Det å lære hunden å sitte på oppfordring er noe mange hundeeiere er opptatt av. Samtidig er det slik at det å sitte ikke er naturlig for alle hunderaser, og for noen er det direkte ubehagelig.

Før hunden er ferdig utvokst ved cirka toårs alder er det en stor påkjenning for kroppen å sitte, så det å be hunden om å sitte bør uansett vente til hunden er voksen. Og fordi noen hunder opplever det som ubehagelig å sitte så bør hunden alltid få velge selv hvilken positur den skal innta.

---

Hundens utvikling – utvokst først når den er cirka 2 år

Hunder er ikke ferdig utvokst før rundt toårs alder, og hos valpen er bena i kroppen myke. Hunder er ikke født med en benstruktur som er helt sammenvokst (den er ikke ferdig lukket), og muskulatur er underutviklet. Derfor er det vesentlig å ha fokus på sakte fart og rolige bevegelser helt frem til hunden er et par år. Valper og unghunder trenger bevegelse fremfor morsjon, og vi bør ha fokus på sakte fart og utforsking fremfor høy fart. Alle hunder trenger å få anledning til å utvikle et fast, men fleksibelt fundament.

Så lenge hunden er under utvikling (i vekst) så vokser skjelettet raskere enn musklene greier å holde tritt. For at alt skal utvikles i harmoni med hverandre så skal ikke en valp gå tur, og den skal ikke gå i trapper. En valp skal frem til ca. 4.5 månededers alder rusle rundt og undersøke i eget tempo, og den skal ikke gå hverken langt eller fort. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet, enn å gå tur.

Ettersom hunden blir eldre (fra cirka 5 måneder) kan man begynne å trene, men det må skje i små og hyggelige porsjoner, ellers lærer ikke hunden å konsentrere seg – men går lei. En unghund har dårlig konsentrasjonsevne og er ikke i stand til å ha fokus lenge av gangen. Vi må gi hunden hyppige pauser og vi må hjelpe den til å fortsette. Hunder må lære selvkontroll litt etter litt.

Når hunden er voksen (fra cirka 2 år) er alle ledd vokst sammen. Før dette må lange økter med terping og trening unngås, fordi dette kan medføre en massiv belastning på muskulatur og ledd som er under utvikling. Skader som først viser seg flere år senere i form av skjevhet og smerter kan bli utfallet av en hund som trenes for tidlig.

Også det å hoppe opp på mennesker kan skade bl.a. hamstringmuskler.

Ofte er både valpen og unghunden energiske og fulle av energi, og det er mye de kan gjøre. Mennesket må holde igjen og sette grenser for å sørge for skadeforebygging. Selv om hunden fyker rundt så må vi sørge for å unngå negativ innvirkning på en kropp som er under utvikling.

Å reise seg, eller sette seg ned, er belastende for en kropp under utvikling

Det å sette seg ned fra en stående posisjon innebærer (for en valp) massiv belastning på muskulatur og ledd som er under utvikling. Og det å reise seg opp fra en sittende posisjon er belastende for albuer. Når valpen er under utvikling så kan ledd bli skadet fordi brusken som omgir leddene ikke er robuste før de er fysisk ferdig utviklet. En hund er ikke ferdig utviklet før ved cirka 18 måneder, og noen raser er ikke ferdig utviklet før de er drøye to år.

Ser man på hunder som sitter så kan man ofte se at de sitter skjevt, og noen hunder har ikke anatomi til å greie å sitte. På valpen kan man ofte oppleve at den sitter med et av bakbeina ut til siden.

Det å sette seg, eller å reise seg opp, er en kompleks øvelse. Noen valper setter seg frivillig, og det er naturligvis greit. Det er når vi ber om at hunden skal sitte om og om igjen at vi kan snakke om en negativ effekt. Dessverre kan en slik negativ effekt være usynlig i mange år, og kanskje ikke vise seg før hunden er 5-6 år gammel. Det er altså snakk om skadeforebygging, og være bevisst hva vi ber hundene våre om – og hvorfor. Det at hunden lærer å «bli» kan være nyttig i mange situasjoner, og til og med livreddende hvis man har hunden løs i nærheten av rullende farkoster. Men det å kreve at hunden skal sitte er ikke noe man uten videre skal behøve å be en hund om å gjøre.

En voksen hund kan også føle ubehag når den sitter

Noen hunder velger å sitte, mens andre hunder ikke trives med det fordi de finner det ubehagelig. Alle hunder trenger å få velge selv hvilken bevegelse de ønsker å bruke, og hvilken positur/stilling de skal være i. For mange hunder er det naturlig å sette seg ned når de skal tenke, eller observere. Samtidig innebærer det å sette seg ned, eller reise seg, press på hoftene. Valpen trenger ikke dette stresset gjennom kroppen så lenge kroppen er under utvikling. Og en voksen hund kan føle ubehag når den sitter, og velge andre stillinger. Vi bør derfor alltid la hunden få velge selv.

Glatt underlag

Underlaget hunden befinner seg på er av stor betydning. Alle typer glatt underlag, inklusive glatt gulvbelegg, er svært krevende for en hund å bevege seg på. Og det å bevege seg på et glatt gulv er noe av det mest ødeleggende vi kan utsette hundens kropp for. Faren for skade på musklene er stor fordi musklene på innsiden og også hoftene begynner å overkompensere, og det må være balanse i hundens muskulatur. Når hunden sitter på glatt gulv så roterer hoftene utover og dette lager en ubalanse.

Oppholder hunden seg på glatt underlag bør man aldri be hunden om å sette seg ned, og hunden bør bevege seg rolig. Dette innebærer å aldri oppfordre hunden til å for eksempel hente ting som ruller, og å legge til rette for at hunden sklir så lite som mulig når den befiner seg på glatt underlag.

Når vi skal trene må vi legge opp til suksess

Hunden kan læres opp til å gjøre svært meget, og de aller fleste hunder vil oppleve det som givende og lystbetont å jobbe sammen med eieren sin. For å skape et godt læringsmiljø må vi som positive omsorgspersoner legge til rette for at øvingen blir positiv for hunden. For å få et positivt treningsutbytte så må vi jobbe på hundens premisser, og dette innebærer blant annet at vi må;

• trene i intervaller
• tilpasse lengden på intervallene til hundens alder
• alltid slutte før hunden blir lei
• sørge for at blodsukkeret er fyllt opp slik at hunden greier konsentrere seg (ikke trene på tom mage)
• sørge for å trene et sted fritt for forstyrrelser
• sørge for at stressnivået er lavt hos hunden

Trene i intervaller

Det er individuelt hvor lenge hunden greier å konsentrere seg. Trener vi for lenge dvs. lengre enn at hunden synes det er morsomt, så vil hunden gå lei – og treningsutbyttet bli deretter. Følg med på hunden og avpass intervallene til hundens kapasitet.

Tilpass lengden på intervallene

En unghund greier kanskje bare å konsentrere seg i et par minutter, mens en voksen hund kan være motivert og ha kapasitet til å trene i lengre intervaller. Unge hunder kan trenes, men i små og hyggelige porsjoner, for ellers greier de ikke å konsentrere seg.

Slutt før hunden blir lei

Når hunden går lei så blir treningsutbyttet dårlig. Unghunder må lære konsentrasjon gradvis, og det er derfor viktig å legge inn nok av pauser og hele tiden passe på at intervallene er hensiktsmessige. Lange økter med terping på øvelser og korrigeringer ødelegger lærelyst.

Blodsukkeret må være fyllt opp

Hundens hjerne og fysiologi er veldig lik vår, så hunden trenger også jevn tilgang på blodsukker for å kunne konsentrere seg. Når vi spiser og drikker så lagres blodsukker i leveren, og da får hjernen nødvendig tilgang på blodsukker. For at hunden skal kunne fokusere på læring trenger den mat og kan ikke være for sulten.

Tren et sted hvor det ikke er forstyrrelser

Er det mye som skjer der hvor man trener så er er det vrient for hunden å konsentrere seg. Forstyrrende elementer er det derfor smart å sørge for at ligger på et minimum, eller helst er totalt fraværende. For at treningen skal være lystbetont for både hund og menneske må vi legge opp til suksess.

Sørg for at stressnivået er lavt

Hvis hunden blir stilt overfor for høye krav, eller blir utsatt for negative ting som kjefting eller straff, så stiger stressnivået. En hund som er stresset er ikke i stand til å lære, og greier heller ikke å konsentrere seg. Derfor må vi sørge for at stressnivået er lavt før vi trener med hund. Hvis hunden fra før har et høyt nivå av stress så må stressnivået ned før man i det hele tatt kan begynne å trene.

Hunder er ikke obsternasige, de planlegger ikke, og de lever i nuet. En hund som ikke hører etter er sannsynligvis stresset, sliten, distrahert, eller også greier den ikke å konsentrere seg fordi det er noe annet som tar opp kapasiteten. Da kan vi ikke gi hunden negative tilbakemeldinger, men må ta en pause og finne ut hvorfor hunden ikke greier å følge med. Øver vi i små og hyggelige porsjoner basert på mestring og suksess så legger vi opp til et positivt læringsmiljø.

Andre ting som påvirker evnen til å lære er faktorer som søvn, smerter, sult og tørste.

Bruk belønning og vit at timing er viktig

Når vi skal jobbe med hunder og lære dem ting, så kan vi motivere dem ved å bruke belønning. Majoriteten av hunder motiveres av mat som belønning, og vi må passe på at timingen når vi belønner er god. Dette innebærer at belønningen/godbiten må komme UMIDDELBART slik at hunden lærer akkurat det vi ønsker at den skal lære. Hunder er smarte og de lærer rask. Hunder lærer dessuten ved assosiasjon, derfor er timingen avgjørende.

Et eksempel: Hunden hopper opp og du sier «gå ned», og i det hunden har alle fire beina på gulvet får den belønning og skryt. Det hunden da lærer er at hvis jeg hopper for så å gå ned igjen så får jeg belønning.

Man må vente minst 5 sekunder etter en uønsket adferd før man gir oppmerksomhet. Kjeft er også en form for oppmerksomhet og oppmuntring til dårlig adferd, så når man trener en hund så er det effektivt å ignorere uønsket adferd, og belønne positiv adferd.

Frihet til å velge

Vi må tilpasse trening og treningsnivå til både alder og stressnivå, og alltid være oppmerksom på om hunden føler seg vel. Har hunden smerter, eller er sulten, sliten eller distrahert, så utsett treningen til hunden er «klar».

Det er veldig nyttig at hunden lærer å «bli», for dette kan i ytterste konsekvens være livreddende. Men hvorvidt hunden skal bli i sittende, ,stående eller liggende posisjon bør være valgfritt for hunden.

Alle hunder har en egen personlighet. Ingen er like, og alle har egne behov. Behandle hunden med vennlighet, respekt og kunnskap, og gi hunden frihet til å velge selv.