En valp har spesielle behov, og når hunden blir voksen og etterhvert gammel endrer behovene seg – akkurat som hos mennesket. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.
Hundens livsfaser
Vær oppmerksom på at de ulike behovene kan variere fra hunderase til hunderase. Les om rasen din. Dessuten er det slik at små raser generelt har lengre forventet levetid enn større raser, og små raser vil aldres langsomt. På den annen side vil store hunder bruke lenger tid på å nå voksen alder, og eldes fortere. Aldringsprosessen er langsom og gradvis. Generelt kan fasene i livsløpet inndeles slik:
Valp: frem til ca. 4.5 måned
Unghund: fra ca. 5 mnd.
Voksen: fra 2-3 år
Gammel: fra ca. 8 år
Valpen
Valpen trenger noen å være sammen med, ro, trygghet og mye søvn. La valpen være i fred når den trenger det. Den er nysgjerrig, og trenger å få lov til å utforske, i eget tempo, og i trygge omgivelser. Gi valpen egne ting den kan få lov til å herje med. På bildet er Zita (cocker spaniel-valpen vi hadde da jeg var ung) med en av sine leker. Hunder trenger ting å tygge på, og de trenger flere egne ting fordi det å ha valgmuligheter styrker selvtilliten. Hunder kan ikke få for mye selvtillit.
Frem til 16 uker dannes det viktigste grunnlaget for hvordan valpen forholder seg til verden rundt seg resten av livet, så bruk denne tiden godt. Vær rolig, introduser alt gradvis – la valpen få undersøke, snuse, høre lyder, smake (tygge på ting), – bestandig i sitt eget tempo. Veiled på en positiv måte – bruk aldri kjeft, eller straff.
Valpen – mat, søvn og morsjon
Gi i begynnelsen 4-5 måltider pr. dag. Husk at en valp rett og slett er en liten baby.
En valp sover i gjennomsnitt 16-20 timer i døgnet, og da helst med mennesker rundt seg fordi hunder er sosiale sovere (en sosial sover er en som trenger å sove sammen med andre).
Det er lett å bli ivrig og overstimulere valpen. En valp skal ikke gå tur eller i trapper. Rusle litt rundt, ikke langt og ikke fort, så den får snust litt. Utvid valpens horisont gradvis. En hund på 3 måneder trenger kun 10 minutters tur. Øk deretter turen med 5 minutter pr. måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske hindringer er mye bedre for skjelettet enn å gå tur.
Det er alltid bedre å bevege seg for lite enn for mye i ung alder. Gjør man for mye som ung, litt for mye på asfalt – så kan dette påvirke skuldrene negativt. Skuldrene er et svakt punkt.
En ung hund har ikke rukket å bygge muskler. Å gå mye tur som ung gjør at hunden kan utvikle for mye muskler som blir harde og trekker seg sammen.
Unghunden
Ungdomstiden varer frem til voksen alder. Unge hunder er som unge mennesker – de liker aksjon og bevegelse, kjeder seg lett når ingenting skjer, har ikke selvkontroll, og greier ikke styre seg når noe spennende foregår. De har dårlig konsentrasjonsevne, og husker kanskje ikke hva du nettopp ba om. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner. Ellers lærer de ikke å konsentrere seg, men går lei. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte – la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, hjelp den til å fortsette. Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre. La den få treffe andre, og heller enn å treffe mange hunder er gode regelmessige faste venner mye viktigere. Lange økter med terping på øvelser + korrigeringer ødelegger lærelyst. Lær hunden å takle ulike situasjoner i alle slags miljøer, i små porsjoner basert på mestring og suksess. Hunder er som mennesker sosiale vesener som må lære kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll litt etter litt.
Både å jogge og sykle med hunden bør vente til hunden har passert 2 år. Dette for å unngå belastningsskader. På større raser bør man kanskje vente enda lenger.
Sykling og jogging bør også begrenses til et par dager i uken, og det skal alltid være i trav – fordi trav bygger muskler, mens galopp bryter ned.
Når hunden er voksen
Alle hunder har en helt egen personlighet, ingen er like og alle har sine særtrekk, interesser og behov. Kjenn hunden du har, og ikke den du ønsket deg, eller tror du har.
Gå gjerne tur tre ganger om dagen, hvorav en av turene har litt lengde (ca. fem kvarter). Gå tur i sakte fart, tur er for å snuse på verden. La hunden få bestemme – når den stopper så stopp selv også.
Både kroppen og hjernen trenger trim. Les om ting du kan finne på sammen med hunden din, for eksempel enkle søkeøvelser. La hunden få være sammen med deg, den trenger familien sin.
Server mat minst to ganger pr. dag, og varier gjerne hva du gir. Hunden har veldig god luktesans, så det viktigste er at maten lukter godt.
Ikke la hunden være for mye alene hjemme, maks 3-5 timer i strekk.
Alderdom
Gamle hunder er mer engstelige, og får lavere toleranse for å være alene. Selv om hunden har mindre energi, trenger den stimulans. Flere korte økter er bedre enn få og lange turer. Legg gjerne inn en hyggelig aktivitet pr. dag. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.
Her er min far og hans 12 år gamle Engelske setter. Hun er nettopp kommet for å prate litt. Da bøyer hun seg mot ham, legger hodet sitt inntil halsen hans, mens hun lukker øynene og «brummer».
Tegn på alderdom kan være:
Stive ledd: Hold hunden slank og gi omega 3 og fôr med lavt fettinnhold.
Hvis hunden unngår å tygge – sjekk tennene.
Søvn: juster forventningene, trapp ned på turgåingen, ta hensyn, la hunden få sove og hvile mer enn før.
Øyne: mange hunder får grå stær i linsen når de blir eldre, men akkurat som mennesker kan hunder klare seg med de andre sansene når synet svikter.
Kuler: eldre hunder kan få mange kuler, og de bør alltid sjekkes selv om fettkuler er vanlig.
Tegn på smerte kan være: pesing, at hunden er rastløs, piper, virker deprimert og stille, redusert matlyst. Noen søker mennesker når de har det vondt, andre trekker seg vekk. Oppsøk veterinær hvis du er det minste i tvil. Generelle tegn på en gammel og sliten hund: sover veldig mye, viser liten interesse og respons når du ønsker kontakt, vil ikke ut på tur, spiser lite, og viser lite livsglede.
Et beriket miljø er rett og slett et miljø tilført ting. Så lenge det ikke er giftig for hunder, eller kan skade dem på noen måte – kan nær sagt hva som helst brukes.
Stimulere hundens sanser
Hensikten med å lage et beriket miljø er å la hunden få bruke sansene sine, i et tempo som hunden velger selv. Hunden kan være i bånd, eller løs hvis området er gjerdet inn (eller dere er inne). Men vær alltid tilstede og hold øye med hunden.
La gjerne hunden få undersøke/oppleve ting som stimulerer alle sansene:
synet
smakssansen (surt, søtt, bittert)
luktesansen
hørsel
følesans/berøring/posisjon i rommet (trykk, berøring, hurtigheten, vibrasjon + temperaturfølsomhet kulde/varme)
Sansene er på linje med menneskets, men det er stor forskjell i kapasiteten for den enkelte sans. Mennesket har for eksempel mye bedre smakssans enn hunden – mens hunden lukter vesentlig bedre enn oss.
En ung hund trenger selvtillit. Å lukte, smake, undersøke nye ting – å tørre, og å mestre – det bygger selvtillit.
Legg frem ting som tåler å bli snust, smakt, balansert og tråkket på. La hunden få bruke hodet og alle sansene ved å undersøke tingene i ro og mak. Gamle klær, en hanske, en presenning, en plastbeholder fylt med singel og som rasler når den blir flyttet på, pinner, kongler, mm.
Når hunden har fått nok (eller er stresset, eller sliten) vil den bli rastløs og ikke greie konsentrere seg lenger. La hunden få bestemme varigheten. Å få lov til å velge bygger også selvtillit.
Her lukter Lissie (blanding av bordercollie, pitbull, og engelsk staff) på vann tilsatt bittelitt smak. Dypp for eksempel en tepose med urter oppi en liten stund, litt saft – eller noe som er nytt for hunden. Hunder har veldig god luktesans, og syntes dette er spennende.Nova (golden retriever) undersøker en leke laget av tekstil. Kanskje er det lukten som gjør den spennende, utseendet – eller hva?Alesso (schæfer) undersøker et skinn – det kan både luktes, smakes – og tråkkes (føles) på.Lissie sjekker en gammel vannflaske. For hunden kan den være spennende både å se og å lukte på. Flyttes på kan den også. Fylt med noen kongler vil den lage lyd i tillegg.
Visste du at hunder er delvis fargeblinde?
Hunder ser ikke fargene rødt, oransje, eller gult. En rød ting som ikke lukter noe vil dermed ikke være lett for hunden å få øye på.
Sett opp en liste over steder hunden kan få være med og undersøke fritt
Å undersøke inne i garasjen, hjemme eller hos andre, er spennende. Eller hva med å la hunden få undersøke andres hage i fred og ro?
Man kan også oppsøke steder etter at andre er gått hjem, og la hunden utforske der (utenfor en butikk, eller andre steder hvor det har vært mange mennesker).
Sett opp en plan over steder hunden kan få være med og utforske.
Mange hunder har liten utholdenhet – og greier ikke konsentrere seg lenge av gangen. Vær tålmodig, bygg opp hundens selvtillit over tid. Gi hunden valgmuligheter som bygger selvtillit, og dermed også trygghet.
Her er noen tegn som kan være nyttig å lære. Ikke bare for å unngå uheldige situasjoner, men for å knytte et enda tettere og bedre bånd til hunden.
Hundens språk – hvordan tolke hundens signaler
Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Når vi forstår hva hunden forsøker å formidle kan uheldige situasjoner unngås. Når man kan lese hundens signaler, forstår dem – og kommuniserer dette tilbake til hunden – så slapper hunden mer av – og man får mer forutsigbarhet i samværet. Dette er positivt både for menneske og hund.
Logring med stive korte bevegelser er ikke et «gladtegn»
Hunden logrer raskt med halen og hele bakenden når den er glad og vennlig til sinns. Men hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning.
Noen situasjoner som hund leser annerledes enn menneske
Mennesket er kanskje redd for hunden, vil bort, og løper for å komme vekk. Hunden tror du vil leke – og løper derfor etter deg. Hvis du vil bort fra en hund, så snu deg og gå rolig vekk.
Du løper rett mot hunden, og stirrer samtidig kanskje rett på den. I hundeverdenen er det uhøflig å både gå, og løpe, rett mot noen. Det er i tillegg truende adferd. Hunder kan derfor bli redde når man løper, og går, rett mot dem – fordi de kan tolke dette som at du er farlig og vil sloss med den. Løp derfor i en bue, eller aller helst gå i stedet. Og da ikke rett mot hunden, men i en svak bue.
Mennesker krangler innimellom, noen ganger høylytt, og kan ha et ukontrollert kroppsspråk. Dette kan gjøre en hund usikker og stresset. En god vane er å alltid oppføre seg rolig, vennlig og lavmælt i nærheten av hunder.
Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker er det mange hunder som reagerer på. Noen hunder kan fort bli veldig ivrige hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Ro ned leken, eller vurdere å slutte.
Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden
Hunder har mange små tegn som ikke er intuitivt lett å lese for mennesker. Når en hund føler seg ukomfortabel kan den vise dette på mange ulike måter. Alt etter situasjonen – og stressnivået til hunden – vil hunden gi vage (f.eks. snu hodet såvidt til siden), eller sterke (f.eks. knurre) tegn.
Når det begynner å bli litt mye for hunden, trenger den noen ganger hjelp for å komme seg ut av situasjonen. Her er noen tegn hunder gir, som kan bety at hunden begynner å mistrives i situasjonen:
slikke seg på snuten
slikke seg rundt munnen
gjespe
klø seg
riste seg
snu hodet til siden (som en kvikk bevegelse, såvidt synlig, eller snudd overdrevent til siden)
snu hele kroppen
fryse i en posisjon (sittende, stående, eller liggende)
gå ned med frambena i en bukkende stilling (dette brukes også som en invitasjon til lek)
sette seg ned med ryggen til
legge seg ned på ryggen med beina i været. Dette er et av de sterkeste dempende signalene en hund kan gi, og blir ofte misforstått som underkastelse, eller at hunden vil klappes på magen. Hvis det ikke er din egen hund som helt åpenbart er i kosemodus, og en voksen er sammen med barnet – så GÅ VEKK hvis hunden legger seg på rygg på denne måten.
løfte labben (ikke så ofte brukt, men kan skje)
flytte seg unna
Hjelp hunden ut av situasjonen hvis den kommuniserer at den ikke liker seg. Dette kan eksempelvis innebære å:
gi hunden mer fysisk avstand (gå lenger unna)
ta bort det som gjør hunden stresset
fjerne hunden helt fra situasjonen/miljøet
Kanskje er hunden på et sted den ikke takler å være, fordi det blir for stressende? Det å gå hjem, eller bort fra situasjonen, kan iblant være den beste løsningen. Det føles kanskje rart å si nei til folk som gjerne vil hilse, men hvis hunden er sliten – eller av en eller annen grunn ikke har lyst til å hilse, så er det lov å skjerme hunden. Alle trenger ikke få lov til å komme bort til hunden.
Enkle regler i omgang med hund
Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
Hvis hunden hopper på deg, så reis deg opp og vend den ryggen. Da forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe, og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Les mer om hvordan lære en hund til å ikke hoppe i innlegget «Gode vaner i hverdagen – lær hunden å ikke hoppe opp når den skal hilse»
Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg. Den kan også bli stresset av for mye mas.
La hunden få spise i fred – man kan heller observere på litt avstand.
Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres – vent til den våkner av seg selv.
Barn er som regel glad i hunder. Og barn og hund kan fungere strålende sammen. Men vi må lære barnet å forstå, og ta hensyn, til hunden.
Barnet har et impulsivt kroppsspråk som ikke hunden skjønner, og dette kan fremkalle forsvarsreaksjoner hos hunden. Hunden kan dermed føle seg truet, og uhell kan skje.
Så uansett hvor snill og tålmodig hunden er – ikke la hund og små barn være sammen uten oppsyn.
Ta vekk muligheten – unngå at situasjoner oppstår
Situasjoner kan raskt oppstå når barn og hund er sammen, fordi barn er impulsive og raske – og dessuten ikke greier å lese hundens kroppsspråk. Derfor bør ikke små barn være alene med hund.
Det er også vesentlig å huske at hvis hunder viser aggressiv adferd overfor barn, så kan det godt skyldes feil (eller ingen) oppdragelse:
«Ingen hund blir født som ideell barnehund, men alle hunder kan lære seg å like barn. Om hunden blir en kjærlig kamerat for barnet avhenger ikke så mye av rasen, men at den er vant til å omgås barn fra den er liten og at hunden i oppveksten ikke har hatt dårlige erfaringer med barn….. En hund som stadig må finne seg i alt mulig blir ikke barnekjær.»
Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)
Her er en situasjon som kan oppstå når barn leker med hund: Barn skjønner ikke intuitivt at hunden kanskje får vondt av å bli dratt i munnen på denne måten. På et punkt får hunden nok, blir desperat etter å komme ut av situasjonen – og biter. Resultatet kan være katastrofalt for hunden: bli straffet for en naturlig reaksjon (hvis vi blir plaget så slår vi fra oss når vi blir desperate nok), gitt bort/ omplassert, eller i verste bli avlivet – med den begrunnelse at «hunden var aggressiv mot barn».
Vi har alle et ansvar for å påse at slike situasjoner ikke oppstår.
Barnet trenger å vite hvordan oppføre seg når hunder er i nærheten – noen enkle tips
Hunden bruker i all hovedsak kroppsspråk i sin kommunikasjon. Men hva er det hunden ønsker å fortelle? Lær gjerne barnet hundens signaler:
Hunden logrer, men det er ikke sikkert det er av glede. Hunden kan også logre når den føler seg truet, eller er redd. Da vil hunden logre med korte og rykkende bevegelser og en anspent og stiv kroppsholdning. Når den gjør det så trenger hunden mer avstand, eller at noen fjerner det som stresser hunden.
Hunden tror at barnet vil leke. Barnet vil kanskje bort, men hunden misforstår: Hvis barnet blir redd for hunden og løper sin vei, så kan hunden misforstå og tro at barnet vil leke – og dermed løpe etter barnet. Lær gjerne barnet å være rolig rundt hunder, og å gå istedet for å løpe.
Hunder kan bli redde når barn løper rett mot dem mens de stirrer. Hunden kan tolke dette som at barnet er farlig og vil sloss med den. Fortell barnet at det skal gå rolig mot hunden, og aller helst ikke rett mot den.
Barn som krangler kan ha ukontrollert kroppsspråk og snakke høyt. Dette kan gjøre en hund usikker. Lær barn å snakke lavt og vennlig rundt hunder – hunder har veldig god hørsel, og kan bli stresset av høye lyder.
Sparke ball, kaste ting, og leke andre voldsomme leker UTEN hunden. Hunden kan fort bli veldig ivrig hvis leken blir litt voldsom, og da kan noen bli skadet. Lek heller et stykke unna hunden.
Signaler som kan tyde på at det begynner å bli for mye for hunden
Hvis det blir litt vel mye mas og lek, kan hunden kommunisere dette på flere måter. Når den gjør det betyr det at hunden trenger hjelp for å komme seg ut av (bort fra) situasjonen. Les mer om disse signalene her.
Dette ser kanskje greit ut, men er ikke det. Hunder kan være veldig tålmodige, før det plutselig er nok. Hunden kan ikke snakke til barnet fra der den ligger, og be barnet flytte seg. Mest sannsynlig får hunden på et tidspunkt nok, i form av at det blir vondt å ha barnet der, hunden føler seg fanget, eller den bare vil opp. Det er ikke godt å vite om hunden bare vil reise seg, eller om den vil knurre og reise seg, eller om den vil knurre, bite og så reise seg. Spretter hunden opp kan også barnet falle og slå seg, eller bare bli redd. Ikke utsett hverken barn, eller hund for den risikoen – unngå heller at situasjonen oppstår. Ikke la barn klatre på hunder.
Hunden snur hodet til siden og forteller dermed at dette liker den ikke. Hjelp hunden ut av situasjonen.Hunden ser svakt til siden, og er ikke komfortabel i situasjonen. Mange hunder misliker når man sitter tett inntil og lener seg mot/over dem. Hjelp hunden ut av situasjonen – gi den avstand.
Her jobber barn og hund sammen. Det er litt avstand mellom dem, barnet lener seg ikke over hunden – som er komfortabel, ivrig og glad. En slik situasjon er god, og bygger positive bånd.
Lær gjerne barnet disse enkle reglene – og praktisere dem gjerne selv også…
Hils på fremmede hunder først ETTER at du har spurt eier om det er greit.
La hunden få lukte på deg FØR du hilser på den.
Kos gjerne med hunden, men forsiktig og vennlig. Og la hunden få bestemme når – og hvor lenge.
Når hunden kommer løpende mot deg kan du snu siden til – fordi dette forteller hunden at du er snill.
Oppføre deg rolig rundt en hund. Når man løper fra en hund kan den tolke dette som om man vil leke – og springe etter deg.
La hunden få spise i fred – barnet kan heller få observere på litt avstand.
Gå i en bue rundt en hund som er i bånd, eller er bundet – men ikke gå bort til den. En hund som er bundet har ingen steder å gå, og kan føle seg trengt opp i et hjørne – bli redd, og kanskje bite.
Når hunden sover så trenger den ro, og skal ikke forstyrres. Ikke snakke til hunden før den våkner av seg selv.
Knurring og biting er hundens siste utvei – og kommer først når kommunikasjon via kroppsspråk ikke virker
Hunder kommuniserer mye gjennom kroppsspråk. Når mennesket ikke forstår denne kommunikasjonen og dermed ikke reagerer på den, må hunden bli mer tydelig for å bli hørt. Den tyr da til bjeffing, knurring, og kan også bite.
Når hunden tyr til aggresjon sier den «jeg ønsker at den/det jeg er redd for skal gå bort/fjerne seg».
Hvis hunden knurrer eller viser tenner mot barnet, så ikke kjeft – men gå rolig mellom og ta barnet bort.
«Ikke nekt hunden å knurre. Hvis du straffer den for å knurre risikerer du senere at den ikke gir flere advarsler, men biter når den føler seg truet. Hold øye med barn og hund og grip inn før hunden føler seg truet til å gi kraftigere signaler.»
Kilde: Barn og hund, gleder og utfordringer, av Dagmar Cutka (Pegasus forlag, 2010)
Vi har alle et ansvar for å sørge for at hunden ikke blir så stresset at den behøver å ty til aggressjon overfor barn, eller noe annet vesen. Hvis aggresjon oppstår har vi allerede gjort noe feil.
Fra 1. april til og med 20 august er det båndtvang over hele landet for alle hunder, selv på fjellet hvor det er snø og kanskje hverken mennesker eller dyr i mils omkrets.
Ordinær båndtvang er for å sikre at ikke hunder jager eller skader storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.
Dette sier loven om sikring av hunder
Hunder kan være løse når de:
Blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel. Husk atden som holder en hund i bånd skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.
Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.
Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.
Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet – og kan også gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder.
Din kommune kan ha egne lokale forskrifter
Reglene om båndtvang er fastsatt i hundeloven, men den enkelte kommune kan i tillegg gi egne forskrifter om båndtvang. Dette gjelder blant annet turstier og veier, skiløyper, idrettsanlegg og rasteplasser. Kommunen kan også gi forskrifter om hundehold av hensyn til alminnelig ro og orden og for å motvirke forsøpling.
Bjeffing er en del av hundens språk, og en naturlig uttrykksform for hunder.
Samtidig er det generelt en veldig lav terskel i samfunnet vårt for hundebjeffing, og mange eiere blir stresset når hunden bjeffer. Å begrense bjeffingen er i mange tilfeller praktisk å kunne, og da må du først forstå hvorfor hunden bjeffer.
Å kjefte på en hund som bjeffer har lite for seg.
Alle hunder bjeffer
Noen raser bjeffer mer enn andre (f.eks. raser som er avlet frem for å varsle, gjete, jakte), og det er naturligvis individuelle ulikheter også.
Vi kan ikke straffe en hund som uttrykker følelser (bjeffer)
Bjeffing kan gå oss på nervene, og for mye bjeffing kan være slitsomt å høre på.
Samtidig er det viktig å ha i minnet at bjeffing er en del av hundens språk – og den må få lov til å uttrykke seg.
Vi kan ikke straffe (kjefte på) en hund som uttrykker følelser enten det er redsel, glede, frustrasjon eller forventning. Jobb derfor heller med å forstå hvorfor hunden bjeffer – for først da kan du begynne å jobbe for at hunden skal bjeffe mindre.
Hunder bjeffer fordi…
De er redde
De er stresset
De forsvarer noe
Er glade og forventningsfulle
De varsler om noe
For å få noe(n) bort
De er frustrerte
De har lært at bjeffing virker (tillært bjeffing)
Hør etter hva hunden formidler, så kan konflikter unngås – og man kan komme ut av situasjonen før den oppstår.
Turid Rugaas har skrevet mange bøker, og boken hennes om bjeffing anbefales varmt – her er et bitte lite utdrag:
Målet er ikke å ta fra hunden det språket den naturlig har, men å få bjeffingen ned til et nivå og hyppighet som er naturlig, og ikke til plage for omgivelsene.
Kjefter du på hunden idet den gjør noe du ikke ønsker, så vil hunden antageligvis stoppe der og da, men det er mest på grunn av at den skvetter til. Selve adterden vil med stor sannsynlighet komme igjen senere på grunn av oppmerksomheten du har gitt til denne atferden. Med andre ord har hunden ikke lært det du ønsket, men kanskje noe helt annet.
Vi kan ikke forlange ro av en opphisset hund. Det lar seg ikke gjøre uten store bieffekter på grunn av nivået av stresshormoner i kroppen.
…det blir helt feil å straffe en hund for å bjeffe. I beste fall har den ingen hensikt, i verste fall kan det få store konsekvenser for hunden, og faktisk lære den å bli sint på eller redd for ting i stedet, eller bli flinkere til å bjeffe.
Kilde: «Bjeffing – språket som høres» av Turid Rugaas (Huldra Forlag, 2. utgave 2014)
Kanskje er det vi, som av en eller flere grunner, ikke har toleranse nok for hundebjeffing? Ta uansett bjeffingen på alvor – finn ut hvorfor din hund gjør som den gjør.
Denne hunden varsler om at noe nærmer seg – en naturlig adferd som vi naturligvis ikke kan straffe. Det vi imidlertid kan gjøre er å kommunisere til hunden at vi tar over ansvaret, ved å gå ut og mellom hunden og det den bjeffer på, og dermed redusere bjeffingen.
Notér når bjeffingen skjer – det er kanskje ikke så ille som du har inntrykk av?
Det kan kanskje virke som om hunden bjeffer mye, men gjør den egentlig det?
Lag et skjema der du noterer ned:
Når bjeffer hunden (klokkeslett og dato)?
Hvor skjer det (i gangen, bilen, hagen, på tur, osv.)?
Hvem/hva bjeffer den på (naboen i hagen, noen barn som gikk på veien, en katt vi passerte, når vi møter andre hunder på tur, osv.)?
Hvor lenge bjeffer den hver gang (notér ned antall sekunder/minutter hver gang den bjeffer)?
Det er kanskje ikke så mye som du trodde. Og kanskje har du lært mye om hunden din ved å finne ut hva hunden bjeffer på?
Ikke glem at hunder også bjeffer når de er stresset. Hvis det er grunnen til at hunden din bjeffer, så må du sørge for å redusere årsaken til stresset – eller kanskje har hunden din behov for at du fjerner hele årsaken?
Ulike typer lyder
Hunder piper, knurrer, uler og bjeffer. Hva betyr de ulike lydene?
Piping: ønsker å tilkalle hjelp, men kan også være for å få oppmerksomhet (pga.sult, må ut for å gjøre fra seg, mv.).
Knurring: et klart ønske om å få noe, eller noen, bort (en tydelig, men høflig beskjed – og kan være et forstadie til biting: «fjerner du deg ikke nå så må jeg kanskje bli enda tydeligere».
Uling: Ønsker innkalle/samle, tilkalle en make (hannhund med tispe i nærheten), eller tilkalle hjelp (hunder som står bundet kan ule for å få noen til å komme «kom og redd meg».
Bjeffing: veldig ofte tillært, fordi hunden får oppmerksomhet når de bjeffer – med andre ord: det «virker» å bjeffe.
Alle disse lydene er altså uttrykk for følelser hos hunden, og det må den få lov til å fortelle omgivelsene om. Det er urimelig å straffe noen for å være redd, eller glad.
En hund som er full av følelser er også stresset
En hund som er fylt av glede, forventning, redsel, stresset mv. er full av adrenalin, og når man er det så kjenner de fleste til at – ja – da er det nærmest umulig å stå stille.
Mange drar hunden inntil seg, eller reduserer bevegelsesrommet betydelig når hunden bjeffer. For å få utløp for adrenalinet som antagelig da pumper i kroppen kan hunden kanskje begynne å gjøre andre ting – som å bite/dra i båndet, grave i bakken, nappe i klærne til eier, bjeffe hysterisk, osv.
I stedet for å begynne å kjefte på hunden, trekke i båndet, eller gjøre andre ting som er med på å øke stresset for hunden, så vurdere å heller bare gå rolig videre. Ha fokus på å gjøre minst mulig som øker stressnivået til hunden.
Hvordan gå frem for å redusere bjeffing i ulike situasjoner
– Hunden bjeffer og er full av adrenalin inne når den skjønner dere skal ut:
Vær rolig for det påvirker som regel hunden, og ikke hal ut tiden før dere går! Legg frem ting i gangen som hunden kan bære rundt – å ha ting i munnen har en beroligende effekt og det er ikke enkelt å bjeffe mens man har noe i munnen.
– Hunden bjeffer når den har vært alene og du kommer hjem:
Har den vært lenge alene, så gå umiddelbart ut og la den få gjøre fra seg (en lengre tur kan dere gjøre litt senere). Ellers – si rolig hei og hils vennlig slik at hunden ser at du bryr deg om den. Fortsett så rolig med å henge av deg, pakke ut varer mv. og la hunden være med – gi hunden litt tid til å roe seg ned. Igjen kan du ha ting hunden får lov til å bære på liggende fremme – noen hunder roer seg veldig ned når de får bære ting. Når hunden har roet seg ned kan dere kose.
– Hunden bjeffer når det ringer på, og løper mot døren:
Ikke sprett opp og løp til døren, men ta det i rolig tempo. Still deg nærmest døren (foran hunden), og vent til hunden tar en liten pause i bjeffingen før du åpner døren. Åpne døren sakte, og stopp hver gang hunden bjeffer, snakk gjerne rolig med den som står utenfor døren gjennom sprekken. Når gjesten(e) kommer innenfor, så hold hunden noen skritt unna og instruere gjesten til å ikke gi hunden oppmerksomhet i det hele tatt når den bjeffer – eventuelt kan gjesten snu ryggen til hunden. Hvis det er flere i huset, så kan en av dere gjerne holde hunden i bånd i stuen, mens den andre åpner døren og tar i mot gjesten. Hold bare rolig i båndet, ikke snakk til hunden og ikke dra i båndet. Når alle har satt seg ned og hunden har roet seg helt ned – ja da kan du forsøke slippe hunden og la den i eget tempo få hilse på gjesten hvis den vil det. La hunden få snuse på gjesten uten at gjesten gir noen respons. Hvis hunden ikke roer seg ned, så fortsetter du bare med å holde rolig i båndet uten å gi hunden noen som helst form for oppmerksomhet. Hvis du gir hunden oppmerksomhet når den bjeffer, så forsterker du bjeffingen. Det gjelder all slags oppmerksomhet, dvs. kjefting, «nei», dra i båndet osv. Da lærer hunden at den får respons hvis den bjeffer, og vil fortsette å bjeffe fordi det virker.
Kanskje kan du henge opp en plakat på utsiden av døren, der det står at dere øver på at hunden skal være rolig når det ringer på, og at gjestene dermed må smøre seg med litt tålmodighet? Det kan også være lurt å instruere gjester på forhånd om hvordan dere vil at de skal oppføre seg mot hunden hvis den bjeffer når de ankommer – nemlig å ikke kommunisere til hunden overhodet FØR den er rolig.
– Hunden bjeffer i bilen:
Å kjøre bil betyr som regel at noe spennende skal skje, og det er derfor ikke uvanlig at hunden blir yr og forventningsfull i bilen. Hunden trenger derfor opplevelser med bilkjøring som ikke resulterer i noe, dvs. kjør gjerne mange korte turer med hunden hvor du stopper og går ut av bilen uten at hunden får være med ut. Gi gjerne hunden en kort og vennlig beskjed når du går ut, for eksempel «kommer snart», og gå så ut av hundens synsfelt en kort stund – før du går rolig inn i bilen igjen og kjører litt videre. Gjenta gjerne mange ganger. Hunden trenger å øke toleransen for bilkjøring gradvis, og små porsjoner kan være fornuftig. Særlig hvis du har en hund som blir veldig stresset av å kjøre bil.
– Hunden bjeffer når den treffer andre hunder:
Her er det viktig å huske på at å treffe andre hunder er det hunder liker aller best. Så det er ikke rart om hunder bjeffer når de ser andre hunder – det er gjerne en stor forventing her. Lar du alltid hunden leke når den treffer andre, så kan den bli opphisset fordi den vet det er dette som venter. Det motsatte blir også feil – å sjelden, eller aldri la hunden få hilse på andre hunder – dette er fryktelig frustrerende for alle hunder.
Kanskje blir hunden din veldig opphisset og bjeffer mye når du treffer andre hunder. Da må du finne ut hvorfor den gjør det. Er hunden din redd, stresset, opphisset, eller hva? Kanskje trenger hunden din trening i å møte andre?
Hunder trenger omgang med andre, men det er også nødvendig å øve på å være sammen på andre måter enn å leke. Alle hunder må øves opp til å være sosiale, og de trenger trening i å treffe andre hunder i mange ulike situasjoner. Gå gjerne tur sammen med én annen hund, hvor de går i bånd side om side. Dette er en veldig hyggelig og avslappende måte å være sammen på! Eller sitt sammen med hunden din og se på andre hunder litt på avstand.
Poenget er å få en sosial hund som ikke blir opphisset og bjeffer ved synet av andre hunder. For å få til det trenger hunden ulike typer opplevelser og erfaringer i omgang med andre hunder, ikke bare lek.
Vi overtok en gang en voksen hund som var veldig stresset, så stresset at den bjeffet og knurret på alle hunder den møtte. Den hadde ikke noen trening i å møte andre hunder, men hadde blitt løftet opp hver gang den begynte å bjeffe. Hunden lærte da raskt at andre hunder var farlige, og bjeffet bare enda mer. «Oppskriften» her for å få en trygg hund som kunne møte andre hunder på en rolig og vennlig måte, inneholder en stor porsjon tålmodighet – og sjenerøs tidshorisont. Fremgangsmåten kan være: 1) Oppsøk steder hvor det er få, eller helst kanskje ingen, andre hunder. Gå rolige turer med få forstyrrelser, og la hunden få positive opplevelser på tur uten stress av noe slag. En tur som er for lang kan også være stressende for en hund. 2) Gå tur sammen med én annen hund, hvor begge hundene går i bånd – side om side, i rolig tempo. Hvis du ikke kjenner noen med hund, så kan du forsøke å oppsøke et sted hvor hunder treffes (uten hunden din!) – se deg ut en hund du tenker kan passe i størrelse og lynne til din hund, og spørre eieren om denne kan tenke seg å gå noen turer sammen med dere. Å gå tur sammen med en annen hund er beroligende og trygt, og bygger selvtilit. 3) Gå tur hvor dere treffer noen få andre hunder, men ha god avstand til dem dere treffer. Ha så mye avstand til den andre hunden som hunden din trenger for å føle seg komfortabel. Kanskje innebærer det i starten at dere må krysse veien og gå på den andre siden? Husk å ikke stramme båndet, ikke trekke hunden inntil deg, ikke si noe – bare gå rolig. Stopp når hunden stopper, gi hunden din tid og rom. 4) Når hunden føler seg tryggere, og har fått det den behøver av øvelse til å føle seg komfortabel (igjen må du huske på å være tålmodig – dette kan ta lang tid hvis du har en veldig usikker eller stresset hund), kan dere begynne med å passere andre hunder på samme side av veien – og stoppe for å hilse på dem dere møter.
– Rasebetinget – noen hunderaser er avlet for å bjeffe/varsle:
Tenk over hvilken rase du kjøper. Hvis du har valgt en rase som er avlet frem for å varsle, eller vokte, så har hunden det i seg – og det blir urimelig å forvente at hunden ikke skal gjøre det som er naturlig for den.
Passere alltid andre i en bue!
En god vane er å alltid passere, eller nærme seg, andre i en bue – dvs. ikke gå rett mot noe. På hundespåk er dette høflig, ikke truende atferd.
På hundespråket er det provoserende å strene rett mot hverandre – og når vi går i bånd på tur langs et fortau så er det jo nesten utelukkende akkurat det vi gjør!
Gjør det gjerne til en vane å ALLTID nærme deg andre hunder i en liten (eller stor) bue – avhengig av din egen hunds behov, men se også an hunden du møter. Er det mye bjeffing involvert kan det tyde på høyt stressnivå, og buen bør kanskje være stor – så stor at hundene får den avstanden de trenger for å føle seg trygge. Og kanskje avstanden må være så stor at de ikke møtes i det hele tatt?
Hunder lærer ved assosiasjon
Hunder lærer raskt, og de lærer ved assosiasjon. Ubevisst kan vi faktisk ved vår adferd «lære» hunden at å bjeffe virker. Får hunden oppmerksomhet når den bjeffer (det spiller ingen rolle om det er positiv eller negativ oppmerksomhet), så lærer hunden at det virker å bjeffe.
Mange hunder er redde for noe, og mest sannsynlig er det fordi de har en erfaring som har lært dem at det er farlig. Hvis for eksempel hunden får kjeft hver gang den går bort til et barn, så kan hunden sitte igjen med en opplevelse av at barn er noe negativt, og kanskje farlig. Dette kan resultere i at hunden etterhvert bjeffer eller knurrer mot barn, fordi den er blitt redd for dem.
Hunder har et vellutviklet følelsesliv, og må få lov til å gi uttrykk for følelsene sine.
Det å forstå hundens språk og lære om hundens adferd, kan være en god investering for både eier og hund.
Vaino, Dobermannen vi hadde mens jeg var liten, skuer utover og holder seg oppdatert på hva som rører seg i omgivelsene. Det er en naturlig adferd for denne rasen, som er avlet frem for å passe på.
Hunder trenger mye søvn. Den skal ha egen liggeplass som er behagelig, og der skal hunden få lov til å være i fred.
Hunder trenger å kunne flytte på seg
Hunden er ikke som oss – de ligger ikke rolig i sengen sin, men flytter seg rundt. Derfor må hunden ha litt boltreplass, dvs. den må kunne bevege seg litt rundt og ha mulighet til å legge seg ned flere steder.
Selve sengen trenger ikke være kjempedyr, men egnet for hund. Det vil si at liggeplassen må være så stor at hunden kan strekke seg helt ut på alle måter som er naturlig for en hund, og så må liggeplassen være tilpasset hunden slik at den har det behagelig.
Hunden trenger et sted hvor den vet den får være helt i fred for forstyrrelser. Hundens liggeplass/seng kan med hell være dette stedet.
La hunden få sove til den våkner av seg selv, og ellers få være fri for «besøk» når den er på liggeplassen sin.
Hundens liggeplass – dette sier Mattilsynet (Statens tilsyn for dyr)
Liggeplass/hundehus
Hunden skal ha tilgang på en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass med et mykt liggeunderlag som gir tilstrekkelig beskyttelse og komfort. Hvert enkelt individ skal ha tilgang til egen liggeplass.
Med liggeplass menes plassen der hunden legger seg ned for å hvile (seng, teppe, madrass el.lign.). Liggeplassen skal være stor nok til at hunden kan ligge i naturlig stilling og underlaget skal tilpasses hundens behov.
Underlag skal være tilstrekkelig tykt og godt nok polstret til at hunden ligger komfortabelt. Det er ikke nødvendig med en spesiell hundeseng, men for en tung hunderase vil f.eks. et tynt teppe ikke være tilstrekkelig.
Koselig å ligge her når hunden selv vil – men hunden må ha en egen egnet seng i tillegg!
Hunden har plass til å bevege seg, strekke seg helt ut – og sengen er lun og myk.
Hva sier loven om bur?
Mattilsynet stiller krav til størrelse på hundens bur:
Oppholdsrom/-sted og bruk av bur
«Området hvor hunden oppholder seg skal være minst så stort at hunden med god klaring kan stå oppreist, snu seg rundt, ligge i naturlig stilling, strekke seg, endre liggestilling og regulere temperaturen ved å legge seg ned på ulike steder. Det skal også være plass til vannskål. Dette vil for mange raser utelukke bruk av «standard kjøpebur». Bruk av lukkede bur legger store begrensninger på hundens bevegelsesmuligheter og er dermed ikke egnet som primæroppholdssted.
Hunden må gjerne ha tilgang til mindre bur i oppholdsrommet, men da må den ha anledning til selv å velge om den vil ligge inni buret eller utenfor. Det betyr at døren ikke skal være stengt.»
Hunder trenger å få røre seg om natten – lukket bur om natten er ikke egnet
En hund er polyfasisk, det vil si at de ikke sover gjennom hele natten slik som mennesket – men våkner opp flere ganger i løpet av natten. Da flytter de gjerne på seg, og dette må det tilrettelegges for.
Om natten må hunden:
kunne reise seg opp og stå helt oppreist
ha anledning til å strekke seg ut i hele sin lengde
ha mulighet til å spasere littegrann rundt
kunne legge seg ned flere steder, og i ulike stillinger
ha drikkevann lett tilgjengelig
Alt for lite bur – hunden kan ikke strekke seg ut, eller flytte på seg. (Hvis dette bare er ett av flere steder hunden kan legge seg, og døren står åpen hele tiden – så kan det jo hende at hunden frivillig bruker det innimellom.)
Dette buret er stort nok til at hunden kan stå oppreist og flytte på seg, og er fint egnet til bilkjøring – men ikke stort nok til å sove i når døren er lukket.
Jeg har lett på nettet, men ikke funnet bilde av bur med hund inni som illustrerer et som er stort nok til hunden som er inni (dvs. stort nok til å sove i).
Gå inn på Mattilsynets tilsynsveileder for hund – side 7 – for å forsikre deg om at du har bur som tilfredsstiller krav til egnethet – hvis du er avhengig av å ha hunden innelåst i bur om natten.
Del gjerne seng med din gode venn om natten hvis du trives med det – hunder er sosiale sovere
Valpen ligger gjerne tett inntil søsknene sine i en bylt, og hunder trenger nærhet til familien sin. Hunder er sosiale sovere. Dette innebærer at hunden får best søvn når den ikke sover alene. Dette har å gjøre med overlevelse å gjøre, og fordi det regulerer kroppsvarmen.
Når hunden er mye ute
I tilfeller der hunden tilbringer flere timer daglig utendørs må den ha mulighet for å søke ly for vær og vind i tett hundehus eller lignende.
Dersom huset også brukes om vinteren skal det være hevet opp fra bakken og konstruert slik at det gir hunden tilstrekkelig beskyttelse, slik at den ikke fryser.
Huset skal også være konstruert slik at det er lett å holde rent.
Til slutt – en opplevelse fra i fjor sommer…
Vi sitter og prater og hygger oss i det fine været. Det gjør ingen av hundene! De er bundet slik at de ikke når bort til hverandre, men ingen slapper av for det. De fire hundene er meget oppmerksomme på hverandre. Selv om alle hundene har truffet hverandre mange ganger før, så ble det å stå i bånd på denne måten – så nære hverandre – og uten et godt sted å legge seg ned – stressende for alle hundene. Vi burde ha gitt hundene mer avstand og mer plass.
Hunder kommuniserer mye med kroppsspråk. Mange hunder hopper opp på mennesker den gjerne vil hilse på.
Det er som regel hyggeligere å hilse på en hund som er rolig og ikke hopper.
Gode vaner i hverdagen
Gode manerer hos hunden er viktig, ellers kan hunden være til sjenanse både for for dem som hunden møter på sin vei – og eier. Det er veldig ok med en hund som ikke hopper opp for å hilse. Små barn kan velte overende når hunden hopper opp, og de er ikke mange som syntes det er stas å få skitne merker på klærne sine etter møkkete hundelabber. Mange er dessuten redd for hund, og misliker det når hunder de møter hopper på dem.
For å lære hunden god oppførsel trengs god kommunikasjon mellom hund og eier.
Fremgangsmåte for å avlære hunden med å hoppe opp på folk
Hvis hunden hopper opp på deg, så reis deg rolig opp og vend den ryggen. Det er ikke nødvendig å si noe som helst, bare bruk kroppsspråk. Hunder kommuniserer i all hovedsak med kroppen i omgang med andre hunder, og forstår godt når vi bruker kroppsspråk overfor dem. Det er uhøflig å vende et menneske som snakker til oss ryggen, og det er like uhøflig på «hundsk». Når du vender ryggen til hunden når den hopper på deg, så forteller du hunden at det er uhøflig å hoppe – og at du ikke vil snakke med den når den gjør det. Så snart den slutter å hoppe kan du snu deg vennlig mot den igjen (gjerne ned på huk for å komme den i møte) og hilse videre.
Vær tålmodig – kanskje må du gjenta «øvelsen» et stort antall ganger før hunden lærer at det ikke er ok å hoppe opp på folk. Men den vil lære det, når den skjønner at det å hoppe opp slutter å virke (den får ingen reaksjon når den gjør det, og dessuten blir den avvist). Derfor må man være helt konsekvent – reise seg opp og vende hunden ryggen hver bidige gang den hopper, for så å umiddelbart fortsette å hilse med en gang hunden går ned. Det blir som en liten dans:
«Hei, så hyggelig å se deg» – ned på huk for å hilse
«Nei jeg vil ikke snakke med deg når du hopper» – reise seg rolig opp uten å si et ord, heller ikke ansiktsuttrykk, og snu ryggen til
«Ja, nå vil jeg gjerne hilse videre på deg» – ned på huk igjen når hunden går ned for å snakke mer med hunden
«Nei, når du hopper så er jeg ikke interessert» – opp og vende ryggen til hvis hunden fortsetter å hoppe
Har du en stor hund, eller det kommer en stor hund mot deg når dere er ute og går, så ville jeg jobbet litt annerledes. Ta bort muligheten, dvs. gjør noe før hunden rekker å hoppe. Forsøk å snu siden til når hunden er på vei bort til deg, og bruk en flat hånd mot hunden – det kan fungere som et stoppsignal.
Gi ikke opp – for å få resultater så må du være tålmodig og konsekvent. Dette gjelder ALLE ting man ønsker å lære en hund.
Hvis den faller tilbake til gamle uvaner, så er det ikke fordi den er sta eller uoppdragen – men alltid fordi den ikke har lært øvelsen fullt og helt. Da må du rett og slett øve mer.
Det er helt naturlig for hunder å dra i båndet, og det er flere grunner til dette. En av grunnene er at hunder som regel har et raskere tempo enn mennesket, og det resulterer gjerne i at hunden trekker. Så når trekkingen først er utløst, blir trekkingen forsterket ved at eier beveger seg forover.
Hunden fortsetter altså å trekke fordi det virker!
(Obs! Forsikre likevel alltid at hunden ikke trekker fordi den har vondt noe sted.)
En ytterligere årsak som har vært foreslått som årsak til at hunder trekker i båndet til de nesten kveler seg selv, er noe som kalles en opposisjonsrefleks. I det samme som de føler presset mot halsen eller brystpartiet, lener de seg automatisk mot det. Når opposisjonsrefleksen forsterkes gjennom avl gir det hunder som huskyer og malamuter som virkelig nyter å trekke.»
Kilde: Kulturkollisjonen mellom hund og mennneske (The Culture Clash), av Jean Donaldson (Canis forlag, 2017)
Begynn å trene fra dag én
Hunder lærer raskt at det virker å trekke, så det er viktig å øve på antitrekking helt fra starten – og ikke vente til hunden har vennet seg til å trekke. Selvsagt er det mulig å øve også etter at hunden har vennet seg til å trekke, men det tar lengre tid.
Slik kan man lære hunden å gå tur uten å trekke i båndet
Kort oppsummert er oppskriften slik:
Hver eneste gang hunden strammer båndet – så stopp rolig opp slik at hunden ikke kommer videre fremover.
Når hunden slakker båndet går du rolig videre.
Oppskriften er enkel, men kan ta tid. Så vær tålmodig! Det har ingen hensikt å bruke munn/kjefte, nykke i båndet hvis man blir irritert osv. Vær rolig, og konsekvent. Hunder lærer fort at en adferd virker – så det er helt avgjørende at man ikke faller tilbake til gamle uvaner – men fortsetter helt til det gir ønsket resultat.
Hunder tenker og reagerer annerledes enn oss, og derfor kan konsekvensene bli helt annerledes….Hunder lærer at hvis den drar nok så kommer den dit den ønsker. Med ander ord: vi følger ikke etter når hunden drar! Vi stopper.
Kilde: Hva gjør jeg når hunden drar i båndet? av Turid Rugaas (Canis Forlag, 2008)
Hvis hunden faller tilbake til gamle uvaner, så er det fordi den likevel ikke har lært øvelsen – og ikke fordi den er egen, eller grinete. Løsningen er å trene mer – være tålmodig, konsekvent og vennlig.
Venn deg (og hunden) til at båndet alltid er slakt når dere går
Det er en god vane å alltid ha slakt bånd. Når man står stille, så ha båndet slakt da også. Båndet skal «smile» hele tiden.
Hunden har slakt bånd, og god bevegelsesfrihet – det er ingen drag i båndet.
Kanskje drar du ubevisst i båndet? Forsøk å være konsekvent. Og husk å ha med en stor mengde tålmodighet. Det vil gi resultater til slutt.
Lengde på båndet
Det er ikke enkelt å ha slakt bånd hvis båndet er for kort. Er båndet under to meter så vil det sannsynligvis være stramt hele tiden – og hunden får aldri følelsen av at båndet ikke strammer. Båndet bør derfor være minst 2.5 meter langt. Skal man gå litt lenger enn bare rundt kvartalet, så er min opplevelse at 4 meter er en hensiktsmessig lengde.
Skal man gå spor i naturen er det praktisk med et langt bånd som glir gjennom buskas uten å sette seg fast – en såkalt langline på 10 meter.
Gi hunden plass (ikke trekk hunden inn til deg)
Hunder trenger litt bevegelsesrom. Trekker man hunden inntil seg når man går tur, og kanskje særlig når man møter noe (eller noen) man ikke vil hunden skal hilse på, så blir hunden låst i situasjonen – den blir fratatt muligheten til å bevege seg. Dette kan faktisk gjøre huden nervøs, eller urolig.
Hunder trenger littegrann bevegelsesrom. Ha båndet slakt, selv når den går ved siden av deg.
Her er hunden nære eier, men båndet er slakt (det «smiler») og hunden har bevegelsesrom.
Flexiline – en latent filetkniv
En flexiline vil alltid gi et drag i båndet når det ikke er i låst posisjon.
Det har skjedd mange ulykker ved bruk av flexiline. Når den runde tynne snoren er stram, blir den meget skarp. Jeg har sett folk få brennmerker og sår på bena, etter å ha blitt viklet inn i et flexibånd. Det har også hendt at flexiline har gjort stygg skade, og nærmest skåret av hud på lik linje med en filetkniv – både på hund og menneske. Jeg er derfor ikke tilhenger av å bruke flexiline.
Skal man likevel bruke Flexiline, så bruk det sammen med sele, ikke halsbånd. Ved bråstopp kan halsbånd og flexiline gi nakkeslengskade, mens selen er anatomisk og ikke vil kunne gi nakkeskade på den måten.
Selv om det er rått, vått eller kaldt ute, så trenger hunden å få komme ut. Hunder uten underull og lite pels må ha bekledning for å holde seg varm. Sørg for at passformen på bekledningen er behagelig – og funksjonell.
Les om rasen du har for å finne ut om din hund trenger klesbeskyttelse av noe slag.
Hvem trenger bekledning?
Raser med lite pels og dårlig med underull trenger bekledning. Dette gjelder uavhengig av rase og størrelse på hunden. Det er flere raser enn man kanskje skulle tro som trenger bekledning for å holde seg varm nok.
Eksempel på små raser som trenger klær: Malteser, Chihuahua, og Griffong Bruxellois.
Mellomstore og store hunder som trenger klær høst/vinter/vår (et lite utvalg): Dobermann, Whippet, Grand Danois, Beagle, og Dalmatiner.
Disse rasene greier seg fint uten klær
Det er mange raser som har tilstrekkelig med pels til å ikke fryse. Raser med mye pels og tykk underull trenger ingen bekledning.
Eksempler på raser som er godt rustet for både regn og kulde er: Norsk Elghund, Chow Chow, Kaukasisk Ovtcharka, Siberian Husky, Norsk Lundehund, Kooiker, Golden Retriever, Finsk Lapphund, Australian Shepherd, og Berner Sennen.
Hva slags bekledning trenger man?
Det fins mye bekledning til hund, og ikke alt er like funksjonelt. Og noe har dårlig kvalitet. Bekledning til hund er dyrt, så det kan lønne seg å være litt nøye med hva man ender opp med å handle.
Det er viktig at passformen er god, og at den passer til hunden. Klærne må ikke sitte for stramt, de må ikke være i veien, og de må være behagelige.
Det fins en mengde plagg på markedet, men som regel kommer man langt med:
en varm genser(ull)
et dekken som er vannavstøtende
et varmt plagg som holder kulden ute (og gjerne samtidig er vanntett, eller i hvertfall vannavvisende)
Små hunder blir lett skitne under buken, og klærne må kanskje vaskes ofte, derfor kan det være praktisk med et skift tilgjengelig – men dette kan man jo finne ut av etterhvert.
Prøv plagget på hunden før du kjøper
Det fins ingen standardstørrelse som automatisk passer en rase, så det kan lønne seg å la hunden prøve plagget før kjøp. Hvis hunden ikke kan være med til butikken for å prøve, så undersøk om butikken lar deg ta med plagget hjem for prøving.
Hunden vår likte ikke å prøve klær i butikken, men med tålmodighet og vennlighet (og noen godbiter) gikk det fint. For oss var det også en fordel å være i butikken når ingen andre kunder/hunder var tilstede – da var det mindre distraksjon og gikk både enklere og raskere.
Hunden trives kanskje ikke umiddelbart med å ha på klær, men den venner seg fint til det.
Her er vi på tur. Chico, en korthåret Chihuahua, blir nesten borte i frakken – men den veier lite, er varm og vanntett, og gir full bevegelsesfrihet.
Potene
Potene kan også trenge oppmerksomhet. Salt, sand, is og snø kan gi mye ubehag. Fett til å smøre potene med (potefett) er noe kliss, men kan være nødvendig for å beskytte potene. Lang pels innimellom potene kan forsiktig trimmes, for å hindre at det samler seg små baller av snø (eller is) inni potene.
Det fins mange ulike typer potesokker å få kjøpt. «Jegerens» selger figursydde potesokker (høyre, venstre, foran og bak), som er veldig bra – men dyre. Disse har god størrelse, dvs. de sitter godt, men er ikke vanntette. «Gresshoppa» er med skinn under, men er litt for korte og sitter ikke så godt på (må strammes ganske hardt for å få borrelåsen rundt når de er på). XXL Sport og Villmark selger en type «fjellsko» til hund, som har gummisåler med mønster i.
Merket «Gresshoppa» har god såle, men er litt vriene å få festet selv om borrelåsen ser lang ut.«Jegerens» potesokker har flott passform, men er ikke vanntette.
Vi prøvde flere typer på vår lille Chihuahua (ikke de tre ovennevnte), men alle falt av underveis. Det er ikke så lett å få sokker til å sitte på en så liten hund. Vi ga opp å finne sokker, og valgte heller å ikke være så lenge ute når det var kaldt. Når han sluttet å gå og stod og løftet på en av potene var han kald, så da snudde vi og gikk hjem. Eller kanskje gikk jeg, mens han satt inni jakken min (men det er ikke så mange raser man kan gjøre akkurat det med).
Når hunden er blitt våt
Alle hunder kan med hell tørkes når de er blitt våte, selv om det for mange er tilstrekkelig å tørke lett over med et håndkle. Valpen bør alltid tørkes godt, og husk å tørke buken. Noen raser tåler ekstra dårlig å bli våt, og trenger bli tørket helt inn til huden (f.eks. malteseren). Hårtørker kan brukes, men på lav varme – og unngå ansiktet.
Er hunden utsatt for salt, sand, gjørme o.lign. så kan dette irritere huden. Kanskje trenger din hund å få pelsen skyllet etter turen?
Glad Hund - hundetrener og blogger 