsking fremfor høy fart. Alle hunder trenger å få anledning til å utvikle et fast, men fleksibelt fundament.

Så lenge hunden er under utvikling (i vekst) så vokser skjelettet raskere enn musklene greier å holde tritt. For at alt skal utvikles i harmoni med hverandre så skal ikke en valp gå tur, og den skal ikke gå i trapper. En valp skal frem til ca. 4.5 månededers alder rusle rundt og undersøke i eget tempo, og den skal ikke gå hverken langt eller fort. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet, enn å gå tur.

Ettersom hunden blir eldre (fra cirka 5 måneder) kan man begynne å trene, men det må skje i små og hyggelige porsjoner, ellers lærer ikke hunden å konsentrere seg – men går lei. En unghund har dårlig konsentrasjonsevne og er ikke i stand til å ha fokus lenge av gangen. Vi må gi hunden hyppige pauser og vi må hjelpe den til å fortsette. Hunder må lære selvkontroll litt etter litt.

Når hunden er voksen (fra cirka 2 år) er alle ledd vokst sammen. Før dette må lange økter med terping og trening unngås, fordi dette kan medføre en massiv belastning på muskulatur og ledd som er under utvikling. Skader som først viser seg flere år senere i form av skjevhet og smerter kan bli utfallet av en hund som trenes for tidlig.

Også det å hoppe opp på mennesker kan skade bl.a. hamstringmuskler.

Ofte er både valpen og unghunden energiske og fulle av energi, og det er mye de kan gjøre. Mennesket må holde igjen og sette grenser for å sørge for skadeforebygging. Selv om hunden fyker rundt så må vi sørge for å unngå negativ innvirkning på en kropp som er under utvikling.

Å reise seg, eller sette seg ned, er belastende for en kropp under utvikling

Det å sette seg ned fra en stående posisjon innebærer (for en valp) massiv belastning på muskulatur og ledd som er under utvikling. Og det å reise seg opp fra en sittende posisjon er belastende for albuer. Når valpen er under utvikling så kan ledd bli skadet fordi brusken som omgir leddene ikke er robuste før de er fysisk ferdig utviklet. En hund er ikke ferdig utviklet før ved cirka 18 måneder, og noen raser er ikke ferdig utviklet før de er drøye to år.

Ser man på hunder som sitter så kan man ofte se at de sitter skjevt, og noen hunder har ikke anatomi til å greie å sitte. På valpen kan man ofte oppleve at den sitter med et av bakbeina ut til siden.

Det å sette seg, eller å reise seg opp, er en kompleks øvelse. Noen valper setter seg frivillig, og det er naturligvis greit. Det er når vi ber om at hunden skal sitte om og om igjen at vi kan snakke om en negativ effekt. Dessverre kan en slik negativ effekt være usynlig i mange år, og kanskje ikke vise seg før hunden er 5-6 år gammel. Det er altså snakk om skadeforebygging, og være bevisst hva vi ber hundene våre om – og hvorfor. Det at hunden lærer å «bli» kan være nyttig i mange situasjoner, og til og med livreddende hvis man har hunden løs i nærheten av rullende farkoster. Men det å kreve at hunden skal sitte er ikke noe man uten videre skal behøve å be en hund om å gjøre.

En voksen hund kan også føle ubehag når den sitter

Noen hunder velger å sitte, mens andre hunder ikke trives med det fordi de finner det ubehagelig. Alle hunder trenger å få velge selv hvilken bevegelse de ønsker å bruke, og hvilken positur/stilling de skal være i. For mange hunder er det naturlig å sette seg ned når de skal tenke, eller observere. Samtidig innebærer det å sette seg ned, eller reise seg, press på hoftene. Valpen trenger ikke dette stresset gjennom kroppen så lenge kroppen er under utvikling. Og en voksen hund kan føle ubehag når den sitter, og velge andre stillinger. Vi bør derfor alltid la hunden få velge selv.

Her sitter hunden skjevt, og det venstre bakbeinet er sklidd ut til siden.

Glatt underlag

Underlaget hunden befinner seg på er av stor betydning. Alle typer glatt underlag, inklusive glatt gulvbelegg, er svært krevende for en hund å bevege seg på. Og det å bevege seg på et glatt gulv er noe av det mest ødeleggende vi kan utsette hundens kropp for. Faren for skade på musklene er stor fordi musklene på innsiden og også hoftene begynner å overkompensere, og det må være balanse i hundens muskulatur. Når hunden sitter på glatt gulv så roterer hoftene utover og dette lager en ubalanse.

Oppholder hunden seg på glatt underlag bør man aldri be hunden om å sette seg ned, og hunden bør bevege seg rolig. Dette innebærer å aldri oppfordre hunden til å for eksempel hente ting som ruller, og å legge til rette for at hunden sklir så lite som mulig når den befiner seg på glatt underlag.

Når vi skal trene må vi legge opp til suksess

Hunden kan læres opp til å gjøre svært meget, og de aller fleste hunder vil oppleve det som givende og lystbetont å jobbe sammen med eieren sin. For å skape et godt læringsmiljø må vi som positive omsorgspersoner legge til rette for at øvingen blir positiv for hunden. For å få et positivt treningsutbytte så må vi jobbe på hundens premisser, og dette innebærer blant annet at vi må;

  • trene i intervaller
  • tilpasse lengden på intervallene til hundens alder
  • alltid slutte før hunden blir lei
  • sørge for at blodsukkeret er fyllt opp slik at hunden greier konsentrere seg (ikke trene på tom mage)
  • sørge for å trene et sted fritt for forstyrrelser
  • sørge for at stressnivået er lavt hos hunden

Trene i intervaller

Det er individuelt hvor lenge hunden greier å konsentrere seg. Trener vi for lenge dvs. lengre enn at hunden synes det er morsomt, så vil hunden gå lei – og treningsutbyttet bli deretter. Følg med på hunden og avpass intervallene til hundens kapasitet.

Tilpass lengden på intervallene

En unghund greier kanskje bare å konsentrere seg i et par minutter, mens en voksen hund kan være motivert og ha kapasitet til å trene i lengre intervaller. Unge hunder kan trenes, men i små og hyggelige porsjoner, for ellers greier de ikke å konsentrere seg.

Slutt før hunden blir lei

Når hunden går lei så blir treningsutbyttet dårlig. Unghunder må lære konsentrasjon gradvis, og det er derfor viktig å legge inn nok av pauser og hele tiden passe på at intervallene er hensiktsmessige. Lange økter med terping på øvelser og korrigeringer ødelegger lærelyst.

Blodsukkeret må være fyllt opp

Hundens hjerne og fysiologi er veldig lik vår, så hunden trenger også jevn tilgang på blodsukker for å kunne konsentrere seg. Når vi spiser og drikker så lagres blodsukker i leveren, og da får hjernen nødvendig tilgang på blodsukker. For at hunden skal kunne fokusere på læring trenger den mat og kan ikke være for sulten.

Tren et sted hvor det ikke er forstyrrelser

Er det mye som skjer der hvor man trener så er er det vrient for hunden å konsentrere seg. Forstyrrende elementer er det derfor smart å sørge for at ligger på et minimum, eller helst er totalt fraværende. For at treningen skal være lystbetont for både hund og menneske må vi legge opp til suksess.

Sørg for at stressnivået er lavt

Hvis hunden blir stilt overfor for høye krav, eller blir utsatt for negative ting som kjefting eller straff, så stiger stressnivået. En hund som er stresset er ikke i stand til å lære, og greier heller ikke å konsentrere seg. Derfor må vi sørge for at stressnivået er lavt før vi trener med hund. Hvis hunden fra før har et høyt nivå av stress så må stressnivået ned før man i det hele tatt kan begynne å trene.

Hunder er ikke obsternasige, de planlegger ikke, og de lever i nuet. En hund som ikke hører etter er sannsynligvis stresset, sliten, distrahert, eller også greier den ikke å konsentrere seg fordi det er noe annet som tar opp kapasiteten. Da kan vi ikke gi hunden negative tilbakemeldinger, men må ta en pause og finne ut hvorfor hunden ikke greier å følge med. Øver vi i små og hyggelige porsjoner basert på mestring og suksess så legger vi opp til et positivt læringsmiljø.

Andre ting som påvirker evnen til å lære er faktorer som søvn, smerter, sult og tørste.

Bruk belønning og vit at timing er viktig

Når vi skal jobbe med hunder og lære dem ting, så kan vi motivere dem ved å bruke belønning. Majoriteten av hunder motiveres av mat som belønning, og vi må passe på at timingen når vi belønner er god. Dette innebærer at belønningen/godbiten må komme UMIDDELBART slik at hunden lærer akkurat det vi ønsker at den skal lære. Hunder er smarte og de lærer rask. Hunder lærer dessuten ved assosiasjon, derfor er timingen avgjørende.

Et eksempel: Hunden hopper opp og du sier «gå ned», og i det hunden har alle fire beina på gulvet får den belønning og skryt. Det hunden da lærer er at hvis jeg hopper for så å gå ned igjen så får jeg belønning.

Man må vente minst 5 sekunder etter en uønsket adferd før man gir oppmerksomhet. Kjeft er også en form for oppmerksomhet og oppmuntring til dårlig adferd, så når man trener en hund så er det effektivt å ignorere uønsket adferd, og belønne positiv adferd.

Frihet til å velge

Vi må tilpasse trening og treningsnivå til både alder og stressnivå, og alltid være oppmerksom på om hunden føler seg vel. Har hunden smerter, eller er sulten, sliten eller distrahert, så utsett treningen til hunden er «klar».

Det er veldig nyttig at hunden lærer å «bli», for dette kan i ytterste konsekvens være livreddende. Men hvorvidt hunden skal bli i sittende, ,stående eller liggende posisjon bør være valgfritt for hunden.

Alle hunder har en egen personlighet. Ingen er like, og alle har egne behov. Behandle hunden med vennlighet, respekt og kunnskap, og gi hunden frihet til å velge selv.

Ønsker du en hund å dele tilværelsen med? Valp er ofte førstevalget – samtidig lengter mange vakre omplasserings-hunder etter et hjem

gladhundblogg.noLegg igjen en kommentar

Valp eller omplasseringshund – uansett er det et stort ansvar å få hund i husholdningen.

Vurderer du å skaffe hund, og lurer på hvordan du skal gå frem for å velge?

Dette innlegget handler ikke om utstyr, men om hundens behov og spørsmål det kan være greit å stille før man gjør et slikt valg.

Mange omplassseringshunder har dessverre ikke hatt det så greit, og  kan av den grunn ha ekstra behov som må hensyntas. Utover det kan en omplasseringshund bli en like fantastisk følgesvenn som en valp man har hatt fra den var liten.

Generelt

Valp eller omplasseringshund – alle hunder har behov for tid, kjærlighet og omsorg. Forberedelsen blir på mange måter den samme uavhengig av hva man ønsker seg: har du plass, rom (økonomi), anledning (tid), og ikke minst lyst og motivasjon til å gi en hund et trygt og godt hjem i mange år fremover? En hund er et sosialt vesen som trenger å være mye sammen med familien sin (deg), og ideelt sett ikke være mer enn maks 4-6 timer alene i strekk. Har du noen som kan være med hunden mens du er på skole/jobb? En hundepasser koster fort fem tusen i måneden for daglige lufteturer med hunden.

Tenk nøye gjennom tilværelsen og egen hverdagen, og vær ærlig vedrørende hva du har tid, lyst, ork og økonomi til. Kjenner du noen som kan avlaste eller hjelpe til hvis du blir syk, eller skal reise bort?

Det er forøvrig stadig flere arbeidsplasser som nå legger til rette for å ha med hund på jobb. Stephanie Rousseau utga nylig en bok om emnet, se bildet nedenfor. Boken er lettlest og har mange bra tips.

Med hund på arbeidsplassen

Nye omgivelser

Både valpen og omplasseringshunden flytter til nye og for dem ukjente omgivelser, og begge vil trenge et trygt sted å sove i sitt nye hjem (les gjerne mer i innlegget om Hundens seng). I tillegg må kanskje hus og hage «hundesikres (gjerde inn evnt. hage, fjerne ting hunden ikke kan (eller skal) bite på).

Valper er nysgjerrige og vil utforske og prøvesmake på det meste. Valpen skal dessuten ikke gå i trapper før skjelett og muskler er mer ferdige (les gjerne mer i innlegget Hunden har ulike behov for mat, søvn, og mosjon gjennom livsfasene).

Omplasseringhunden kan være usikker og stresset i sine nye omgivelser. Kanskje har den hatt opptil flere hjem før den kom til deg, og trenger tid før den slår seg til ro. Både valp og omplasseringshund trenger ro og forutsigbarhet, og man bør ha rikelig med tid og tålmodighet særlig i den første tiden.

Boken «På talefot med hunden» av Turid Rugaas beskriver hvordan hunden kommuniserer og kan være nyttig lesing for alle som omgås hund. Boken er rikelig illustrert, og lettlest.

Bilderesultat for på talefot med hunden

Utstyr?

Valpen har gjerne med seg halsbånd, en kort lenke, og et teppe eller noe som lukter kjent. Alt utover dette må man skaffe selv.

Omplasseringshunden har kanskje med seg noe utstyr fra forrige eier, men det betyr ikke at hunden dermed har alt den trenger. Vi har tatt i mot en omplasseringshund som ikke eide mer enn den kom og stod i (halsbånd og lenke). Vær derfor forberedt på å måtte skaffe en hel del til veie selv.

Som et minimum må hunden ha sele og leiebånd, og den må ha et egnet sted å ligge hvor den kan trekke seg tilbake når den ønsker ro. Den må ha mat, men en hund kan utmerket godt leve på middagsrester heller enn mat kjøpt i dyrebutikk. Les gjerne mer om mat her: Hundemat – hva skal man velge?

Hvis pelsen ikke har underull må hunden ha klær ved behov. Les gjerne mer om det her Vinteren er her – husk klær til hunden

VALP

En valp er som oftest ikke helt utlært når det gjelder renslighet, og sjelden vant med å være alene hjemme – hvertfall ikke over lengre tid. Den trenger sosialisering dvs en introduksjon til alt som er ukjent og nytt, og dette må gjøres på en trygg, rolig og vennlig måte. Videre skal den gjennom en tannfelling som gjør at den biter på alt mulig, og de melketennene er skarpe! Vaksineprogram må følges (inkl. ormkur) og ellers avsjekk hos veterinær i henhold til veiledende regler. Valpen skal leveres med chip, helsebok og ha fått veiledende vaksiner.

Hvis omplasseringshunden ikke har et slikt helsehefte, så ta hunden med til en veterinær for å diskutere hvordan dere bør forholde dere. Alle hunder bør som et minimum ha et veterinærbesøk i året.

Det koster litt å forsikre hunden, men det kan bli kostbart å ikke ha forsikring hvis uhellet er ute, eller hunden skulle bli syk.

Det å få valp kan gjerne sammenlignes med å få barn i huset. Valpen trenger mye tid sammen med den nye familien sin, og kan den første tiden ikke være særlig mye alene (hvis noe i det hele tatt). Alt skal læres og tilvennes, den må øves opp til å beherske å være alene – den trenger oppfølging, trygghet og tilstedeværelse.

Det er fantastisk å få valp, men samtidig er det mye jobb.

Boken «Valpen flytter hjemmefra» av Linn Palm er lettlest og dekker alle tema rundt det å få valp.

Bilderesultat for valpen flytter hjemmefra av linn palm

Det er relativt lett å få tak i valp, men noen raser kan ha lang ventetid. Still uansett krav til oppdretter/selger. Særlig må selger kunne redegjøre for valpens helse – hos både mor og barn (og hos noen raser kan det være nødvendig å også få informasjon om helsen hos besteforeldre). Les om den rasen du er interessert i og lær om eventuelle svakheter ved rasen.

Mange oppdrettere lar hunden flytte ved åtte ukers alder. Nedenfor er et utdrag fra Turid Rugaas nettside – hun sier dette om når valpen bør hentes:

Overtagelse når valpen er 6-7 uker?

Dette er den perioden da de har den sterkeste bindingen til sted og individer der de er født, og de burde derfor absolutt ikke flyttes i den alderen. Blir de tatt vekk fra sitt opprinnelige miljø kan resultatet bli store forstyrrelser, som kan gjøre dem alvorlig ustabile (Elliot& Scott 1961).

I den alderen kan forstyrrelser og stress føre til alvorlige forstyrrelser i
utviklingen, og fortsette å utvikle seg til atferdsproblemer. Å tas vekk fra sitt miljø i den alderen har en negativ effekt på valpens fysiske helse, og vil senere, som voksen, vise større grad av problemer som bjeffing, frykt og nervøsitet, lydsensitivitet, vokting, oppmerksomhetssøking og destruktiv
atferd (Pierantoni et al. 2011)

I den alderen har de ingen mulighet til å bli renslige. De vil gjøre fra seg der de er, uten hensyn til hvor de befinner seg, og har ingen fysisk mulighet for å velge.

Overtagelse når valpen er 8 uker?

Ved 8 uker har valpene en fryktperiode, og bør absolutt ikke bytte hjem akkurat da.
Det kan gi store traumer og samme negative effekter som nevnt ovenfor.
Etter 8 uker utvikler det seg betydelig mindre grad av de nevnte problemene, og ved 8,5 ukes alder er de fleste valper neuromuskulært klare til å velge hvor de vil gjøre fra seg.

Overtagelse når valpen er 8,5 – 12 uker?

8,5 – 12 uker er på alle mulige måter den beste alderen for å flytte til nye eiere.

Innen den aldersrammen vil det være individuelle forskjeller, slik at noen kan dra så tidlig som 8,5 til 10 uker, men de aller fleste vil være tjent med å vente til 10 – 12 uker. For en mental og fysisk sunn oppvekst med minst mulig problemer bør nye valpeeiere sørge for at de får valpen i denne alderen, og ikke lar seg lure til å hente valpen for tidlig.

Kilde: Turid Rugaas nettside: http://www.turid-rugaas.no/leveringstid—naringr-boslashr-valpen-hentes.html «når bør valpen hentes» – 2013

Besøk oppdretter og se hvordan hundene lever. Det skal være renslig der, og hundene skal fremstå som tillitsfulle og vennlige. Det er vesentlig at oppdretter sosialiserer valpene godt før de flytter, og ellers gir dem en trygg og god start på livet. Spør oppdretter om hvordan de går frem for å sosialisere valpene – be oppdretter være helt konkret. En seriøs oppdretter lar ikke besøkende forstyrre mor de aller første ukene.

Ikke vær redd for å stille krav – hunden får det mye enklere senere i livet når den første tiden har vært bra.

28580753_2025631487650124_856289703_o
Tre måneder gammel og stort behov for søvn. Inntil et familiemedlem er det trygt og godt å sove.

OMPLASSERINGSHUND

Det fins mange hunder (i alle aldersklasser) her i landet som av ulik årsak behøver et nytt hjem. Den kan ha mistet eier pga. sykdom eller død, eller forandring i livssituasjon har gjort det umulig for eier å fortsette med hund. Noen hunder kommer fra belastede hjem, og noen hunder har dessverre opplevd traumatiske ting. Disse hundene vil ofte ha ekstra behov for trygghet, ro og kjærlighet i sitt nye hjem. Er du godt voksen, lever et rolig liv og har tid så kan kanskje en omplasseringshund være noe for deg?

Flytting er en stor omveltning for en hund og stress kan føre til at hunden begynner å gjøre fra seg inne i en periode. Er hunden eldre enn seks måneder og har felt melketennene så klør den ikke lengre i tennene, men det betyr ikke nødvendigvis at den ikke biter på ting. En stresset hund kan også gnage på løse gjenstander og inventar. Legg bort det du er redd for, og tilby ting hunden kan gnage på – for eksempel gamle lærsko du ikke lenger bruker, eller tyggebein.

Å tygge er en aktivitet som roer ned hunden, så tilby gjerne noe å gnage på hver eneste dag.

Det fins flere aktører på markedet i Norge som jobber med å ta vare på hjemløse dyr. To av dem er Foreningen for omplassering av dyr (FOD), og Dyrebeskyttelsen Norge. Lenker til nettsidene er her:

  1. FOD
  2. Dyrebeskyttelsen

Omplasseringshunden er det ikke sikkert man får vite hele forhistorien til (den er kanskje ikke kjent), men en del informasjon får man. Hos FOD mener jeg det er rom for å besøke hunden så mange ganger man ønsker, og jeg regner med det samme er tilfelle hos Dyrebeskyttelsen og andre aktører. Det er utelukkende positivt og et krav at hund og menneske blir kjent før en eventuell flytting. De organisasjonene som arbeider med dette har regler som skal følges – det meste står på nettsidene deres.

En unghund og en gammel hund har ulike behov, og de ulike hunderasene har også forskjellige behov. Les og gjør deg kjent med hundens behov, slik at du føler deg trygg på at dette er noe du virkelig ønsker og kan håndtere. Det er en stor omveltning for en hund å flytte, så dette må ikke tas for lett på.

Hunder takler livet på kennel ulikt (FOD gården er en slik kennel), men for de fleste hunder er det stressende å leve slik. Jeg vil derfor oppfordre alle som vurdere skaffe hund å kontakte hvertfall én aktør, f.eks. FOD, for å se om en hund der kan være aktuelt. Kanskje blir du kjent med en hund som kan vise seg å bli en fantastisk følgesvenn for deg.

Som allerede nevnt kan hunden som bor på kennel ha opplevd vonde ting, og de fleste bærer nok preg av å bo på kennel – for det er stressende å bo slik. Mange av hundene kan derfor være rastløse og noen er redde. Vær tålmodig og rolig, tilby forutsigbarhet, ro, tid og kjærlighet. Ha en sjenerøs tidshorisont og skynde deg veldig langsomt.

En kort historie fra mitt liv

Vi overtok for noen år tilbake en unghund som vi trodde vi visste ganske mye om på forhånd. Etterhvert kom det frem at han hadde hatt det mye mer krevende enn vi var blitt fortalt, og han strevde i lang tid etter han flyttet til oss.

Selv om det var det trygt og forutsigbart hos oss så er det en stor omveltning for enhver hund å flytte. Chico hadde hatt lite forutsigbarhet i sine tidligere hjem, og han hadde behov for å lære nesten alt på nytt. Den første uken gikk han rastløst rundt i huset, og han markerte inne lenge. Når vi fikk besøk bjeffet han helt til besøket gikk igjen. Ute på tur gjorde han utfall mot andre hunder.

Det er ingen overdrivelse hvis jeg sier dette var en krevende situasjon – slitsomt for oss, men først og fremst veldig vondt og stressende for ham.

Her har han vært hos oss noen dager. Jeg sitter på huk og strekker forsiktig hånden frem for å stryke ham på brystet, men se hvordan bakbeina krøkes og han liksom kryper sammen fordi han er engstelig for hva som kanskje kommer. Tidligere eier løftet ham opp i tide og utide, og han hadde fått bestemme svært lite selv.

Som eneste hund i huset taklet ikke Chico å passe på alt alene, så vi stengte etterhvert av huset slik at det ble mye mindre for ham å passe på. Vi ble gjerrige med besøk inn i huset slik at han fikk ro, og ingen fikk hilse på ham med mindre han selv tok initiativ. Når vi skulle på tur dro vi til steder hvor det var lite folk. Chico trengte ro og få anledning til å bygge selvtillit slik at han kunne bli trygg.

Poenget med historien er at man må være forberedt på at en hund som har hatt det traumatisk kan streve og trenge ekstra oppfølging. Jeg forteller ikke min historie for å skremme noen fra å få en omplasseringshund i huset, tvert i mot – jeg gjør det gjerne igjen! Det er fantastisk å få lov til å hjelpe en hund til et bedre liv.

Jeg gir gratis råd hvis du har behov for å diskutere valg av hund, rase, alder mm. Ta gjerne kontakt via epost til cecilie@gladhundblogg.no

Spørsmål det kan være hensiktsmessig å stille

Eksempel på ting det kan være hensiktsmessig å vite noe om før man overtar en hund – gjelder generelt for hund uansett alder og situasjon (helt vilkårlig rekkefølge):

  • Hvordan er helsen – noen kjente sykdommer
  • Er anbefalt vaksinasjonsprogram fulgt
  • Når var hunden sist hos veterinær – sjekk helsebok
  • Er hunden chippet
  • Hvordan forholder hunden seg til kloklipp, stell av pelsen, å bli vasket
  • Er hunden redd for noe- og i såfall hva (f.eks. høye lyder, torden, fyrverkeri, sykler, barnevogner, hester, mv)
  • Er det noe den liker dårlig/ikke takler
  • Liker hunden vann
  • Hva liker den godt
  • Når trivs den aller best
  • Hvordan sover hunden, og hvor er den vant med å sove
  • Hva slags mat, og hvor mange måltider om dagen
  • Hvordan er avføringen
  • Når får hunden tur, og hvor lange turer er den vant med å få
  • Har hunden lært å gå pent i bånd (trekker den i båndet)
  • Hvordan er hunden i møte med andre hunder – og mennesker
  • Er hunden vant med barn
  • Går hunden løs – og hvordan arter det seg
  • Sele eller halsbånd
  • Hvordan takler hunden å være alene

Her har Chico vært hos oss en god stund og begynner å bli tryggere.

Har du hund fra før…

Hvis du har hund fra før er det vesentlig å sørge for at hundene går godt sammen FØR nummer to eventuelt flytter inn. Det er ikke gitt at hunder blir gode venner, og for at begge skal få et godt liv under samme tak så må de trives i hverandres selskap.

Be om en prøveperiode på noen uker (2-4) før nummer to eventuelt flytter permanent inn.

På bildet nedenfor er hundene (begge av rasen Chihuahua) hhv. tre måneder og ti år, og det ser tilforlatelig ut. Det var dessverre ikke helt slik. Bildet er en del av en liten filmsnutt, som viser en tispevalp som forsiktig nærmer seg en liten bit som ligger inntil den eldre hannhunden. I det valpen nærmer seg trekker han opp overleppen og viser tenner  – hvorpå valpen krøker seg sammen og raskt flytter seg tilbake igjen. Det er vanlig med ressursforsvar hos hunder, men i all hovedsak lever små valper på «valpelisens» dvs. større hunder tolererer veldig mye fra valpen. I dette tilfellet reagerte den eldste hunden negativt på det meste valpen foretok seg, og det ble ikke noen ok tilværelse for noen av dem. Så den eldste, som vi hadde hatt på prøve noen uker, flyttet tilbake til forrige eier. Her var det flere faktorer som spilte inn, men en av dem var nok den store aldersforskjellen (en tommelfingerregel er maksimum seks års forskjell) – det ble for krevende for den eldste hunden å ha en masete valp å forholde seg til hele tiden. I tillegg mener jeg i etterpåklokskapens ånd at den eldste hunden hadde behov for å være eneste hund i husholdningen, mens den yngste trengte være en del av en flokk.

Alle hunder har individuelle behov. Dette må vi forholde oss til, og hensynta.

IMG_4545

Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

«Vår løsning er å kun tilby et nøye gjennomtenkt utvalg av produkter som vi går gode for. Stikkordene her er høyt kjøttinnhold og ingen kunstige tilsetningsstoffer. I tillegg er vi opptatt av transparens fra leverandørene, man bør vite hvor alle ingrediensene kommer fra, og det bør være sporbarhet helt tilbake til bonden som solgte råvarene.»

Du kan lese mer om QualiPet her

QualiPet logo

Hundemat – hva skal man velge?

gladhundblogg.no1 kommentar

Utvalget av hundemat er stort, både i dagligvare – og dyrebutikk. Her er noen generelle råd og tips om hva hunden trenger – og kan spise.

 

Hva trenger hunden?

Det avhenger av dyret, og det fins ingen generell oppskrift på den ideelle diett for ditt dyr.

Hunder trenger å få spise til de får metthetsfølelse, og maten bør oppleves som god (for hunden) – og gi gjerne hunden variasjon. En voksen frisk hund har godt av mat to ganger daglig. Den overlever på ett måltid om dagen, men skal den ha det godt trenger den to – og noen trenger kanskje enda fler.

Har hunden mye avføring så nyttegjør den seg ikke av maten. Bytt da gjerne fôr.

Tørrfôr har ofte vært gjennom mye syntetisk behandling, og da går næringsinnhold ned. Noen ernæringsspesialister hevder at denne typen fôr rett og slett ikke er mat. Tørrfôr er enkelt å servere, og kan være praktisk i mange situasjoner – men supplere gjerne med våtmat, råmat, eller kanskje har du noen middagsrester?

Det fins foreløpig lite tilgjengelig publisert forskning om hundemat, så for å bedre kunne vurdere hva du skal gi hunden kan det være nyttig å vite noe om hundens fordøyelsessystem.

Kort om hundens fordøyelsessystem

En hund er primært en kjøtteter, men kan selv bygge opp proteiner fra andre energikilder. Det vil si at en hund kan være vegetarianer, men det betyr ikke at dette er ideelt. En hund kan overleve på mange typer mat og kan leve på «junkfood», men lever bedre på sunn og variert mat med høy ernæringsmessig kvalitet. Man må altså skille mellom det å gi hunden mat slik at den kun får dekket sine helt grunnleggende behov og dermed ikke blir direkte syk – og en hund som får en type mat som gir optimal motstandskraft og energinivå.

En hund har kjøttspiserens tannsett og korte fordøyelseskanal og er bedre egnet til å fordøye kjøtt enn karbohydrat.

Karbohydrater er hardere for hunder og katter å fordøye, men det er billigere for matprodusentene.

Kilde: «Giv din hund og kat et sundt liv» av veterniær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Visste du at:

  • Mage-tarmsystemet hos hunden kan fordøye det meste
  • Hunden har et høyt nivå med magesyre slik at de kan fordøye store biter med mat og drepe bakterier hvis maten er fordervet
  • Har evnen til å gulpe opp mat som er ufordøyd, eller mat som av en eller annen grunn ikke går gjennom magesekken (dette er årsaken til at friske hunder noen ganger gulper opp maten, eller kaster opp, for så å spise maten igjen)
  • Magesekken er større enn hos planteeteren, fordi måltidene er færre og større
  • En hund kan klare seg uten mat i flere dager, men de MÅ ha væske (gjelder voksen sunn hund)
  • Anatomien er et rovdyrs, med tenner designet for å drepe dyr og rive i stykker maten
  • Hunder tygger ikke maten slik mennesker gjør, kjeve går bare opp og ned
  • Fordi de ikke tygger maten trenger de f.eks. tyggebein for å «rense» tennene for tannstein (dette eliminierer ikke behov for ettersyn av tenner hos veterinær)
  • Hunden har ingen fordøyelsesenzymer i munnen slik vi har
  • Tynntarmen er kortere enn hos mennesket, så maten går raskere gjennom systemet (ca. 6-8 timer for voksen hund)
  • Avføringen skal være fast og ha en brunlig farge
  • Et av de vanligste utfordringene hos hund er overvekt

Det er alltid fornuftig å oppsøke veterinær hvis hunden legger på seg, går ned i vekt, har uvanig håravfall – eller viser andre tegn på sykdom. Akkurat som mennesket kan hunder også ha feil i stoffskiftet.

Hunders smakssans er dårlig utviklet…

Samtidig er luktesansen meget velutviklet. Det er derfor ikke så sannsynlig at hunden ikke liker smaken hvis den ikke vil ha maten. Det er sannsynligvis lukten den ikke liker.

Det fins generelt sett tre typer hundemat, som alle hunder fint kan spise:

  1. Fabrikkfremstilt fullfôr (tørr- og våtmat)
  2. Råfôr
  3. Hjemmelaget mat

Fabrikkfremstilt fullfôr

Ferdigmat til hunden i form av våtmat på boks, eller tørrfôr i pose, er tilgjengelig i både dagligvare- og hundebutikker. Mye er bra, veldig mye er sånn passe – noe er direkte dårlig. Maten skal helst inneholde mest mulig protein fra kjøtt og fisk.

Mange av studiene gjort rundt hundemat er tradisjonelt sponset av firmaer som produserer hundemat. Leter man etter nøytrale artikler rundt hundemat så er det lite å finne. Det er dessverre slik at veldig mye av den ferdigmaten som er å få kjøpt på markedet i dag, både tørrfôr og våtmat, er varmebehandlet og har gjennomgått prosesser som har fjernet mye av næringsstoffene – og varmeprosessert mat inneholder gjerne en type protein og sukker som inneholder såkalte AGE (advanced glycation end-products). Mengden AGE hoper seg opp i kroppen over tid hos både mennesker og dyr som spiser mye ferdig prosessert mat – og dette kan føre til nedsatt almenntilstand og føre til sykdom.

The heating and processing causes sugars to «glycate» or stick onto the proteins – this reaction changes protein structures.

The pools of AGEs in our body are increased by our intake of dietary AGEs found in heat-prosessed foods. This increase of AGEs in our bodies from eating processsed foods has been associated with advanced aging and chronic disease states.

We may like the flavors dietary AGEs give processed foods, but their accumulation in our bodies have been linked with aging, cancer, inflammatory diseases such as arthritis, kidney disease, cardiovascular disease, and others.

You can see advanced glycated end-products as part of the whole processing of pet foods. They tend to be higher in canned food because they’re heat processed for a longer period of time than the dry foods.

You can feed pets conveniently or you can feed pets healthfully, but you can’t do both. If you’re looking to optimize health, you’re going to have to sacrifice convenience.

Kilde: What’s wrong with feeding fresh food to your pet? av Dr. Karen Becker (Healthy Pets by healthypets.mercola.com)

Velger du denne typen mat til hunden så les innholdsfortegnelsen og sjekk hvertfall at det ikke inneholder mye fyllstoff i form av f.eks. korn, poteter og ris. Det er ikke heldig for hunden med for mye karbohydrater.

thumbnail_img_42751.jpg
Først i innholdsfortegnelsen står korn, og det står ikke hvor mye korn fôret inneholder – eller hvor mye det er av de ulike ingrediensene.

no_1

mat3.jpg
Her er det ikke tvil om hva innholdet er: 80% laks + 20% frukt/grønt.

ok

 

 

 

 

 

Noen hundebutikker jeg har vært i er blitt veldig bevisste på innhold i fôret, men ikke alle. Det er de senere årene kommet flere produsenter på markedet som overhodet ikke har korn i hundematen, men 80-100% kjøtt. Eksempler på slike er: Orijen, Acana, og Vigor & Sage.

Mye av det som selges i dagligvarebutikker inneholder korn og fyllstoff som ikke er fra kjøtt eller fisk. Eksempler er Frolic og Pedigree. Det er ikke alle produsenter som har tydelig innholdsfortegnelse på maten, slik at man ikke vet hvor mye som kommer fra kjøtt/fisk – og hvor mye som er korn, mel, poteter, mais. Jeg har også sett våtmat hvor innholdsfortegnelsen er så uklar at man faktisk ikke vet hva som egentlig er inni der.

Hunden kan altså spise alle disse typene mat, men det er optimalt med mest mulig kjøtt – alt annet er stort sett fyll. Og det kan stilles spørsmålstegn ved sunnheten til mange av de ferdigproduserte produktene, selv om hunden tilsynelatende lever ok på dem.

Råfôr

BARF – Bones and Raw Food – er blitt godt tilgjengelig i Norge, og selges nå i mange dyreforretninger. Selv om hunden ikke lever vilt i naturen i Norge har den stadig fordøyelsessystemet til et rovdyr. Hunden har levet på rått kjøtt i tusenvis av år, mens tørrfôr til hunder faktisk bare har vært tilgjengelig i ca. 50 år.

Vom og Hundemat er stor på råfôr og er å få kjøpt i mange dyreforretninger. Denne maten selges i frossen tilstand, bl.a. i «pølser» som på bildet under, og må oppbevares i fryser.

IMG_4272
Råfôr fra Vom og Hundemat Fins til både ung – og voksenhund. Man får kjøpt både kjøtt og fisk.

Man kan også fint lage sin egen råmat hjemme. Det er en fordel om hunden noen ganger kan få med knokler og muskler i naturlig forhold. Rå kyllinglår, eller vinger, er utmerket.

Når man serverer råmat kan man ta utgangspunkt i ca. 500 gram kjøtt om dagen til en voksen hund på 25 kilo. Noen dyrleger mener bestemt at det ikke er nødvendig å måle opp porsjoner til hunden sin, men at hunden får riktig mengde mat når den

  • spiser opp alt
  • har stabil kroppsvekt som passer til rasen

Dette passer ikke for alle, så du må prøve deg frem – og stole på din egen dømmekraft.

Ph i magen er så surt hos en hund at svært få bakterier overlever, så hunder er motstandsdyktige overfor salmonella og campylobacter.

De tilfeller av sykdom forårsaket av organismer som salmonella eller campylobacter jeg har møtt hos hund i mine mange år som dyrlege, har uten unntak vært hos hunder som har spist tørrfôr.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Men – salmonella og og campylobacter er infeksjoner som kan smitte fra dyr til mennesker. Råfôring krever derfor at man har god hygiene mest av hennsyn til oss mennesker!

Og en annen ting: Svin og hare MÅ IKKE serveres rått. Denne typen kjøtt kan inneholde parasitter, og må derfor alltid varmebehandles før servering.

En fordel ved å servere råmat med bein og knokler er at hunden bruker litt tid på å spise maten. Døgnet har mange timer, og vi mennesker bruker gjerne litt tid ved måltidene. Som jeg har skrevet om tidligere er det beroligende for hunder å gnage – og gnager hunden din på møbler eller annet som du helst så den ikke spiste på – så kanskje et rått bein er noe å forsøke? En annen fordel ved denne type mat (gnage på rått bein) er at det er sunt for tenner og tannkjøtt. Og denne typen fôr gir hardere avføring, som kan være fordelaktig for analkjertlene.

Mange hevder at man gjerne ibant kan tilsette grønnsaker hvis hunden utelukkende får råmat. Da bør disse dampes og moses, eller blendes før servering. Dette for å bryte ned plantecelleveggen som er ufordøyelig for hunder, og gjøre næringsstoffene tilgjengelige. De fleste BARF forhandlere anbefaler kun grønnsaker som kilde til karbohydrater.

Gi gjerne hunden råfôr for det er mange fordeler ved denne typen mat. Men husk på god hygiene fordi det alltid er en mulighet for at rå mat inneholder sykdomsfremkallende bakterier. Maten bør derfor ikke stå fremme i timevis før den serveres, råmat bør holdes adskilt fra annen mat, vask hendene etter at du har håndtert rått kjøtt, og vask matskålen godt etter hvert måltid.

De fleste hunder liker råfôr veldig godt, men er den ikke vant til det så kan det ta litt tid for hunden å venne seg til dette. Innfør alltid nytt fôr gradvis, slik at magen får henge med.

Kan hunden få kjøttbein?

Ja – gi gjerne hunden bein. Så lenge beinet er rått (husk hygien ved håndtering av rått kjøtt). Kokt eller stekt bein kan splintres, mens rå knoker generelt fordøyes uten problemer:

Så lenge knoklene er rå, og alminnelig hygiene overholdes, har jeg aldri opplevd problemer. Teoretisk sett vil risikoen ved råforing bestå enten av å få kjøttbein i halsen, eller i å få infeksjoner fra det råe kjøttet. Naturligvis kan uhell skje. Men jeg har også hørt om hunder som har fått tørrfôr i halsen.

Knokler som har vært i ovnen, eller er kokt eller stekt, kan splintres som nåler. Varmebehandlete okse- og kalveknoker tolereres av noen hunder, men alle andre typer varmebehandlete knokler bør være bannlyst. Derfor skal skjelettet fra lørdagskyllingen i søppelbøtten! Rå knokler opptas helt annerledes, og selv rå kylling fordøyes som regel helt uten problemer.

Kilde: «Giv din hund og katt et sunt liv» av veterinær Lise Bang Hansen (Forlaget Indblik, 1. utgave, 1. opplag 2013)

Hjemmelaget mat

Hunden kan gjerne få rester av menneskemat – i mange land lever hunder hovedsakelig av dette. Det som er viktig å passe på hvis du utelukkende gir hunden rester av egen mat, er at hunden får i seg nok kjøtt. De fleste kan spise både poteter, ris og grønnsaker (kokte, ref. ovenfor) – men minst 50% av maten bør være kjøtt. Og pass på at varmebehandlete knoker, eller bein, er fjernet fordi de kan splintres opp. Har du tørrfôr som hovedingrediens så gi gjerne familiens rester som supplement – de fleste hunder tåler det meste inklusive salat, men bruk sunn fornuft og fjerne for eksempel svor fra ribben. De er belastende for bukspyttkjertelen, og dessuten usunt, å fortære mye fett. Hunden skal ikke fungere som søppelkasse, men kan ha stor glede av mye menneskemat.

Dette må hunden IKKE få – det er giftig for hunden

  • Sjokolade og kakao
  • Noen typer nøtter, særlig makadamianøtter
  • Druer og rosiner
  • Løk og hvitløk i store mengder
  • Det kunstige søtningsstoffet xylitol (E967)
  • Alkohol
  • Kaffe og te
  • Avocado
  • Melk

Kontakt veterinær så fort du skjønner at hunden har fått i seg noe av dette, før du eventuelt behandler – symptomer trenger ikke komme umiddelbart men kan komme på et senere tidspunkt og kanskje bli fatalt!

Du kan også ringe Giftsentralen som har døgnåpent – nummeret dit er 22 59 13 00.

Myten om brød med leverpostei

La meg skyte inn at leverpostei lukter veldig mye, og  og mange hunder er derfor veldig begeistret for leverpostei. Men den inneholder mye fett, selv om den også er rik på jern og proteiner – og på en brødskive som hovedsakelig består av karbohydrater så utgjør ikke brød med leverpostei noen god diett annet enn i små mengder.

Hvis du vil gi en brødskive til frokost, så gi en tynn skive med brød og smør på en god mengde leverpostei. Men varsko for hunder som sliter med overvekt- der må an være gjerrig med leverposteien og gjerne droppe smøret.

Det er ikke nødvendig å legge til for eksempel ølgjær og egg til hundematen slik man gjorde før – noen ga også valper beinmel. Omega-3 i form av fiske-, sel – eller krillolje er den eneste form for kosttilskudd jeg anbefaler, da kommersielle hundefôr inneholder små mengder. Dette er bra for pels, ledd og hjernens utvikling i en vekstfase.

Kilde: «Dyrlegens håndbok – hund» av veterinær Trude Mostue (Kagge Forlag AS, 2016)

Godbiter

Hundebutikker bugner av godbiter, og dette er også tilgjengelig i noen matvarebutikker. Også her fins det mye bra å få kjøpt, i den forstand at det er rent og inneholder lite fett – les innholdsfortegnelsen. Country Line fra Dr. Clauder’s på bildet er bare ett eksempel på godbiter som er av rent kjøtt, men man kan også fint lage denne typen mat selv ved å tørke mat i ovnen på lav varme.

thumbnail_img_4274-e1495174545699.jpg

Når det gjelder tyggebein, så kjøp gjerne i løs vekt slik at hunden får variasjon – og gjerne rå mat. Veldig mange dyrebutikker selger tørkete muskler, ører mv. i løs vekt. Kanskje syntes ikke hunden de godbitene du gir er så gode, og da er det ergerlig om man har kjøpt en stor pakke – eller mange like. Hunden blir ikke bortskjemt om den får noe å gnage på hver dag, kanskje når den skal være alene hjemme – eller om kvelden for å roe seg ned. Det å få valgmuligheter styrker selvtilliten hos hunder, og en hund kan ikke få for mye selvtillit. Legg derfor gjerne frem et lite utvalg som hunden kan få velge mellom, la den få velge èn ting som den tar med seg – og fjern resten.

Noen spesielle hensyn: valp – unghund – voksen hund – senior?

Valp og unghund vokser fort, og skal bygge muskler, knokler og hjerne. De trenger derfor mye kvalitetsprotein, mer fett og mindre karbohydrater enn voksenfôr, samt vitaminer og mineraler. Frem til hunden er utvokst, det vil si frem til den er cirka et par år, trenger den høyprotein og høyfettfôr. Hunden danner fettceller når den er valp, og blir den fet når den er liten forblir fettcellene der resten av livet. Valper skal IKKE slankes, så pass på at valpen får riktig mengde mat uten for mye fett.

Når hunden er voksen må mengden fôr tilpasses aktivitetsnivå. En overvektig hund er ingen lykkelig hund, den vil alltid strebe etter å følge med – men vil pese og slite. Fôr for voksen hund skal generelt inneholde litt lavere proteinnivå, og mindre fett, men samme innhold mineraler og vitaminer. Det er hovedsakelig fettinnholdet som nå skal varieres alt ettersom hvilken livvsstil man har (aktiv/normal aktiv/lite aktiv).

Når er hunden gammel? Fra cirka 7-8 års alder, avhengig av rase og hva slags type liv hunden har levd. En senior hund har litt lavere forbrenning, kanskje noe lavere aktivitet, muligens slitasje i ledd. Fôret bør derfor inneholde lavere nivå av proteiner sammenlignet med unghund, men kvaliteten skal ikke være dårligere. Fettnivået bør reduseres for å unngå fedme og overbelastning av ledd og hjerte. Og tilsett gjerne Omega-3 som er bra for leddene.

Tegn på feil foring kan være (men kan også skyldes sykdom):

  • Blasse og sløve øyne
  • Sprukken og tørr snute
  • Sprukne og tørre poter
  • Matt og blass pels
  • Kløe i pelsen
  • Rødlig tørt flass
  • Ustabilt eller lavt energinivå
  • Tynn eller overvektig kropp
  • Løs eller variabel avføring

Med riktig fôr skal hunden være kvikk og årvåken, ha klare, kvikke og blanke øyne, en pels som er blank – den skal være aktiv og ivrig etter å komme ut på tur. Avføringen skal være fast, og kroppen skal ha god muskelmasse.

Hvordan vet jeg om hunden får riktig mat?

Er hunden årvåken og energisk, pelsen er blank, avføringen fast og fin og brunlig i fargen, og vekten er passe (ikke tykk, og ikke tynn) – så får sannsynligvis hunden din det den trenger.

Samtidig – hvis du ikke allerede gir variert kost – så håper jeg du er blitt inspirert til å la hunden få variasjon i matveien. Det er ikke så mye som skal til, og det er mye lettere å få til enn man kanskje skulle tro.

Og husk alltid at en slank hund er en lykkelig hund. Hundefutter

 

 

 

Jeg har sagt ja til å inngå samarbeide med en aktør som er relativt ny på markedet, og som selger hundesnacks på nett. Alt de lager inneholder mye kjøtt og kun naturlige ingredienser, og jeg mener produktene er så bra at jeg gjerne anbefaler dem.

QualiPet – om oss

Les også her om hvorfor QualiPets godbiter er utelukkende sunne for hunden

QualiPet logo

Tur – innhold, hvor lang, og hvor mange pr. dag

gladhundblogg.no6 kommentarer

Vi mennesker bruker utemiljøet til mye forskjellig – i tillegg til spaserturer så gjør vi for eksempel ærender og trener. For hunden er turen først og fremst for å snuse på verden – litt som når vi leser avisen. Samtidig er det forskjell på rasene når det gjelder tempo, lengde og utholdenhet.

Bildet over er tatt på en av hundetrenersamlingene i 2016. Vi spaserer i rolig tempo, og koser oss i det flotte landskapet som er fullt av spennende lukter og lyder.

 Vi er lovpålagt å mosjonere hunden vår

Loven stiller følgende krav til hundeeier:

  • hunden skal ha aktivisering som passer til rasen
  • hunder skal mosjoneres og aktiveres daglig
  • hunden skal luftes minimum tre ganger daglig for å gjøre fra seg
  • hundeeier må sørge for at hunden ikke blir utsatt for negative påkjenninger og belastninger som påvirker dyret negativt – herunder manglende beskyttelse mot vær og vind

Hva trenger en hund av mosjon?

Det finnes det ikke noe entydig svar på, for det kommer an på flere ting: hvor gammel er hunden, hva slags rase er det, har hunden spesielle behov osv.

Generelt har alle hunder behov for å røre på seg, og aktivitetsnivå må tilpasses alder og type hund. En voksen frisk hund trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav den ene turen bør ha litt lengde (fem kvarter). Les alltid om din rase og finn ut hva din hund trenger.

Se også blogginnlegg om hundens behov for mat, søvn, og morsjon.

Mattilsynet skriver følgende på sine nettsider:

Hunden må luftes minst tre ganger om dagen. I tillegg til å gjøre fra seg, trenger den også å bruke både kroppen og hodet for å få tilfredsstilt sine behov. De ulike hundetypene er avlet frem for ulike «jobber» og trenger derfor ulik form for aktivitet for å være fornøyde og veltilpasset.»

Kilde: Mattilsynets «Veiledning om hold av hund«

I tillegg til mosjon trenger alle hunder også annen aktivitet, som for eksempel å oppleve nye miljøer sammen med eier, bruke nesen sin (sporøvelser ute eller inne – f.eks. søke etter godbiter eller kosedyr), eller være sammen med andre hunder. Det forebygger både adferds- og helseproblemer når man gir hunden aktivitet og mosjon som passer den enkelte hunden.

Her er noen ytterligere tips rundt mosjon:

  • Valpen skal ikke gå tur, ei heller i trapper. En valp skal rusle litt rundt, ikke for langt og ikke for fort – den har behov for å snuse.
  • 3 mnd gammel: er fremdeles veldig liten, og trenger kun ti minutters tur. Deretter kan man øke turen med fem minutter pr. måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet til en valp, enn å gå tur.
  • Frem til hunden er 2 år: skal ikke ha mosjon. Gå heller på langgrunne, i ulendt terreng, og gå sakte. Da bygges kjernemuskulatur. For mye tur som unghund kan gjøre at hunden utvikler for mye muskler, som blir harde og trekker seg sammen.
  • Voksen hund dvs. fra 2-3 år og til den blir gammel ved 8-9 års alder, trenger som en tommelfingerregel tre turer om dagen, hvorav én av turene bør være på fem kvarter (altså litt lengde).
  • Når hunden blir eldre kan ledd bli stive og lange turer bli for slitsomt. Vurdér hundens form, og ta hensyn. Ha gjerne flere korte økter og én hyggelig aktivitet pr. dag.

 

En hund velger seg ikke en joggetur, hvis den fikk velge

Får hunden velge, så er sakte fart øverst på listen – og nok av ting å snuse på, eller undersøke. Bare i rolig tempo er det rom for å snuse på det som passeres og møtes. Så når hunden stopper, så stopp gjerne selv også – for stanser hunden så er det gjerne en grunn til det.

DSC04119

Hvis du ikke har forsøkt, kan du gjøre et eksperiment. Har du forsøkt å slippe løs hunden din når dere er på en rolig plass, uten andre i nærheten, for så bare å observere hunden? Først vil den kanskje løpe litt rundt, men etter en liten stund vil den antagelig gå over til å rusle rundt og lukte og undersøke bakken der dere er. Og når den er fornøyd med snusingen så vil den sannsynligvis legge seg ned.

Her er det åpenbart også forskjell på rasene – noen hunder er avlet frem for å løpe mye. Det er likevel slik at alle hunderaser har behov for å snuse på verden.

Hva med å bytte ut sykkeltur, skitur, løpetur osv. med en snusetur?

Utover daglig tur, må hunden også få såkalt rasemessig tilpasset aktivitet jevnlig. Mosjons- og stimuleringsbehov avhenger av rase og hva hunden opprinnelig er avlet for. Jakt-, gjeter-, selskaps-, trekk- og vakthunder har ulike behov, og raser som er avlet for spesielle bruksområder kan vantrives når de ikke får utløp for naturlig atferd. For de fleste hunder vil det ikke være tilstrekkelig mosjon/aktivisering å bare slippes ut i hagen.

Kilde: Mattilsynets Tilsynsveileder for hund, side 9

Det er veldig hyggelig å gjøre ting sammen med hunden, men det må være på hundens premisser, og ikke våre.

De fleste som har hund har kanskje også hatt med hunden enten på joggetur, sykkeltur, skitur, til butikken – eller kanskje alt dette og mer til. Jeg mener ikke at hunden aldri skal være med på noe av dette, men det må være på hundens premisser og ikke våre.

Jeg syklet mye med min golden retriever da jeg var barn, og hele sykkelturen kunne til og med være på asfalt. Mens jeg trillet avgårde uten å bruke særlig mange krefter, løp hunden min lange strekk av gangen. Hunden kan ikke ta på seg joggesko med demping. Den kan ikke snakke og si at «nå trenger jeg å gå litt, for nå har jeg hold». Sykkeltur kan bli veldig monotont for hunden. Så kanskje hunden ikke trenger være med på den lange sykkelturen?

Det samme spørsmålet gjelder for skituren – er det trivelig for hunden å være med på skitur? Jeg tenker at ofte er svaret «nei». En jeg kjenner som har jobbet med hund i flere tiår uttalte at det eneste som passer når man skal gå tur med hund i snø, det er truger. Altså en meget rolig tur. Det er fryktelig krevende for en hund å løpe i skisporet, eller løssnø – og hardt føre kan skrape opp potene. Vi kan suse avgårde, mens hunden må gjøre alt selv. Jeg syntes det er fælt å se hunder som pesende og hylende spurter nedover en lang bakke, mens den speider etter eier som allerede er ute av syne.

En tur bør alltid også inneholde helt rolige partier.

dog-walking-1070076_960_720

Når turen har vært for mye – noen tegn

Hunden kan føle seg overveldet, og faktisk også stresset, når den kommer hjem fra tur – hvis turen har vært for lang, for slitsom, det har skjedd noe underveis som hunden er blitt redd for osv. Tegn på at det er blitt for mye for hunden kan være:

  • Hunden biter i båndet sitt
  • Hunden biter i buksebeinet ditt
  • Hunden setter seg ned og klør seg
  • Hunden rister seg uten at det ser ut til være noe i pelsen
  • Hunden fyker rundt i hagen, eller stua, når dere kommer hjem fra tur

Hvis dette er tilfellet, så må du finne ut hvorfor – og få bort årsaken. Gå gjennom turen, eller det dere har gjort, og tenk over hva det kan ha vært som ble for mye.

En hund som løper rundt som en propell er full av stresshormoner.

 

Når været er dårlig, eller man slettes ikke har lyst til å gå tur – hva da?

Noen ganger har man slett ikke lyst til å gå ut. Er været dårlig (f.eks. tordenvær, kraftig regn, vindfullt, kaldt, mye snø) er det hunder som ikke trives med tur. Og iblant er det ok å bare gjøre fra seg, for så å gå inn igjen. La hunden være med å bestemme. Det å trekke en hund etter båndet for å tvinge gjennom en tur i ruskevær har ingen hensikt.

Har ikke hunden lyst til å gå, så forsikre deg alltid om at det ikke skyldes smerter eller sykdom.

Det går an å stimulere hunden innendørs også. Alle hunder trives med å bruke hodet, og mange hunder kan med hell gjøre mer av akkurat det. Det er faktisk nødvendig at hunden blir stimulert så den slipper å kjede seg.

Det fins mange alternativ til aktiviteter ute og inne. Se innlegget om beriket miljø for eksempler på uteaktiviteter.

Det er faktisk forbud mot å gå fra bundet hund rett ved inngangen til en butikk

Det er kanskje godt kjent, men jeg tar det med likevel: det er ikke lov å sette fra seg hunden utenfor en butikk. Det er til og med straffbart og kan håndheves med fengsel i inntil seks måneder.

Dette er for å hindre at mennesker passerer rett forbi/tett oppi hunden.

Hundeloven lyder slik:

§ 5 Forbud mot å gå fra bundet hund

Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser

Bundet utenfor en butikk risikerer man ikke bare at hunden kan bli stjålet, men setter dessuten hunden i en vanskelig situasjon. Hunden blir fratatt muligheten til å reagere naturlig hvis noen kommer bort for å hilse (den kan ikke bare gå vekk fra situasjonen). Og selv om det er mennesket som har presset hunden inn i situasjonen, så kan det få fatale følger for hunden. Så, hvis man gjerne vil ha med hunden til butikken, så kan jo én være ute sammen med hunden mens en annen er inne og handler?

Litt om hundens følelser og behov (søvn, mat, alene hjemme)

gladhundblogg.noLegg igjen en kommentar

Vi har total makt over hunden. Vi bestemmer hvor den skal sove, når den får tur, hva den får spise, når den får mat, hvem den får hilse på, osv.

Alle hunder har en egenverdi, og et individuelt behov.

 Behandle hunden med respekt og kunnskap – de føler mye av det samme som oss

Det limbiske systemet er en samlebetegnelse på de utviklingshistoriske eldste delene av storhjernen, og av betydning for bl.a. emosjonelle reaksjoner som frykt og sinne. Dette er likt hos mennesker og dyr. Følelser er universelle, men selv om mennesker og hunder er utstyrt likt, vet man ikke hvordan hunden (eller andre mennesker for den saks skyld), føler – eller opplever – ting i forhold til en selv.

Hunder har egne behov. Alle hunder har en egen personlighet, ingen er like. Hunder trenger, akkurat som oss mennesker, å få dekket disse behovene for å ha et godt liv. Blant det viktigste er:

  • kjærlighet
  • samvær med familien sin
  • trygghet
  • å få lov til å være med å bestemme (la hunden for eksempel få velge hvilken vei dere skal gå på tur)
  • å bli sett og hørt
  • et kjærlig hjem der ingen truer dem og gjør dem redde
  • mosjon
  • søvn
  • mat og drikke
  • egen seng på et lunt og trygt sted (med god temperatur, og skikkelig ventilasjon)

Mat – trenger hunder variasjon?

Hunder tygger ikke maten slik vi gjør, og de har en mye dårligere utviklet smakssans enn oss. Samtidig så har de omkring en million ganger bedre luktesans enn mennesket. Luktesansen er særdeles godt utviklet hos hunden, selv om det kan være tildels store forskjeller mellom raser.

En hund som ikke liker lukten av noe, for eksempel mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det.

Noen hevder at hunder aldri går lei av en bestemt mat fordi de ikke smaker forskjell, og derfor kan spise den samme maten hele livet. Jeg har truffet på mange som sier at de serverer tørrfõr hver eneste dag til hunden, eller den samme maten dag ut og dag inn.

Hvis man ikke får servert noe annet enn det vanlige, og er skrubbsulten, så spiser man vel hva som helst?

Jeg har alltid variert kosten til de hundene jeg har hatt, og er ikke i tvil om at hunden setter pris på dette. Noe blir spist opp raskt, mens mat som ikke faller i smak blir liggende igjen i skålen. Det er ikke et holdbart argument at «hunden spiser jo opp maten, så den bryr seg ikke».

Vi ville syntes det er nitrist å spise det samme hver eneste dag – det samme mener jeg gjelder for hunden.

Hvis du har anledning, så gi hunden valgmuligheter

Har du forsøkt å legge frem 3 ulike tyggebein (eller noe annet godt – lag noe selv, eller kjøp i dyrebutikk ) foran hunden din, og så la den i ro og mak få velge selv? Hvis ikke du har det, foreslår jeg at du gjør det. Og hvis du har anledning, så gjør det gjerne hver eneste dag.

Jeg har sett en hund få dette valget for første gang, og det var en herlig opplevelse:

Hunden stod først og så på de tre tingene som lå på gulvet (med litt avstand mellom hver ting). Så gikk den forsiktig bort til de ulike tyggegodbitene, og snuste flere ganger lenge på hver eneste av dem – frem og tilbake mellom bitene. Etter en stund ble den utvalgte biten løftet forsiktig opp, og fraktet bort.

Hunder trenger valgmuligheter, og de har behov for å få velge selv. Det styrker selvfølelsen, og gjør dem tryggere på seg selv.

Animal Dog Chewing Bone Canine Chewing Bone Pup     dog trats

Det fins mange tyggebein å velge mellom i butikken. Kjøp gjerne bare én av hver – for å få variasjon, og også fordi det godt kan være at hunden ikke liker alle like godt. Eller lag noe selv, av eksempelvis middagsrester. Det smaker antagelig mye mer, og billigere er det også.

Hjemme alene – helst ikke mer enn 3-5 timer i strekk…

Det er mot en hunds natur å være alene. I dagens samfunn er det mange hunder som likevel tilbringer mye tid for seg selv. De aller fleste må på jobb mesteparten av dagen. Jo mer hunden er alene, desto større behov har den for stimuli resten av døgnet.

Har du noen som kan stikke innom hunden i løpet av dagen, holde den med litt selskap – kanskje lese avisen og ta en kopp kaffe? I dag fins det tilbud om hundelufting. Se om det kan være noe for deg og din hund?

Hunden trenger mye søvn – en voksen hund trenger 14-18 timer søvn. Men å la hunden være alene hele dagen mens vi er på jobb med tanke om at «hunden jo sover mesteparten av dagen likevel» er ikke godt for noen hunder. Så forsøk om du kan å unngå det.

Det ideelle er å ikke være mer enn 3-5 timer alene (gjelder voksen hund, som gradvis er blitt lært opp til å takle å være alene).

Hvis hunden er alene hele dagen – så la den hvertfall få sove sammen med deg

Hunder er sosiale sovere. Dette innebærer at hunden får best søvn når den ikke sover alene. Dette har å gjøre med overlevelse å gjøre, og fordi det regulerer kroppsvarmen. Hvis du ikke kan ha hunden i sengen din, så sett hundens seng inntil din seng. Blir dette vanskelig – hva med å la hunden sove i et tilstøtende rom med døren åpen slik at den har deg i nærheten. Hvis hunder må sove alene, så ligger de på vakt. Det er ikke naturlig å ligge alene – hunder bytter på å vokte over hverandre.

hund sover i seng

Les mer om søvn her: Hundens seng.

Hunden har ulike behov for mat, søvn, og morsjon gjennom livsfasene

gladhundblogg.no3 kommentarer

En valp har spesielle behov, og  når hunden blir voksen og etterhvert gammel endrer behovene seg – akkurat som hos mennesket. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.

Hundens livsfaser

Vær oppmerksom på at de ulike behovene kan variere fra hunderase til hunderase. Les om rasen din. Dessuten er det slik at små raser generelt har lengre forventet levetid enn større raser, og små raser vil aldres langsomt. På den annen side vil store hunder bruke lenger tid på å nå voksen alder, og eldes fortere. Aldringsprosessen er langsom og gradvis. Generelt kan fasene i livsløpet inndeles slik:

  • Valp: frem til ca. 4.5 måned
  • Unghund: fra ca. 5 mnd.
  • Voksen: fra 2-3 år
  • Gammel: fra ca. 8 år

Valpen

zita-spiser-sko

Valpen trenger noen å være sammen med, ro, trygghet og mye søvn. La valpen være i fred når den trenger det. Den er nysgjerrig, og trenger å få lov til å utforske, i eget tempo, og i trygge omgivelser. Gi valpen egne ting den kan få lov til å herje med. På bildet er Zita (cocker spaniel-valpen vi hadde da jeg var ung) med en av sine leker. Hunder trenger ting å tygge på, og de trenger flere egne ting fordi det å ha valgmuligheter styrker selvtilliten. Hunder kan ikke få for mye selvtillit.

Frem til 16 uker dannes det viktigste grunnlaget for hvordan valpen forholder seg til verden rundt seg resten av livet, så bruk denne tiden godt. Vær rolig, introduser alt gradvis – la valpen få undersøke, snuse, høre lyder, smake (tygge på ting), – bestandig i sitt eget tempo. Veiled på en positiv måte – bruk aldri kjeft, eller straff.

Valpen – mat, søvn og morsjon

Gi i begynnelsen 4-5 måltider pr. dag. Husk at en valp rett og slett er en liten baby.

En valp sover i gjennomsnitt 16-20 timer i døgnet,  og da helst med mennesker rundt seg fordi hunder er sosiale sovere (en sosial sover er en som trenger å sove sammen med andre).

Det er lett å bli ivrig og overstimulere valpen. En valp skal ikke gå tur eller i trapper. Rusle litt rundt, ikke langt og ikke fort, så den får snust litt. Utvid valpens horisont gradvis. En hund på 3 måneder trenger kun 10 minutters tur. Øk deretter turen med 5 minutter pr. måned.  Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet enn å gå tur.

Det er alltid bedre å bevege seg for lite enn for mye i ung alder. Gjør man for mye som ung, litt for mye på asfalt – så kan dette påvirke skuldrene negativt. Skuldrene er et svakt punkt.

En ung hund har ikke rukket å bygge muskler. Å gå mye tur som ung gjør at hunden kan utvikle for mye muskler som blir harde og trekker seg sammen.

Unghunden

unghund-i-lek

Ungdomstiden varer frem til voksen alder. Unge hunder er som unge mennesker – de liker aksjon og bevegelse, kjeder seg lett når ingenting skjer, har ikke selvkontroll, og greier ikke styre seg når noe spennende foregår. De har dårlig konsentrasjonsevne, og husker kanskje ikke hva du nettopp ba om. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner. Ellers lærer de ikke å konsentrere seg, men går lei. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte – la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, hjelp den til å fortsette. Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre. La den få treffe andre, og heller enn å treffe mange hunder er gode regelmessige faste venner mye viktigere. Lange økter med terping på øvelser + korrigeringer ødelegger lærelyst. Lær hunden å takle ulike situasjoner i alle slags miljøer, i små porsjoner basert på mestring og  suksess. Hunder er som mennesker sosiale vesener som må lære kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll litt etter litt.

Både å jogge og sykle med hunden bør vente til hunden har passert 2 år. Dette for å unngå belastningsskader. På større raser bør man kanskje vente enda lenger.

Sykling og jogging bør også begrenses til et par dager i uken, og det skal alltid være i trav – fordi trav bygger muskler, mens galopp bryter ned.

Når hunden er voksen

Alle hunder har en helt egen personlighet, ingen er like og alle har sine særtrekk, interesser og behov. Kjenn hunden du har, og ikke den du ønsket deg, eller tror du har.

Gå gjerne tur tre ganger om dagen, hvorav en av turene har litt lengde (ca. fem kvarter). Gå tur i sakte fart, tur er for å snuse på verden. La hunden få bestemme – når den stopper så stopp selv også.

Både kroppen og hjernen trenger trim. Les om ting du kan finne på sammen med hunden din, for eksempel enkle søkeøvelser. La hunden få være sammen med deg, den trenger familien sin.

Server mat minst to ganger pr. dag, og varier gjerne hva du gir.  Hunden har veldig god luktesans, så det viktigste er at maten lukter godt.

Ikke la hunden være for mye alene hjemme, maks 3-5 timer i strekk.

Alderdom

Gamle hunder er mer engstelige, og får lavere toleranse for å være alene. Selv om hunden har mindre energi, trenger den stimulans. Flere korte økter er bedre enn få og lange turer. Legg gjerne inn en hyggelig aktivitet pr. dag. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.

zenta5-3
Her er min far og hans 12 år gamle Engelske setter. Hun er nettopp kommet for å prate litt. Da bøyer hun seg mot ham, legger hodet sitt inntil halsen hans, mens hun lukker øynene og «brummer».

Tegn på alderdom kan være:

  • Stive ledd: Hold hunden slank og gi omega 3 og fôr med lavt fettinnhold.
  • Hvis hunden unngår å tygge – sjekk tennene.
  • Søvn: juster forventningene, trapp ned på turgåingen, ta hensyn, la hunden få sove og hvile mer enn før.
  • Øyne: mange hunder får grå stær i linsen når de blir eldre, men akkurat som mennesker kan hunder klare seg med de andre sansene når synet svikter.
  • Kuler: eldre hunder kan få mange kuler, og de bør alltid sjekkes selv om fettkuler er vanlig.

Tegn på smerte kan være: pesing, at hunden er rastløs, piper, virker deprimert og stille, redusert matlyst. Noen søker mennesker når de har det vondt, andre trekker seg vekk. Oppsøk veterinær hvis du er det minste i tvil. Generelle tegn på en gammel og sliten hund: sover veldig mye, viser liten interesse og respons når du ønsker kontakt, vil ikke ut på tur, spiser lite, og viser lite livsglede.

Alle hunder har en egenverdi.

Du er hundens familie.

Vær en positiv forelder og omsorgsperson.

Vinteren er her – husk klær til hunden

gladhundblogg.no3 kommentarer

Selv om det er rått, vått eller kaldt ute, så trenger hunden å få komme ut. Hunder uten underull og lite pels må ha bekledning for å holde seg varm. Sørg for at passformen på bekledningen er behagelig – og funksjonell.

Les om rasen du har for å finne ut om din hund trenger klesbeskyttelse av noe slag.

Hvem trenger bekledning?

Raser med lite pels og dårlig med underull trenger bekledning. Dette gjelder uavhengig av rase og størrelse på hunden. Det er flere raser enn man kanskje skulle tro som trenger bekledning for å holde seg varm nok.

Eksempel på små raser som trenger klær: Malteser, Chihuahua, og Griffong Bruxellois.

Mellomstore og store hunder som trenger klær høst/vinter/vår (et lite utvalg): Dobermann, Whippet, Grand Danois, Beagle, og Dalmatiner.

 

Disse rasene greier seg fint uten klær

Det er mange raser som har tilstrekkelig med pels til å ikke fryse. Raser med mye pels og tykk underull trenger ingen bekledning.

Eksempler på raser som er godt rustet for både regn og kulde er: Norsk Elghund, Chow Chow, Kaukasisk Ovtcharka, Siberian Husky, Norsk Lundehund, Kooiker, Golden Retriever, Finsk Lapphund, Australian Shepherd, og Berner Sennen.

Hva slags bekledning trenger man?

Det fins mye bekledning til hund, og ikke alt er like funksjonelt. Og noe har dårlig kvalitet. Bekledning til hund er dyrt, så det kan lønne seg å være litt nøye med hva man ender opp med å handle.

Det er viktig at passformen er god, og at den passer til hunden. Klærne må ikke sitte for stramt, de må ikke være i veien, og de må være behagelige.

Det fins en mengde plagg på markedet, men som regel kommer man langt med:

  • en varm genser(ull)
  • et dekken som er vannavstøtende
  • et varmt plagg som holder kulden ute (og gjerne samtidig er vanntett, eller i hvertfall vannavvisende)

Små hunder blir lett skitne under buken, og klærne må kanskje vaskes ofte, derfor kan det være praktisk med et skift tilgjengelig – men dette kan man jo finne ut av etterhvert.

 

Prøv plagget på hunden før du kjøper

Det fins ingen standardstørrelse som automatisk passer en rase, så det kan lønne seg å la hunden prøve plagget før kjøp. Hvis hunden ikke kan være med til butikken for å prøve, så undersøk om butikken lar deg ta med plagget hjem for prøving.

Hunden vår likte ikke å prøve klær i butikken, men med tålmodighet og vennlighet (og noen godbiter) gikk det fint. For oss var det også en fordel å være i butikken når ingen andre kunder/hunder var tilstede – da var det mindre distraksjon og gikk både enklere og raskere.

Hunden trives kanskje ikke umiddelbart med å ha på klær, men den venner seg fint til det.

 

november 2012
Her er vi på tur. Chico, en korthåret Chihuahua, blir nesten borte i frakken – men den veier lite, er varm og vanntett, og gir full bevegelsesfrihet.

 

Potene

Potene kan også trenge oppmerksomhet. Salt, sand, is og snø kan gi mye ubehag. Fett til å smøre potene med (potefett) er noe kliss, men kan være nødvendig for å beskytte potene. Lang pels innimellom potene kan forsiktig trimmes, for å hindre at det samler seg små baller av snø (eller is) inni potene.

Det fins mange ulike typer potesokker å få kjøpt. «Jegerens» selger figursydde potesokker (høyre, venstre, foran og bak), som er veldig bra – men dyre. Disse har god størrelse, dvs. de sitter godt, men er ikke vanntette. «Gresshoppa» er med skinn under, men er litt for korte og sitter ikke så godt på (må strammes ganske hardt for å få borrelåsen rundt når de er på). XXL Sport og Villmark selger en type «fjellsko» til hund, som har gummisåler med mønster i.

potesokk gresshoppa
Merket «Gresshoppa» har god såle, men er litt vriene å få festet selv om borrelåsen ser lang ut.

potesokker
«Jegerens» potesokker har flott passform, men er ikke vanntette.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi prøvde flere typer på vår lille Chihuahua (ikke de tre ovennevnte), men alle falt av underveis. Det er ikke så lett å få sokker til å sitte på en så liten hund. Vi ga opp å finne sokker, og valgte heller å ikke være så lenge ute når det var kaldt. Når han sluttet å gå og stod og løftet på en av potene var han kald, så da snudde vi og gikk hjem. Eller kanskje gikk jeg, mens han satt inni jakken min (men det er ikke så mange raser man kan gjøre akkurat det med).

Når hunden er blitt våt

Alle hunder kan med hell tørkes når de er blitt våte, selv om det for mange er tilstrekkelig å tørke lett over med et håndkle. Valpen bør alltid tørkes godt, og husk å tørke buken. Noen raser tåler ekstra dårlig å bli våt, og trenger bli tørket helt inn til huden (f.eks. malteseren). Hårtørker kan brukes, men på lav varme – og unngå ansiktet.

Er hunden utsatt for salt, sand, gjørme o.lign. så kan dette irritere huden. Kanskje trenger din hund å få pelsen skyllet etter turen?

Drar hunden din i båndet? Bruk sele!

gladhundblogg.no1 kommentar

Hos hunder består bløtvevet i halsregionen av akkurat det samme som hos oss. Så da kan man jo selv teste ut hvor vondt det er å få press mot strupehodet, og oppover mot haken.

For mennesker vet man at én whiplash-skade kan medføre langtidssmerte og ubotelig skade.

Vær også oppmerksom på at hunden kan dra i båndet fordi den har smerter. Utelukk aldri at adferd skyldes smerte, eller sykdom.

Ved bruk av halsbånd skal det veldig lite til for å skade hunden

Det er lett å tenke at «hunden trekker nesten ikke, så jeg trenger ikke bruke sele» – eller at «halsbånd gjør ikke skade, hunden min trekker jo nesten aldri».

Faktum er at det skal så veldig lite til. Hvis hunden får øye på noe veldig spennende (et ekorn, eller en katt kanskje),  så kan det være tilstrekkelig til at hunden løper ut og båndet strammes.

 

Derfor kan det være skadelig å bruke halsbånd – plager som kan oppstå

Hunders anatomi er veldig lik vår, og et halsbånd kan skade vitale organer i nakken og gi smerter og ubehag – akkurat som en nakkesleng for mennesker.

Noen plager som kan oppstå når halsbåndet strammes rundt halsen er:

  • Nakkeproblemer og hodepine: En av nervene i halsen styrer muskelen som går ned mot bryst og forben. Blir denne muskelen hard, kan det føre til nakkeproblemer og hodepine.
  • Hoste, spiseproblemer, stress: En annen nerve i halsen har med impulser til svelg, strupe, hjerte, magesekk, lunger, lever, bukspyttkjertel og tarmer. Når denne blir klemt kan det gi irritasjon i svelg, endret hjertefrekvens, økt allment stressnivå.
  • Synsutfordringer: Trykket i øynene øker ved trykk mot halsen. Dette kan føre til synsproblemer, og i ytterste konsekvens blindhet. Mest utsatt er hunder som allerede har synsproblemer, eller allerede øyeopererte individer.
  • Agressivitet: Hunden kan få surstoffmangel når blodårer i halsen blir klemt sammen. Dette kan føre til hodepine – som igjen kan føre til økt stressnivå. Dette kan gi utslag ved at hunden blir sliten, irritert, og i verste fall også aggressiv.

Bulldog som drar i båndet
Halsbåndet presser på hals, og kan skade nerver og vitale organer – ref. ovenfor.

 

no_1

hundekurs 24-25.10.15 056
Ved bruk av sele er båndet festet i en krok på ryggen, og det blir overhodet ingen press på nakke, eller hals.

 

ok_1

Hvordan finne riktig sele til hunden?

Ingen hunder er like, derfor er det ikke mulig å anbefale en sele til alle hunder. Imidlertid vil en sele med H-form eller Y-form være behagelig for alle hunder. Dette fordi disse har en rem mellom forbena, som hindrer selen i å gli opp mot halsen. H-selen har lengre halsstykke, og dermed sikrer man tilstrekkelig avstand mellom rem og albue.

Noen hunder har en anatomi som gjør at ingen av disse to typen sele passer (f.eks. hvis hunden har spiss brystkasse). Spør i butikken, og forsøk ulike typer sele. Jeg forhastet meg en gang, og kom hjem med en sele som satt for stramt og dermed gnagde bak albuene. Sele er dyrt, så det kan lønne seg å prøve ut sele helt til man er sikker på at selen virkelig passer godt til hunden.

harness_haqihana
En sele som sitter korrekt gir hunden god og fri bevegelighet, er behagelig – og gir ikke skader.

to-hunder-med-sele-sittende
Haquihana-selen har en god og funksjonell passform.

 

Tips til hvordan finne rett sele:

Veiledning fins på bl.a. Youtube her: About harnesses